Bolig har blitt en luksusartikkel av de sjeldne i Norge, men samtidig noe alle må ha. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Nordmenn på gjeldstoppen

Norske husholdninger er på gjeldstoppen blant OECD-landene, og det har farlig høye boligpriser skylden for.

Totalt er hele 8 av 10 norske husholdninger gjeldstynget, mot om lag halvparten i hele OECD. I Italia er «gjeldsplagen» minst, der er om lag hver fjerde husholdning omfattet av den.

LES OGSÅ: Rekordhøy ulikhet i OECD

– Truer økonomien

Også dette går fram av den nye omfattende rapporten om økonomisk ulikhet, «In it together: Why less inequality benefits all», som ble lagt fram av OECD i går. Her blir husholdningenes gjeldsproblemer satt i direkte sammenheng med veksten i boligprisene.

– I Norge økte boligprisene reelt sett med om lag 85 prosent mellom 2000 og midten av 2013, og husholdningenes samlede gjeld er nå på 200 prosent av disponibel inntekt, påpekes det i rapporten.

Denne utviklingen innebærer en risiko for norsk økonomi. Ved et fall i boligprisene kan mange husholdninger få problemer, noe som igjen kan få negative ringvirkninger for hele det økonomiske systemet, advares det.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Aldri så høyt som nå

Finanstilsynet har ikke rukket å sette seg nærmere inn i den nye rapporten, og ønsker derfor ikke å kommentere den. Men uavhengig av den er Finanstilsynet bekymret for «gjeldsoppbyggingen i husholdningene», får Dagsavisen opplyst.

– Gjeldsnivået i Norge er høyt sett i forhold til verdiskapningen, og det har aldri vært høyere enn nå, heter det i «Finansielt utsyn 2015», som Finanstilsynet la fram i slutten av april.

– Særlig husholdningenes gjeld har vokst mye relativt til inntektene. Samtidig har boligprisene steget kraftig. Etter en kort periode med utflating i 2013, har boligprisene igjen skutt fart, heter det videre der.

– Fortsatt gjeldsvekst

Dette er faktorene som har ført til at husholdningene er blitt stadig mer nedtynget i gjeld, ifølge Finanstilsynet:

  • Lav rente
  • Lav boligbeskatning
  • Lav arbeidsledighet
  • Høy realinntektsvekst
  • Tilflytting til sentrale områder
  • Sterk konkurranse i boliglånsmarkedet med lett tilgang på kreditt

Når det gjelder konkurransen om lånekundene, blir det stadig skjerpet. Det ikke mer enn en halvannen uke siden Skandiabanken varslet at den ville kutte boliglånsrenten med 0,2 prosent for alle sine kunder.

Selv om fallet i oljeprisene kan få «store, negative virkninger på norsk økonomi» hvis prisfallet blir «markant og varig», frykter Finanstilsynet likevel fortsatt gjeldsvekst i husholdningene.

– Det er en fare for at utsiktene til en langvarig lav rente og lett tilgang på kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser likevel vedvarer, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i Finansielt utsyn 2015.

– Det vil øke husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. En slik utvikling er ikke bærekraftig. Risikoen for et senere kraftig tilbakeslag og finansiell ustabilitet, vil i så fall øke, tilføyer han advarende.

LES OGSÅ: OECD: Likere fordeling gir større vekst

Gedigen prisvekst

Ett eksempel på at boligkjøperne ikke har latt seg skremme selv om en del piler har begynt å peke nedover, fikk vi onsdag. Da ble det kjent at SV-leder Audun Lysbakken hadde solgt sin leilighet på 120 kvadratmeter i Gamlebyen i Oslo for 6,55 millioner kroner, hele 1,6 millioner over prisantydning. Det gir en kvadratmeterpris på 54.583 kroner.

Lysbakken kjøpte denne leiligheten i august 2010 for 3,69 millioner kroner. Han betalte dermed «bare» 30.750 kroner per kvadratmeter, for snaut fem år siden.

LES OGSÅ: Norske kvinner best på å kose seg