Innenriks

Nettbrettbruker - versjon 87.0

Med stø fingre bruker Trygve Davidsen nettbrettet med største selvfølgelighet. At han er 87 år er ingen hindring for å ta i bruk ny teknologi.

- Det er mye som jeg ikke har satt meg inn i ennå, men det er deilig å sette seg i godstolen og lese aviser på nettbrettet, sier 87 år gamle Trygve Davidsen til Dagsavisen. Davidsen bor i omsorgsbolig i det nye boligkomplekset Kampen Omsorg+, som drives av Kirkens Bymisjon. Her har alle de 91 leilighetene hvert sitt nettbrett.

- Noen har framstilt meg som en superbruker, men jeg er en vanlig bruker som kan litt mer enn de fleste og kan hjelpe andre brukere på Kampen Omsorg+ med nettbrett, sier han.

Les også: Legger liv til årene på gamlehjemmet

Mange muligheter

Nettbrettene i det splitter nye boligkomplekset som åpnet første september, er en del av interiøret i leilighetene. Brettene inneholder aktivitetskalender, internett, telefon, er enkle å sende og motta SMS med, har egen kanal til kafeen i underetasjen og dermed dagens meny tilgjengelig. I tillegg kan de få direkte kontakt med pårørende via brettet.

- Foreløpig er det for tidlig å trekke erfaringer av dette, siden det er så nytt. Men inntrykket etter en måned er at nysgjerrigheten og lærevilligheten er stor hos alle, sier daglig leder Marit Müller Nilssen i Kampen omsorgsbygg til Dagsavisen.

Utvikling i megafart

De siste 20-30 årene har Trygve Davidsen sett verden gå framover i en fart som overgår flere megabyte per sekund. Da han trådte sine barnesko på Kampen i Oslo, et steinkast fra der han har sin egen omsorgsleilighet nå, var det lite som talte for at han ville oppleve en teknisk revolusjon i løpet av sin levetid. I sine hittil 87 år har han faktisk opplevd hele spekteret av teknologiske nyvinninger. Telefoner ble allemannseie, vi fikk tastetelefoner, og etter hvert mobiltelefoner montert på Bergans meis. Vi fikk Commodore 64 og mobiltelefoner som fikk plass i lomma, til dagens smarttelefoner og nettbrett.

Og ennå har vi bare sett begynnelsen.

Radio og grammofon

- Jeg husker da vi fikk vår første radio. Min far ville ikke ha det, men etter press fra mor og barna ga han etter. Men den som ble sittende oppe om natta og skru på søkeren, det var far, minnes Trygve Davidsen.

Han husker sveivegrammofonen, han husker smektende toner fra 78-platene, skurringen fra fremmede radiostasjoner på kortbølgen. De fikk sin første TV på 60-tallet, da NRK var enerådende og Knut Bjørnsen ledet «Kvitt eller Dobbelt». Han husker da farge-TV kom på 70-tallet, etter hissige diskusjoner for og imot fra Stortingets talerstol. Han husker da telefonen hadde en dreieskive med tall og folk sto månedsvis på venteliste for å få telefon.

Mange av de unge i dag har i beste fall sett en slik telefon på museum, og svart-hvitt-TV har de hørt om, men ikke sett.

Interessert i teknologi

- Jeg har jobbet som overingeniør i Televerket i hele min yrkeskarriere, så jeg har vel alltid vært interessert i ny teknologi, sier Davidsen. Han var med på å sørge for kommunikasjonen mellom Holmenkollen og sentrum under Vinter-OL i Oslo i 1952. Og han var rasjonaliseringseksperten som noen ganger måtte stå overfor 50 montører og si at de skulle gjøre alt annerledes.

- Jeg er vant med å bruke PC, men jeg opplever at flere her som heller ikke er vant med PC, er litt skeptiske til dette, sier han, som også har stor flatskjerm med surroundanlegg.

- Men selv om jeg er åpen for nye ting, holder jeg meg unna Facebook og Twitter. Tror ikke det er helt for meg. Det måtte i så fall bli Twitter, for jeg har mye på hjertet, sier den samfunnsengasjerte 87-åringen.

Trygghetspakke

Leder i Teknologirådet, Tore Tennøe, er positiv til bruken av nettbrett i omsorgstjenester.

- Dette kan være den nye trygghetspakken for eldre. Nettbrett er et verktøy som kan brukes som en inngangsport til en masse tjenester, sier han, og viser til at man blant annet kan koble til en blodtrykksmåler, man kan ta bilder av føflekker og sende til legekontoret, og man kan kommunisere med folk.

- Dette gjør at nettbrettene kan brukes til helseformål, og være som en liten helsestasjon, men samtidig også bidra til å forebygge ensomhet hos eldre. Jeg tror vi vil se en sterk vekst av eldre som bruker nettbrett i framtida, sier Tennøe.

Ikke erstatning

Overlege ved alderspsykiatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Kjell Martin Moksnes, mener bruken av nettbrett ved omsorgssteder ikke må være en erstatning for menneskelig kontakt.

- Dette er bare hjelpemidler og kan ikke erstatte det å møte et annet menneske. Men brukes det som et supplement til menneskelig kontakt, tror jeg det kan være en god ting. Dersom de kommer i kontakt med flere og lærer seg å bruke det, så kan det være positivt, sier han. Moksnes viser til da man fikk rullestoler og rullatorer.

- Dette var også store framskritt. Det førte til at flere kunne komme seg ut og få kontakt med folk. Kan nettbrett brukes til at flere eldre får kontakt med omverdenen er det fint, sier han.

Mer fra Dagsavisen