Innenriks

«Norge frelst og fritt»

Dette skrev Arbeiderbladet på lederplass i den første avisen som ble gitt ut etter frigjøringen den 8. mai 1945.

14. mai kom den historiske avisen ut. Utgaven er trykket opp på nytt og følger med dagens papirutgave av Dagsavisen, Dagsavisen Fremtiden, Dagsavisen Moss Dagblad og Rogalands Avis. Du kan også kjøpe den digitalt her.

Her er lederen i Arbeiderbladet den 14. mai 1945:

"Krigen er endt. Tyskland er slått. De forente nasjoner har seiret. Trellbundne folk får friheten tilbake. Det er fred. Budskapet har gått som en lovsang over verden.

Med Tysklands kapitulasjon er det nazistiske åk fjernet også fra vårt land. Nasjonal Samling eksisterer kke lenger. Quislings "ministerium" er styrtet og forræderne venter sin dom.

Norge er blitt en rettsstat igjen. De lovlige norske myndigheter overtar styret, og gjenreisningsarbeidet begynner på folkestyrets grunn. Et nytt avsnitt i vårt folks historie er dermed innledet.

Etter å ha gjennomlevd de 5 svarte år, er det som å komme inn i en ny tilværelse, når vi nå møtes som frie borgere med talerett, foreningsrett og trykkefrihet. Det går en bølge av glede over hele landet. Det er som å komme ut i solen og dagen etter års opphold i mørkt fengsel. Flaggene vaier. Norge er smykket til fest. En skjønnere vår har vi ikke opplevd noen gang.

Fred og frihet. Ordene rommer en hel verden av lykke. Etter års lidelser, spenning og usikkerhet kan vi nå la gleden helt fylle vårt sinn.

Men også Norge har måttet bringe store ofre. Friheten er ikke kommet til oss som en gavepakke med posten. Mange har måttet gi sitt liv for landet og dets frihetskamp. Først de som falt under krigen i Norge og som var med i det direkte militære forsvar da tyskerne trengte seg inn. Seinere de som nazistene har myrdet eller pint ihjel, og sist men ikke minst de mange norske sjøfolk og soldater som falt på sin post utenfor landets grenser.

De vil få sine navn risset inn i historien. Vi verner deres minne og sier takk for deres innsats og dåd.

Vår takk går videre til dem hjemme og ute som har ledet Norges kamp mot fremmedåket, og til alle trofaste, modige og viljesterke menn og kvinner som stod på de utsatte postene. Etter noen tids vakling lyktes det å skape en trygg og sikker hjemmefront, og det vil skrives mange strålende kapitler i Norgeshistorien om det mot og den varme offervilje som bar det norske arbeid fram gjennom trengslene.

Tusener av landsmenn er pint og plaget, tusener er kastet i fengsel, tusener har måttet flykte over grensen. Men det lyktes ikke å knekke den norske fronten med vold og terror. Folkeånden lot seg ikke kue, den slo kraftigere skudd i trengslenes år enn noensinne før.

Tvers over partigrensene førte hjemmefronten sin kamp. Vi førte den som nordmenn, og det ble ikke spurt om politisk farge, det spurtes bare om norsk sinnelag, norsk rett og viljen til å sette noe inn for friheten. Det var dette som ble samlingsmerket, og nå hilser vi samlingsmerket som det frie Norges flagg på seierens dag.

Det har vært svikt på enkelte hold, men i forhold til det store oppbud av enige og faste viljer, er de frafalne bare en liten del. Norge har ført sin kamp med ære og kan være stolt av sin innsats.

No skal vi ta fatt å fredens gjerning. De krefter som frihetskampen har utløst skal føres over til byggende arbeid under fredens kår. 1905 formet slagordet: en ny arbeidsdag. Dette høver enda bedre i dag, og mottoet for denne nye arbeidsdagen skal være: et bedre Norge med arbeid og gode kår for alle.

Vi vil møte vansker i den første tiden. Krigen har slått så mye istykker at det vil ta tid før vi kommer helt på fote. Om det blir savn og knapphet i den første tid i forhold til forholdene før krigen, så kan vi bære det. Men det vil bli sørget for at fordelingen skjer rettferdig. No skal det ikke være noen svartebørs lenger. Det vil i stor utstrekning bero på vårt eget arbeid, loyalitet og disiplin om overgangstidenes vansker skal bli av kortere eller lenger varighet.

Norge er en rettsstat, og rettssikkerheten skal gjenopprettes. Deri ligger at ingen skal felles uten etter lov og dom. Dette gjelder også dem som har gjort seg skyldig i svik og landskadelig opptreden. Dermed er ikke sagt at de skal få en mild behandling. De må svare for sine gjerninger og ta straffen - og den blir hård - men det er domstolenes sak å avsi dommen.

Dette må vi holde fast ved. Vel er det så at mange med god grunn føler at de personlig har mye å hevne, men en tjener landet og sin egen sak best ved å vise beherskelse. Ingen må ta seg selv til rette, for ingen enkelt kan tre i domstolenes sted.

Det skal sies til publikums ros at det har vist en eksemplarisk holdning og fulgt hjemmeledelsens paroler. La oss fortsette med det.

Verdig og fast har vi ført vår kamp i krigens lange år. Med den samme fasthet og verdighet møter vi de krav freden stiller til hver enkelt.

Med lov skal landet bygges."

Mer fra Dagsavisen