I går møttes rundt 1.500 tidligere og nåværende AUF-ere for å minnes de 69 menneskelivene som gikk tapt 22. juli i fjor. Ofrene ble hedret med sang, taler, jubel og stillhet. FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN/NTB SCANPIX

- Noe så tragisk kan føre til noe godt

I går la Randi Johansen Perreau ned én bukett på Utøya for sønnen som ble drept og én for han som kom hjem. Ett år etter terroren ble ofrene minnet med både stillhet og smil på Utøya.

- Dagen har vært god, voldsom, trist, men også verdig. Det var godt å være på Utøya og oppleve den så vakker, badet i sol. Vi fikk servert vær for framtida, sier Randi Johansen Perreau til Dagsavisen.

22. juli i fjor hadde hun to sønner på AUF-ernes sommerleir. Én av dem kom aldri hjem. I går var hun tilbake på øya sammen med yngstesønnen Sebastian blant andre AUF-ere, pårørende og politikere for å markere at ett år er gått siden den mørke julifredagen.

 

Jubel og ros

AUF-erne var i går på ny samlet i gressbakken på Utøya for å hedre sine falne kamerater med arbeidersanger, taler, jubel og ett minutts stillhet. Statsminister Jens Stoltenberg, AUF-leder Eskil Pedersen, Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og flere profilerte Arbeiderparti-politikere var blant de rundt 1.500 oppmøtte.

I sin tale fullroste Thorning-Schmidt statsministerkollega Stoltenbergs innsats.

- Du skapte kjærlighet og samhold i stedet for hat og hevn. Og med dette budskap viste du deg som et forbilde for statsledere i mange av verdens land. Du er stolt av Norge, Jens, men Norge kan også være stolt av deg, sa hun.

 

Hjerter i stillhet

Tidligere på dagen samlet etterlatte seg på teltplassen på øya.

- Vi stod i en stor sirkel. Det ble sluppet to store hjerteformede ballonger med ulike ord som etterlatte hadde skrevet på papirlapper. Så var vi stille helt til vi ikke så ballongene lenger. Vi la ned blomster, lys og ord der Christopher ble drept, og vi la ned en bukett for Sebastian som kom hjem med båten Reiulf, forteller Perreau.

Sist hun så Utøya var den full av politi, regn og mennesker hun ikke kjente. De gikk i en trykket taushet, mens tjenestemenn pekte ut plassen der deres kjære mistet livet. I går var stemningen annerledes, forteller Perreau. Sola strålte i timevis, og fremmede ansikter har blitt til venner gjennom ett år med etterlattesamlinger.

- Vi har lært om sorgarbeid, hva som er normalt, det å skille mellom traume og sorg, og vi har lært å finne strategier for å mestre hverdagen. Vi har fått forkunnskap om rettssaken og vi har snakket om ettårsmarkeringen.

Torsdag til lørdag møttes de etterlatte til en foreløpig siste samling.

- Vi etterlatte ønsker og håper at vi kan få midler til i alle fall én samling til. Det er veldig viktig for oss, sier Perreau.

- Hvordan har det vært å møte andre Utøya-pårørende?

- Første gang kjente jeg at det snudde seg rundt som en tørketrommel inni meg. Det gikk opp for meg at alle disse menneskene er i samme situasjon som meg. Det var veldig sterkt, jeg fikk et dragsug, som å havne i en malstrøm det er umulig å komme ut av. Nå tenker jeg at den absurde hendelsen har brakt oss sammen. Jeg har blitt nær venn med mennesker jeg aldri ellers ville ha møtt. Noe så tragisk kan føre til noe godt.

 

Hverdagsglede

- Føles 22. juli lenge siden?

- Det er både langt og nært. Det er kort tid når jeg tenker på at Christopher er drept og at jeg aldri skal se han igjen ... Spesielt på årsdagen. Forhåpentligvis kan sorgen få gå mer ved siden av meg i stedet for å være altoppslukende, men det kommer aldri til å bli slutt på sorgen over å miste det kjæreste jeg har. Det mest paradoksale i vårt tilfelle, er å finne balansen mellom det store tapet og den ekstreme gleden over å få et barn hjem. Vi har vært heldige.

- Hva tenker du om tida framover?

- Per i dag går jeg ett og ett skritt, og passer på å gripe hverdagen når jeg kan og finne noe å glede meg over. Jeg synger, og for ikke lenge siden holdt jeg en konsert. Det gjør at jeg har noe viktig å holde meg fast i som gir glede og energi til et knust hjerte.