Nest våteste oktober

Oktober måned i år er allerede den nest våteste oktober som er registrert i Oslo, noen sinne.

Fram til onsdag morgen hadde det kommet nesten 20 centimeter med regn på Blindern, hele 234 prosent mer enn normalt.

Les også: Nå dør flere trær enn normalt

14,2 mm bak rekorden

For å være helt nøyaktig melder Meteorologisk institutt om 196,8 millimeter med nedbør fram til klokka 06.00, onsdag. Det normale i oktober er 84 millimeter med nedbør på Blindern.

Onsdag formiddag begynte sola å skinne igjen, til manges lettelse, og det reduserer mulighetene for en ny nedbørsrekord, selv om det skal komme mer regn fredag, som er oktobers nest siste dag.

Gjeldende nedbørsrekord ble satt i 2014 med 211 millimeter nedbør på Blindern. Plaskregnet som nær druknet mange på tirsdag, førte årets oktober opp på en andreplass, og forbi de også svært våte oktober-månedene Oslo opplevde i 2000 og 1976. Da det det målt henholdsvis 193,3 og 181,2 millimeter nedbør på Blindern.

Les også: Etterlyser grønnere byer

Kunne vært verre

Selv om det til dels har vært vassing i Oslos gater i oktober og også i perioder tidligere i år, kunne det ha vært langt verre, hvis det ikke hadde vært for våre venner trærne.

– I juni drikker hvert tre flere hundre liter vann i døgnet, påpeker landskapsarkitekt Torunn Hognestad i Sweco.

Og trær finnes det mange av i Oslo. Bymiljøtaten i Oslo kommune har alene ansvaret for om lag 30.000 trær. Det finnes også en rekke andre betydelige tre-eiere, som Universitetet i Oslo, med nær 1.700 trær på sine eiendommer.

– Når bladene faller av trærne om høsten, tar de ikke opp vann på samme vis som om sommeren, men vi sier at hvert tre trenger 15 kubikkmeter med jord for å trives. Da har det et areal for vann, også nå i oktober, fortsetter Hognestad.

Sånn sett er grøntområder, slik som parkene som rommer mange av Oslos trær, viktige for å ta unna mye vann når det pøser ned som verst.

– Vann gjør mindre skade i grøntområder enn der hvor det er harde overflater. Derfor er det ikke minst viktig å ta vare på elver og bekkedrag.påpeker Hognestad.

Ikke minst er det viktig å ta vare på elver og bekkedrag.

Les også: Fødsler + innvandring = treplanting?

Statens vannvesen?

 

Hun etterlyser nå større bevissthet rundt dette, ikke minst fra kommunenes side, i en tid hvor vi går et våtere og villere vær i møte.

– Vann tar jo plass, og vi må tenke mer på hvor det vil renne når bakken blir full av vann. Vi må tenke flomveier. Selv om kommunene gjør veldig mye bra, er det nødvendig at det gjøres enda mer i kommunene og på tvers av kommunene, sier Hognestad.

I andre land har de en langt mer aktiv tilnærming til dette, påpeker hun.

– I Nederland legger de lekeområder, ballområder og skateparker lavere og leder vannet dit, nevner Hognestad.

– Vi bør også anlegge grønne områder på de riktige stedene i landskapet. Vi må vise landskapsforståelse.

Hognestad ser også et behov for nytenkning på nasjonalt nivå,

– På samme måte som vi har et Statens vegvesen, burde vi hatt et Statens vannvesen, mener hun.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.