Leder for Offshoredykkerunionen, Henning Haug, etter at det er klart at pionerdykkerne har vunnet over Staten i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Nordsjødykkerne fikk delvis medhold

MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN: Etter seieren i Strasbourg-domstolen, satser pionerdykkerne i Nordsjøen på at staten nå er klar til å inngå et forlik om erstatningsutbetalinger til skadde dykkere.

– Alternativet kan bli over 200 individuelle erstatningssaker i rettssystemet, sier Henning Haug, leder av Offshore Dykker Unionen, til NTB.

Han forteller at ODU i sommer arbeidet mot samtlige politiske partier på Stortinget for i forkant av dommen å få lagt grunnlaget for et frivillig erstatningsforlik mellom staten og dykkerne.

– Men Arbeiderpartiet og Høyre sa nei. De øvrige partiene var mer positive, sier han.

Viktig for europeisk arbeidsliv

Regjeringsadvokaten ønsket torsdag ikke å kommentere dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, der pionerdykkerne fikk medhold på et punkt som kan få prinsipiell betydning ikke bare for norsk, men europeisk arbeidsliv. Punktet gjelder artikkel åtte i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Artikkelen innebærer, i kortversjon, at staten har plikt til å sikre borgernes helse og liv når det oppstår fare.

– Og pionerdykkerne i Nordsjøen var fra 1965 ifølge EMD-dommen i et risikoområde der liv og helse var utsatt, sier advokat Erik Johnsrud, som har jobbet med saken for dykkerne gjennom alle norske rettsinstanser.

En halv time før

Det var den samme Johnsrud som torsdag formiddag – en halv time før dommen ble offentliggjort – kunne overbringe gladnyheten til seks av dykkerne som satt og ventet på EMD-dommen.

– Johnsrud skinte som en sol da han kom ut til oss og fortalte at vi hadde vunnet en full seier. Da hadde han bare rukket å skumlese dommen, forteller pionerdykker Per A. Jakobsen (57) til NTB.

Han har 16 år bak seg som dykker i Nordsjøen og har sittet i styret i ODU helt siden organisasjonen ble dannet i 2004.

– Full informasjon

Dommen innebærer at dykkerne hadde rett til å få full informasjon om faremomentene ved dykkingen de deltok i. Art 8 setter et klart forbud dersom dykkerne arbeidet i et miljø der de, uten å vite det, var eksponert for betydelig forurensning og helseskadelige stoffer.

«Selv om det hadde vært en manglende vitenskapelig enighet om de langsiktige effektene av trykkfallssyke, fikk dykkerselskapene lov til å hemmeligholde sine dykketabeller bare for å ha en konkurransefordel i forhold til andre selskaper», påpeker domstolen.

Den konkluderer med at dykkerne dermed ble nektet adgang til viktig informasjon om rask dekompresjon og om de konsekvensene det kunne få for deres helse og sikkerhet. De var derfor ikke i stand til fullt ut å kunne vurdere risikoen og gi sitt informerte samtykke, heter det videre.

Dommen innebærer også at dykkerne vil få 8.000 euro, eller 67.000 kroner, i oppreisning for såkalt ikke økonomisk skade. I tillegg får de dekket alle sakskostnader, som utgjør 340.000 euro – 2,8 millioner kroner – samlet for de sju dykkerne.

– Vi betrakter det som en full seier. Det er selvsagt ikke alle punkter vi har vunnet fram på, men det viktigste punktet er at dykkerne ikke har fått informasjon om faren ved dykkingen, sier Eyvind Mossige som er juridisk leder i LO-forbundet Industri Energi til NRK.

Hvorvidt staten er klar til å inngå forhandlinger om et erstatningsforlik, vil ventelig bli avklart raskt.

– Staten har oppført seg litt skammelig, sier ODU-leder Henning Haug til NTB.

Han forventer at staten vil gå inn i forhandlinger med sikte på en hurtig avklaring.

– Et pakketilbud kan være ett alternativ, sier advokat og juridisk leder i Industri Energi, Eyvind Mossige, til NTB.

Formelt har staten mulighet til å anke saken, men ingen av dykkernes advokater tror Regjeringsadvokaten vil gjøre det. (NTB)

 

Eriksson vil gi nordsjødykkerne oppreisning

Regjeringen kommer til å betale nordsjødykkerne en oppreisning på 8.000 euro slik Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har bestemt.

Bibiana Piene

Torsdagens dom kommer ikke til å bli anket, opplyser arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) til NTB.

– Staten har et moralsk ansvar overfor pionerdykkerne i Nordsjøen, sier han.

Dermed vil om lag 220 tidligere nordsjødykkere få utbetalt oppreisningen på rundt 67.000 kroner som Menneskerettighetsdomstolen fastslo i sin kjennelse torsdag.

– Vi tar dommen til etterretning, noe som betyr at nordsjødykkerne vil få innfridd de 8.000 euro i oppreisning. Dette kommer i tillegg til de 600 millionene som staten har gitt i kompensasjon til 260 nordsjødykkere tidligere, sier Eriksson.

Langt fra krav

Beløpet, som i snitt utgjør 2,3 millioner kroner per dykker, er likevel langt fra beløpene mange av dykkernes mener de har krav på i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Eriksson ville ikke torsdag si om han er villig til å komme dykkerne i møte.

– Dette er en stor og viktig sak for dem den angår. Men jeg ber om respekt og forståelse for at regjeringen nå får tid til å diskutere hvordan man på en rask og god måte håndterer den videre prosessen, sier han.

Norge ble felt i Strasbourg for å ha brutt artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen, som omhandler statens plikt til å beskytte borgernes liv og helse.

Slag

I over ti år har nordsjødykkerne kjempet for at staten skal erkjenne sin del av ansvaret for at de gjennomførte helseskadelig dykking på 1970- og 1980-tallet. Eriksson innrømmer at dommen i Strasbourg er et slag mot regjeringen.

– Det er aldri ønskelig å få en dom mot seg. Men samtidig har dette vært en stor og viktig sak som har pågått over lang tid. Dommen slår også fast at staten ikke har et juridisk ansvar, men at man burde ha gitt mer informasjon, sier Eriksson.

– Nordsjødykkerne har arbeidet mot samtlige partier på Stortinget for å få dem med på et frivillig erstatningsforlik. Arbeiderpartiet og Høyre sa nei. Kommer du nå til å prøve å overtale dine regjeringskolleger til å inngå et forlik?

– Nå må vi først få mulighet til å sette oss inn i dommen, sier Eriksson. (NTB)

 

– Stolte over å ha vunnet over staten

Leder Henning Haug i Offshore Dykker Unionen sier han er stolt over å ha beseiret en stat støttet ev en mektig bransje. Torsdag ble nordsjødykkerne tilkjent erstatning.

Fredrik Ljone Holst

Etter at dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ble kjent, holdt Unionen pressekonferanse i Folkets Hus i Oslo. For Haug var det aldri tvil at saken måtte gå videre etter at dykkerne ikke nådde fram i det norske rettsvesenet.

– Vi synes dommen og grunnlaget fra Høyesterett ikke hang på greip og skjønte at vi måtte anke til EMD, sier dykkerlederen.

Takket støttespillere

– Vi har seiret mot en stat støttet av en mektig bransje. Det er stort for oss dykkere, legger han til.

Samtidig sier Haug at det er et skår i gleden at mange har gått bort mens kampen for erstatning har pågått og at de derfor ikke fikk oppleve at de vant til slutt.

Haug takket de mange som har støttet nordsjødykkerne i de årene de har slåss for å få erstatning, blant annet advokatene som har ført saken.

– Jeg overlater det juridiske til dem. Jeg vet at vi har vunnet, og det er nok for meg, sa han før han overlot ordet til advokat Katrine Hellum-Lilleengen.

– Plikter å beskytte liv og helse

Advokaten påpekte at Norge er felt for å ha brutt artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen.

– Den går på statens plikt til å beskytte borgernes liv og helse. Vi har anført at pionerdykkerne fra 1965 og fremover så absolutt befant seg i en situasjon med risiko for liv og helse og at dette skjerpet statens plikt til å sette i verk sikringstiltak.

Hellum-Lilleengen sier EMD har bitt seg spesielt merke i de såkalte dekompresjonstabellene som angir hvor raskt dykkerne kan stige opp etter et dykk.

– Det mest essensielle for trygge dykk er riktig dekompresjon, men disse tabellene ble behandlet som privat konfidensielle informasjon av selskapene, forklarer hun.

Enkelt forklart ville raskere oppstigning bidra til at et selskap kunne gi en lavere pris på anbud og dermed vinne kontrakter.

– Selskapene holdt denne informasjonen tett til brystet fordi det ga en konkurransefordel, forklarte advokaten og understreker at det kunne få helsekonsekvenser for dykkerne dersom tabellene ble brukt feil. (NTB)