Innenriks

Nordmenn ønsker seg ingenting til jul

ØNSKELISTEN: «Hva står øverst på ønskelisten til jul?» spurte Oslo Handelsstands Forening. «Ingenting» og «vet ikke» var de vanligste svarene.

Inne på Ark Bokhandel konkurrerer nisser og glitrende isbjørner om plassen med rad på rad med gavemuligheter: Bøker. Spill. Pynteting. Ingenting kan friste Ane Røed, som er lei av at gaveoverrekkelsene i jula blir «transaksjonsaktige» og at man gir av plikt.

- Jeg har alt jeg trenger, sier hun.

Tomme lister

Det er flere enn Røed som har tomme ønskelister. I en landsomfattende undersøkelse som markedsanalyseinstituttet YouGov nylig gjennomførte for Oslo Handelsstandsforening, svarte cirka åtte prosent at de ikke ønsker seg noe til jul i år.

Sju prosent var usikre på hva de ønsker seg. Først på tredjeplass finner vi et konkret gaveønske - cirka fem prosent svarte nemlig «reise».

Jo eldre personene er, desto hyppigere svarer de at de ikke ønsker seg noe. Røed liker å kjøpe tingene hun trenger selv og heller gi en overraskende gave på en annen tid av året, en gave som betyr noe.

- Med de nærmeste har vi avtalt at hvis det ikke er noe spesielt, blir det ikke noen gave til jul, sier hun.

Gaver og ting

Filosof Einar Øverenget har en annen vinkling på gavespørsmålet.

- Vi må ikke blande sammen gaver og ting. En gave er en måte å bli sett og anerkjent på av andre mennesker, sier han.

Han mener at gaver inviterer oss til å reflektere over relasjonene til andre mennesker og at gavene kan bekrefte relasjoner på de riktige nivåene.

- Hvis en mann gir sin kvinnelige kollega en gullring, blir det fort litt gæernt. Men hvis han gir en flaske vin eller en bok, fordi han vet hun er glad i vin eller tror den boken vil passe henne, blir det mer riktig.

Gaverisikoen

At folk sier de ikke vet hva de ønsker seg, istedenfor å si «ingenting», synes han er mye bedre.

– Da er man åpen for å bli overrasket.

På Maschmanns matmarked i Oslo har tre personer intet problem med å si hva de ønsker seg.

– Kaffeservise, sier Charlotte Bakken.

– Oppvaskmaskin, sier Tord Karlstrøm.

– Reiser, opplevelser og barnevakt, sier Lars Lundamo.

De er enige i at foreldregenerasjonen deres gjerne svarer «ingenting» på spørsmål om ønsker.

At det er særlig eldre mennesker som sier de ikke ønsker seg noe, tror Einar Øverenget er for å signalisere at de har alle tingene de trenger, ikke på grunn av mindre materialisme.

– De har levd i en verden der velferd er å få dekket alle materielle behov, og får man det, trenger man ikke mer. Men det gjør de, mener han.

Han foreslår heller å si: Jeg vil ikke du skal kjøpe så dyr gave til meg.

Øverenget er selv blant dem som har problemer med å finne ut av hva han ønsker seg til jul.

– Jeg sier: Det får du finne ut av. Da må de tenke på meg, sier han. (NTB tema)

Mer fra Dagsavisen