Innenriks

Norge har et særlig ansvar

Med Donald Trump i USA, må kvinners rettigheter og reproduktive helse opp på utenriksministerens arbeidsliste, mener Venstre-leder Trine Skei Grande.

I fjor vedtok Stortinget regjeringens likestillingsmelding. Men dette er ikke nok, mener Venstre.

– Det er mange nye ting som har skjedd siden da. Med presidentskiftet i USA har ting blitt helt forandra. Vi forutsetter at alt i likestillingsmeldingen blir gjort, men kommer med noen tillegg, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

På kvinnedagen fremmer hun og Iselin Nybø et representantforslag hvor et av tiltakene er at regjeringen skal sikre at kvinners rettigheter blir en prioritert del av norsk utenrikspolitikk, samt sørge for at kvinners reproduktive helse og rettigheter er en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora og i dialogen og samarbeid med andre land.

– I går holdt utenriksminister Børge Brende sin utenrikspolitiske redegjørelse. Dette er ikke et sterkt fokus hos ham. Jeg skjønner at når han snakker om «verdier vi har kjempet fram», så snakker han også om disse tingene. Men nå er det kjempeviktig å få løftet kvinneperspektivet i all utenrikspolitikk, forklarer Skei Grande og legger til:

– At utenriksministeren ikke har mer fokus på dette, viser at det ikke står øverst på arbeidslisten hans. Det må han få.

Les også: – Ren forakt eller hat

«Gag rule»

Et av de første tiltakene Donald Trump gjorde da han ble USAs president var å stanse all bistand til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort. Bestemmelsen omtales som munnkurv-regelen (Global Gag Rule).

Dette, samt forsøk på å innskrenke kvinners rettigheter i flere europeiske land som Irland, Polen, men også i Spania og Frankrike, bekymrer Grande.

– Det er ingenting som fører til flere aborter enn en anti-abortpolitikk. Det er tre ting som fungerer for å få ned aborttallene: Tilgang til prevensjon, seksualundervisning og rettigheter til kvinner, sier Grande og legger til:

– Vi som et likestilt land har et særlig ansvar for å løfte spørsmål om kvinners rettigheter i internasjonale fora og bilaterale samtaler.

Etter Trumps «Gag rule» kom Sverige og andre europeiske land raskt på banen og tok initiativet til en giverkonferanse for å samle inn penger for å erstatte den tapte finansieringen, noe som utgjør om lag 600 millioner euro. Her hjemme var norske organisasjoner kritisk til at regjeringen kom for seint på banen. Etter press fra organisasjonene, økte regjeringen satsingen på familieplanlegging og trygge aborter med 85 millioner kroner sammenlignet med i fjor.

– Hva tenker du om at Norge ikke gikk i tydelig front på dette?

– Det var bra regjeringen kastet seg rundt og snudde i saken, sier Grande.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lønnsforskjeller

Av mer hjemlige problemstillinger, ønsker Venstre å få ned lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, og foreslår at bedrifter med mer enn 50 ansatte må offentliggjøre gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten. Ferske tall fra SSB viser en gjennomsnittlig lønn for kvinner i 2016 tilsvarte 86,1 prosent av en gjennomsnittlig lønn for menn

– Her har det ikke skjedd noen utvikling på lang tid, derfor må vi ta nye grep og gi regjeringen noen flere gode ideer, sier Grande.

Les også: Kvinneseirene som gir håp

2-delt foreldreperm

Venstre vil også be regjeringen om å evaluere foreldrepermisjonsordningen.

– Når det skjer endringer i reglene, skjer det endringer i handlingsmønsteret. Det er interessant å se om det bare skyldes regler eller også strukturer, sier Grande.

I slutten av måneden blir det en diskusjon om foreldrepermisjonen på Venstres landsmøte. Et flertall går inn for en tredeling av permisjonen, mens et mindretall, som Grande selv er en del av, vil ha en todeling av ordningen.

– Idealet bør være idealet, så bør vi heller være dyktigere til å lage unntak og være mer raus på dem. Vi må ha et likestilt utgangspunkt, sier Grande.

Mer fra Dagsavisen