Norges tilslutning til EUs energibyrå Acer skaper bølger både i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen.

– Norge har ingen makt i Acer

I dag skal Stortinget stemme over norsk innlemmelse i EUs svært omstridte energibyrå. – Acer blir overdommer om Norge havner i europeisk energikonflikt, fastslår jussekspert.

Acer splitter venstreside, og splitter Arbeiderpartiet. Senest i går gikk tidligere nestleder Trond Giske ut i Trønder-Avisa og sa at hans råd til partiet var å si nei til EUs tredje energipakke og Acer, selv om et flertall i partiet har gått inn for et betinget ja.

Også i folket er det motstand. Protestgruppen «Stopp Acer» har i skrivende stund over 70.000 medlemmer på Facebook. Skepsisen handler blant annet om frykt for at Norge mister for mye suverenitet til EU når det gjelder norsk vannkraft og bygging av nye utenlandskabler, samt at strømprisene skal stige. Enkelte mener også saken er for teknisk krevende og lite opplyst til at Norge bør si ja nå.

Les også: Betinget Ap-ja til Acer

Ignacio Herrera Anchustegui, forsker på konkurranse- og energirett på juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, mener det er en rekke uklarheter i debatten om Acer og EUs energiunion som bør oppklares.

Han begynner ved begynnelsen.

Bildetekst: Jlkgj klgj hklh lø kløhklfh gdf  gsdfjk

Forsker Ignacio Herrera Anchustegui ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

Hva er EUs energiunion?

– EUs energiunion er egentlig en ganske ny idé fra 2015, og er knyttet til den fjerde energimarkedspakken, ikke EUs tredje energimarkedspakke som skal opp i Stortinget nå.

Hva er EUs tredje energimarkedspakke?

– Målet er å åpne for mer konkurranse i gass- og strømmarkedet i EU/EØS-området. Denne tredje energipakken som nå blir diskutert i Norge, er et sett regler som ble implementert av EU i 2009. Den innebærer to nye direktiver og tre nye forordninger. Disse skal sette rammene for hvordan salg, kjøp, transport og infrastruktur knyttet til dette felles gass- og strømmarkedet skal fungere. Norge har allerede godtatt den andre energimarkedspakken fra 2003, og dette er i hovedsak en oppdatering av reglene fra denne pakken. En del av pakken er at Norge slutter seg til Acer. I tillegg kreves det at det opprettes en nasjonal og uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME).

En grunnleggende frykt blant Acer-motstanderne er at både byrået og den nasjonale reguleringsmyndigheten REM etter hvert vil få utvidet sine fullmakter.

Les også: Stor Ap-skepsis til EUs energibyrå

Hva er Acer?

– Acer er et regulerende og koordinerende organ for dette felles energimarkedet, og har fungert siden 2011.

Hva gjør Acer?

– De skal sørge for at markedet skal forholde seg til det samme settet med regler. Acer kan komme med påbud og anbefalinger. Anbefalingene er gjerne av teknisk art, for eksempel knyttet til hvilke nettverkskoder som skal brukes for å få tilgang til et felles strømnettverk. Påbud er det mindre av. Det har vært 11 bindene påbud fra Acer siden 2011.

Hva kan Acer bestemme?

– Et påbud fra Acer kan komme om to land er uenige i en sak. For eksempel hvis to land kommer i konflikt om energiinfrastruktur som krysser deres grenser, så kan Acer bestemme hvem som skal dekke deler av kostnadene. Da blir Acer en slags overdommer. Ethvert medlemsland har representasjonen i Acer. Det er egentlig her kjernen i problemet ligger. Norge er ikke medlem av EU, og har derfor ingen makt i Acer, sier Anchustegui.

Det er likevel mye energibyrået ikke har myndighet til å gjøre per dags dato, forteller forskeren:

– Acer kan ikke bestemme om noen skal bygge en utenlandskabel eller ikke. De kan heller ikke bestemme hvem som skal eie den. De kan heller ikke si hvilke strømpriser vi skal ha. Men gjennom implementeringen av den fjerde energimarkedspakken vil Acer trolig få mer makt. De vil blant annet få mer makt når det gjelder å avgjøre konflikter mellom land.

Les også: Medlemmer strømmer til Nei til EU

Hva betyr det for Norge å implementere EUs tredje energimarkedspakke?

– Norge er et land som produserer mer energi enn vi bruker og er interessert i å selge mer elektrisitet og gass til Europa. I så måte er det grunn til å tro at Norge vil tjene på å bli tettere integrert i energimarkedet.

Hva vil skje med norsk vannkraft?

– Det går rykter om at EU vil overta makten over norsk vannkraft. Det er ikke riktig. Norsk vannkraft vil fortsatt kunne være offentlig eid.

Hva med byggingen av utenlandskabler?

– Det er ingen ting i den tredje energimarkedspakken om eierskap av kabler eller at eier og drifter av kabler ikke kan være en offentlig aktør, som for eksempel Statnett.

Hva skjer med strømprisene?

– På kort sikt skjer det ikke stort med strømprisene. På lengre sikt når import og eksport mellom flere land øker, kan det påvirke strømprisene. De kan øke eller falle, men det vet vi ikke nå.