Innenriks

Ni av ti vil ha tannhelse inn i det offentlige helsetilbudet

Mange er villige til å betale mer skatt for at det offentlige skal dekke også tannhelse.

Av Helge Rønning Birkelund, FriFagbevegelse

Det viser en opinionsundersøkelse som er utført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen.

Av et representativt utvalg av 1.003 spurte, svarer hele 89 prosent ja på et konkret spørsmål om tannhelse bør bli en del av helsetilbudet på lik linje med andre helsetjenester.

Bare seks prosent sier nei, mens seks prosent svarer vet ikke.

Mens 91 prosent av kvinnene svarer ja på dette spørsmålet, er ja-andelen 86 hos menn. Jo eldre mann blir, jo større er ja-gruppen. Og ja-andelen er jevnt fordelt over hele den politiske linja.

Størst utslag er det hos velgerne til Arbeiderpartiet og Rødt, med 94,4 prosent. Hos Høyres velgere er ja-andelen nede i 83 prosent.

Les også: Irenes datter ble kalt «kanin» på skolen. Løsningen kostet duyrt.

Betale mer skatt

Halvparten av landets befolkning er også i ganske eller svært stor grad villig til å betale mer skatt for at tannhelse helt eller delvis blir dekket av det offentlige.

Bare 24 prosent svarer det motsatte – det vil si at de i ganske eller i svært liten grad er villige til å betale mer i skatt for at tannhelse helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.

Arbeiderpartiets tannhelsepolitiske talsperson, Tellef Inge Mørland, mener denne undersøkelsen igjen bekrefter at folk er opptatt av å tette dette hullet.

– Tannhelse er et av velferdsstatens største hull. Det er et klart signal om at vi trenger en større satsing på tannhelse. For meg er det et paradoks at tennene blir behandlet helt annerledes enn resten av kroppen av det offentlige. Når den blå-blå regjeringen i tillegg har kuttet i satsingen på tannhelse med nærmere 400 millioner i løpet av sine fem år, går dette dessverre også i feil retning, sier Mørland til FriFagbevegelse.

– Å sikre at alle har råd til nødvendig tannbehandling, har vært et forsømt politisk felt. Arbeiderpartiet har gjort noe med dette, og vi har foreslått flere tiltak i høst. Blant annet at det må settes pristak på tannbehandling under refusjonsordningene. Det vil særlig bety mye for dem med dårlig økonomi. Min kollega fra Høyre, Sveinung Stensland, har tidligere i år sagt han også vil ha på plass en avtale for å regulere prisene, hvilket helseminister Bent Høie blankt avslo. Men nå får Stortinget en ny mulighet til å skaffe flertall for dette ved å støtte Aps forlag, sier Mørland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Foten, men ikke tanna

SV-leder Audun Lysbakken er klar i sin tale.

– Dette viser godt hvorfor det er underlig at man får dekket behandlingen av en knekt fot, men at tannskaden kan bli et økonomisk mareritt. Det er helt klart at tennene må regnes som en del av kroppen. SV har foreslått penger til dette i vårt alternative budsjett hvert år, men blir stemt ned. Dette vil koste penger, men vi får ikke rettferdige helsetjenester før vi får gjort noe med dette hullet i helsevesenet, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

– I tillegg må penger vi bruker på tannhelse gå til behandling og ikke fortjeneste. Derfor kan veien å gå være at vi får flere over i den offentlige tannhelsen og bruker mindre på refusjoner til tannleger som tar ut til dels store mellomlegg, legger han til.

Også Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det gir et stort hull i velferdssamfunnet at tennene ikke behandles som en del av kroppen.

– Tenner er i aller høyeste grad en del av kroppen. Dette skaper et urettferdig klasseskille innen tannhelsen fordi det er opp til tykkelsen på lommeboka om du skal ha god tannhelse eller ikke, sier Bjørnar Moxnes.

Han er glad for at et så overveldende flertall er enig med partiet om at dette hullet må tettes.

– Det er viktig for mange, også for Rødt, poengterer Moxnes.

– Har god tannhelse

Sveinung Stensland, stortingsrepresentant for Høyre, påpeker at tannhelse allerede er en del av det offentlige tannhelsetilbudet.

– Det er en rekke grupper som i dag har lovfestet rett til gratis tannhelsetjenester, som barn, unge og eldre som mottar tjenester fra kommunene, sier han.

– Vi har gjennomgående god tannhelse i Norge sammenlignet med resten av Europa. Vi ser også at det er nær sammenheng mellom det å ta vare på egne tenner og ha god tannhelse. Vi mener derfor det er riktigere å videreføre dagens system. Men samtidig må vi sikre oss at de som har sykdomsårsaker som fører til store sykdomsutgifter, og de som av ulike årsaker ikke er i stand til å ta vare på tennene sine, skal få bedre skjermingsordninger enn i dag, legger han til.

– Vi er opptatt av å utjevne de sosiale ulikhetene i helse. Derfor har vi styrket tilbudet til sårbare grupper og de med størst behov, gjennom en økning av folketrygdens stønader til tannbehandling med 450 millioner kroner i årene 2013–2017. Vi har også som mål å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene for sårbare grupper og de med størst behov, sier Stensland til FriFagbevegelse.

Åshild Bruun-Gundersen i helsefraksjonen til Fremskrittspartiet mener sykdom i munnhulen må ses på som en ordinær diagnose og vil derfor ha bedre refusjonsordninger.

– I første omgang gjør vi tiltak for å styrke tannhelsetilbudet til våre eldre. Eldre mennesker som i dag får oppfølging av hjemmesykepleie eller sykehjem, har krav på gratis tannhelsehjelp, men bare 23 prosent oppgir faktisk å få det. Det er viktig å få denne andelen opp, og derfor skal vi nå følge opp at man lokalt faktisk gir den hjelpen til våre eldre som de har rett på, sier hun til FriFagbevegelse.

– Fylkeskommunene har i dag både plikt og ansvar til å følge opp at våre eldre får et godt og gratis tannhelsetilbud. Her må de skjerpe seg. Det handler om å ta behovene til eldre på alvor, mener hun. (LO Media)

Les også: Kan bli kutt i regulering: Frykter for barna på Tøyen

Mer fra Dagsavisen