Birgit Skarstein med det ferske VM-sølvet i roing. Lørdag ruller hun gjennom en åttekilometer i Oslo Maraton. FOTO: BASTIEN GALLET/NTB SCANPIX

Neste utfordring: Oslo

LØPEFEST: Birgit Skarstein var med på Grete Waitz-løpet som barn. Nå forbereder hun Oslo Maraton i rullestol.

Livsglede er stikkordet for Birgit Røkkum Skarstein. Noen husker henne fra «Ingen grenser» på NRK, der hun imponerte med måten hun tok seg fram i terrenget på. Andre husker henne fra Arbeiderpartiets landsmøte, der hun ble hyllet av statsminister Jens Stoltenberg for sine innspill i velferdspolitikken.

Og for få uker siden tok hun sølv i VM i roing i Sør-Korea og bestemte seg for å satse mot Paralympics i Rio de Janeiro i 2016.

Lørdag er hun klar for sin debut med rullestol i Oslo Maraton.

- Jeg var med i Grete Waitz-løpet da jeg var barn, og det ga meg enorm inspirasjon. Vi reiste fra Levanger til Oslo for å delta. Ettersom jeg ikke kan løpe lenger, vil jeg vise at idrettsgleden kan bli den samme i rullestol, sier en som vanlig entusiastisk Birgit Skarstein før lørdagens åtte kilometer lange rundløype i Oslo.

Måtte kuttes

Egentlig skulle løypa være én mil lang, men Oslos hullete asfaltdekke hindrer det.

Og slik blir Oslo Maratons nye øvelse kanskje en nyttig påminnelse om at det gjenstår mye tilrettelegging for funksjonshemmede.

- Oslo sentrum er dessverre en eneste stor byggeplass. På sikt er målet å få i hvert fall en halvmaratontrasé til rullestolbrukere, sier daglig leder Tony Isaksen i arrangørklubben Vidar til Dagsavisen.

Til sammenligning har både New York og London Marathon full maratontrasé (42 kilometer) til rullestolbrukerne. Skarstein håper å få deltatt i New York etter hvert.

Men Oslos hullete veidekke stanser ikke Skarstein. Og demper heller forventningene hennes.

- Det viktigste nå er at vi kommer i gang. Men en åttekilometer på flat asfalt går ganske fort med rullestolpigging, sier hun.

Hun hadde vært klar for en full maratondistanse.

Ble lam på sykehus

En kort repetisjon av hennes skjebne: For fire år siden ble hun skadet i foten under en ulykke i Thailand, der hun jobbet som frivillig på et barnehjem. Det var fare for at foten måtte amputeres. Under behandlingen her hjemme fikk hun en bedøvelse i ryggmargen, og noe gikk veldig galt. Hun ble lam fra livet og ned.

- Jeg så bare framover. Man kan ikke henge seg opp i ting man ikke får gjort noe med. Livet mitt er endret, men det er mulig å finne glede ved fysisk aktivitet på alle nivåer, sier hun til Dagsavisen.

Hun engasjerer seg politisk og er styreleder i Unge Funksjonshemmede. Og hun satser tungt sportslig.