SA NEI TIL INNSYN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch begrunner avslaget om tilgang til politiavhørene med at «pressens ønske om åpenhet og innsyn i straffesaksdokumenter, som det praktiseres i Sverige, ikke er fulgt opp av politiske myndigheter eller utredninger.» FOTO: NTB SCANPIX

Nekter innsyn i tyveri av Breivik-avhør

AVSLAG: Riksadvokaten nekter Dagsavisen innsyn i hva som egentlig skjedde da et 42 siders avhør av Anders Behring Breivik ble stjålet fra Politihuset. Avslaget er endelig og kan ikke påklages.

- Riksadvokatens hemmelighold gjør at pressen ikke har noen mulighet til å ettergå etterforskningen til Spesialenheten for politisaker som kontrollinstans. Sjansen for å få innsyn i en avsluttet straffesak der politiet, eller overordnet instans, mistenker at pressen kan bruke materialet til kritikk av politiet virker mikroskopisk, sier Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund.

 

Tyveri fra Politihuset

Den 25. april i år avslørte Dagsavisen at et 42 siders sensitivt avhør av Anders Behring Breivik ble stjålet fra et låst kontor i sjette etasje på Politihuset. Tyveriet skjedde mellom 24. og 25. august 2011 - en måned etter terrorangrepet 22. juli. Fram til 7. september 2011 var det kun politiet og forsvarer Geir Lippestad som hadde tilgang til etterforskningsdokumentene.

 

Nøkkelkaos

Politiet anmeldte tyveriet til Spesialenheten for politisaker, men orienterte aldri Lippestad eller bistandsadvokatene om tyveriet og anmeldelsen. Under etterforskningen kom det for en dag at ikke mindre enn 28 enkeltpersoner og ni vaktposter på Politihuset hadde nøkkel til kontoret avhøret ble stjålet fra i det som skulle være Oslos sikreste bygg. Kun to politimenn ble innkalt til avhør i saken, etterforskeren som disponerte kontoret - og han som printet ut en ny versjon av avhøret. Anmeldelsen ble henlagt på grunn av «ukjent gjerningsmann» 18. april 2012 - to dager etter at rettssaken mot Breivik startet i Oslo tingrett.

 

Ikke «rettslig interesse»

Dagsavisen begjærte i april i år innsyn i de de to avhørene. Spesialenheten avslo innsyn. Dagsavisen varslet uformelt Spesialenheten om at avslaget ville bli anket, hvorpå Spesialenheten, på vegne av Dagsavisen, oversendte anken til Riksadvokaten - uten at Dagsavisen ble orientert og fikk anledning til å begrunne klagen. Også Riksadvokaten avslo innsynsbegjæringen fordi saken ikke hadde «rettslig interesse» og med beskjed om at avgjørelsen var endelig og ikke kunne omgjøres.

Dagsavisen klaget på kritikkverdig saksbehandling og fikk den 6. august likevel lov til å levere en begrunnet klage til Riksadvokaten. Den er nå avslått for andre gang, igjen med beskjed om at avgjørelsen er endelig og ikke kan påklages. Det vil dermed trolig aldri bli kjent hva de to politimennene faktisk fortalte Spesialenheten om omstendighetene rundt tyveriet fra Politihuset, hvilket av to sensitive avhør som faktisk var borte, risikoen for at det var lekket eller solgt til pressen - og hvordan Politihuset kunne være så dårlig sikret mot innbrudd og påfølgende presselekkasjer.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch begrunner avslaget om tilgang til politiavhørene med at «pressens ønske om åpenhet og innsyn i straffesaksdokumenter, som det praktiseres i Sverige, ikke er fulgt opp av politiske myndigheter eller utredninger.» Tidligere har både Busch og tidligere justisminister Knut Storberget uttrykt interesse for den svenske modellen.

 

Fordrer lovendring

- Riksadvokaten har fulgt en restriktiv linje ved avgjørelser om pressen eller andre skal gis innsyn i straffesaksdokumenter. En beslutning om innsyn i det aktuelle materialet vil reelt sett innebære at det etableres en ny praksis i påtalemyndigheten. Etter Riksadvokatens syn bør et slikt resultat fordre endrede regelsett, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch til Dagsavisen.

- I praksis spiller riksadvokaten ballen over til pressen og lovgiver. Det skal definitivt ikke stå på oss, men bekrefter bare at vi trenger en lenge varslet regelendring, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er enig med Foss. Han viser til at pressen gang på gang har bedt om mer innsyn i straffesaker, og mindre grad av ren skjønnsutøvelse.

- Politiet er avhengig av tillit i befolkningen, ikke minst i saker som denne, der politiet gransker seg selv. Det har vært reist mistanke om at politiet beskytter seg selv og diskusjon om systemet fungerer som det skal. Ikke minst derfor er det viktig med innsyn og åpenhet. I 22. juli-saken er det tungtveiende grunner og av stor samfunnsmessig betydning å gi innsyn. Jeg kan ikke se ett argument mot, sier Jensen.

 

Utydelig og unnlatende

Kristine Foss i Norsk Presseforbund skulle ønske at riksadvokaten hadde vært tydeligere, mer banebrytende og gått konkret og ordentlig inn i argumentasjonen i Dagsavisens innsynsbegjæring, ikke bare svart med prinsipper og regelverk.

- Dokumentene Dags­avisen har krevd innsyn i inneholder to politimenns forklaring om tyveri av politiavhør. Etterforskningen i begge sakene det gjelder er avsluttet og rettskraftig dom foreligger. Det betyr at innsyn ikke vil kunne skade eller påvirke etterforskningen - slik politiets argumentasjon ofte er. Jeg har problemer med å se at offentlige tjenestemenns forklaringer om et tyveri har et innhold som må unntas av personvernhensyn, sier Foss.

Hun mener at muligheten til å drive journalistisk virksomhet, uavhengig kontroll og tilgang til primærkildene handler om rettssikkerhet - og i seg selv er en saklig grunn for få tilgang til straffesaksdokumenter.

- Flere politidistrikt har gitt innsyn på bakgrunn av dette tidligere. Riksadvokaten kunne benyttet anledningen til å legge en klar føring på mest mulig åpenhet, sier Foss.

nina.johnsrud@dagsavisen.no