Allerede neste uke kan det bli avklart om Jens Stoltenberg (Ap) blir ny NATO-sjef. Etter det Dagsavisen erfarer vil Stoltenberg takke ja til jobben om han blir tilbudt den. Han vil da gå inn i rekken av mange nordmenn som har, og har hatt toppverv i utlandet.

En opptelling Dagsavisen har gjort viser at minst 15 nordmenn i dag bekler ledende stillinger i internasjonale organisasjoner.

For et lite land som Norge er det viktig at større land spiller etter spillereglene, sier seniorforsker Halvard Leira ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- I tillegg er det en sterk ideologisk dimensjon i det. Norge har alltid følt en plikt til å gå ut og gjøre verden til et bedre sted, sier han.

Lang historie

Ap-mannen Trygve Lie fra Groruddalen var den første generalsekretæren i FN. Han blir av mange trukket fram som Norges viktigste internasjonale politiker gjennom tidene.

Men også før FN-systemet kom i gang så nordmenn ut over landegrensene, forteller Leira. Fra 1909 var den norske akademikeren Christian Lous Lange generalsekretær i den interparlamentariske union, et arbeid han ble tildelt Nobels fredspris for i 1921.

Mange nordmenn var også aktive i Folkeforbundet. Fra 1998 til 2003 var tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland generalsekretær for Verdens helseorganisasjon, og Jan Egeland har vært visegeneralsekretær i FN.

- Viktig for innenriks

UD jobber aktivt med å rekruttere nordmenn til stillinger på mange nivåer i internasjonale organisasjoner. Utenriksminister Børge Brende viser til at erfaring fra internasjonalt arbeid er avgjørende for senere å kunne komme i betrakting til toppstillinger.

- Utenrikspolitikk er blitt viktigere for innenrikspolitikken. Internasjonale organisasjoner spiller derfor også en mer sentral rolle i dag enn tidligere. Jeg mener det er viktig for Norge å rekruttere dyktige norske ledere til internasjonale toppstillinger, sier Brende til Dagsavisen.

Fred og likestilling

Tidligere utviklingsminister Erik Solheim leder i dag OECDs utviklingskomité. Han mener Norge er svært godt representert i ledende stillinger i internasjonale organisasjoner, i forhold til innbyggertall. Til sammenligning har store og viktige land som India og Kina, få internasjonale topposisjoner.

- Vi har penger, et dyktig embetsverk, og sterke frivillige organisasjoner, som gjør at vi blir en åpenbar ressurs internasjonalt, mener han.

Et av områdene han peker på er «fred og fredsmegling», der han mener Norge har «mer kompetanse enn noe annet lite eller mellomstort land.» I tillegg trekker han fram det norske lederskapet i globale initiativer som regnskogsprogrammet og arbeidet mot klasevåpen og landminer.

- Ingenting kan gjøres alene, men vi har spilt en lederrolle. Til å ha fem millioner innbyggere har vi hatt en stor evne til å påvirke det internasjonale samfunnet, sier han.

Kristin Hetle har vært i FN-systemet i ni år og er i dag direktør i FN Women, der hun jobber med samfunnskontakt. Hun mener Norge har mye å bidra med internasjonalt.

- Spesielt på mitt felt, likestilling og kvinners rettigheter. Her kan Norge med rak rygg hevde å være et foregangsland og bidra med erfaring og kunnskap inn i internasjonale systemer. Vi har et godt rykte på dette feltet og sees på både med beundring og misunnelse, sier hun.

Blandet rykte

I forbindelse med hundreårs-jubileet for unionsoppløsningen ble det gjort en stor omdømmeundersøkelse om Norge. Bortsett fra noen minner om snø, fjell og fjorder, var det lite mannen på utenlandske gater visste om oss. For Norge som internasjonal aktør, er det imidlertid de politiske elitenes oppfatning av oss som er viktig, tror Leira.

- Mange vil anerkjenne at Norge har gjort mye, er til stede mange steder og ikke minst at vi har utrolig mye penger. Men så er det nok noen som lurer på hvorfor vi ikke er med i EU og spiller en rolle der. Det er også en del som reagerer på at vi har i overkant store tanker om oss selv, sier han.

Erik Solheim tror en blanding av enkeltpolitikeres innsats, som Gro Harlem Brundtland, og engasjementet for miljø, utvikling og fredsmegling har bidratt til respekt på den internasjonale arena. Han tror imidlertid oljeformuen reiser kritiske spørsmål.

- Mange lurer på om vi bruker vår ufattelige oljeformue til verdens beste. Det er nok en ubehagelig følelse hos en del om at vi er en ufyselig rik blanding av Onkel Skrue og fetter Anton. Fordi vi har vært så heldige så stilles det også store krav til oss, sier han.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

Kan avklares snart

Jens Stoltenberg kan være klar som NATO-sjef allerede til uka.

Denne uka ble det kjent at Ap-leder Jens Stoltenberg er aktuell som ny generalsekretær i NATO.

En formell utnevnelse skjer av NATOs råd, som består av ambassadørene, eller av et ministermøte mellom landene der enten regjeringssjef, utenriksminister eller forsvarsministeren møtes. For at Stoltenberg skal få jobben, må imidlertid alle 28 land være enige. Derfor puster ikke Stoltenberg lettet ut ennå: det finnes mange eksempler på at det opprinnelige valget har blitt vraket grunnet en uforutsett hendelse i siste runde.

Men han har en toneangivende heiagjeng på laget. Dagsavisen har fått bekreftet fra kilder rundt Stoltenberg at den amerikanske presidenten Barack Obama initierte arbeidet med å få den tidligere norske statsministeren til Brussel. Han har fått Tysklands forbundskansler Angela Merkel med på laget, og de to driver nå aktiv kampanje internt i alliansen for å få med seg de andre medlemslandene på utnevnelsen av Stoltenberg. Samtalene rundt Stoltenbergs kandidatur skal ha startet i vinter. Også statsminister Erna Solberg og det norske utenriksdepartementet jobber nå for Stoltenberg.