Nei, vi kjøper ikke mer og mer – forbruket av disse varene har stanset

Dette går fram av en ny rapport hvor miljøorganisasjonen har sett på utviklingen i importen av et utvalg forbruksvarer de siste 30 årene, med utgangspunkt i SSBs importstatistikk.

«Tallene viser at veksten i importen har flatet ut og for mange varer er forbruket på vei ned», konkluderer FIVH.

• For klær nådde importen en topp i 2011.
• For møbler og sko stabiliserte importen seg allerede i 2007.
• For TV-apparater ble toppen nådd året etter, og siden har importen gått jevnt nedover.
• For mobiltelefoner nådde importen en topp i  2013.

– Både målt i antall og vekt har importen flatet ut og til dels gått litt ned for noen varer. Verdien av importen har likevel fortsatt å øke, forteller seniorrådgiver Liv Thoring i FIVH, som står bak rapporten, til Dagsavisen.

– Det innebærer at vi kjøper noen færre, men dyrere produkter enn før. Spesielt gjelder det for TV-apparater og mobiltelefoner. Det kan synes som om vi er blitt mer kvalitetsbevisste, fortsetter Thoring.

– Unntaket er klær, som vi kjøper dobbelt så mye av som for 30 år siden, men til nesten samme pris.

Les også: Det miljøvennlige kjøpesenteret

30-35 nye plagg i året

FIVH-leder Anja Bakken Riise synes det er bra at forbruket har flatet ut for en rekke importvarer, men er likevel ikke fornøyd med tingenes tilstand.

– Forbruket er fortsatt på et ekstremt høyt nivå. Verdens utslipp må halveres de neste elleve årene. Skal vi klare en slik reduksjon, må forbruket reduseres betydelig mer enn vi har sett de siste årene, sier Riise.

Dette tilsier blant annet at vi må halvere antallet klær vi kjøper hvert år, ifølge FIVH. Det betyr likevel ikke at framtidens nordmenn må gå omkring i utslitte filler for å redde klimaet, for mulighetene til å redusere klesinnkjøpene bør være til stede for mange.

«Antallet klesplagg per person synes å ha stabilisert seg de senere årene på rundt 30-35 nye plagg per person i året, ifølge importstatistikken. Totalt gjennom livet forbruker vi cirka 1.160 kilo med nye klær. I tillegg kommer klær vi har handlet på nettet fra utlandet, og de vi kjøpte på utenlandsreiser og ved grensehandel», skriver Thoring om dette i sin nye rapport.

Anorakkland

Hun tar også for seg anorakker spesifikt.

«Veksten i antall anorakker vi kjøper var enorm helt fram til 2013. Kari og Ola har kjøpt ny anorakk åtte ganger de ti siste årene, altså ny anorakk nesten hvert år. (...) Det kommer i tillegg til alle de andre ytterjakkene til sommer, høst, vinter og vår.»

Også når det gjelder andre og dyrere varer har vi nordmenn ikke vært redde for å gjenta oss selv. Blant annet er det slik at hver husstand i gjennomsnitt har kjøpt 4,6 flatskjermer de ti siste årene.

– Hver og en av oss har et ansvar for eget forbruk, sier Riise.

– I hovedsak er det likevel et politisk ansvar. Politikerne kan blant annet gjøre det enkelt og billig å reparere framfor å kjøpe nytt. Dessuten må næringslivet slutte å kaste billige varer fra Kina etter oss, og heller tilrettelegge for at vi bruker og kaster mindre møbler, klær og andre forbruksartikler, tilføyer hun.

At det er mulig å få ting til å vare lenge, er Ellen Tangen fra Lørenskog et eksempel på. Tidligere i år kunne Dagsavisen fortelle at hun har hatt den samme komfyren i 43 år. Det eneste Tangen har behøvd å gjøre med den i løpet av alle disse årene, er å skifte en plate.

Hadde Tangen vært en gjennomsnittlig forbruker, ville hun nå ha vært på sin sjette komfyr etter den hun anskaffet i 1976.

Les også: Øyunn fikk beskjed at det kostet 5.000 å fikse den knuste mobilskjermen

Nær 5,5 tonn møbler

For å komme ned på et klimafornuftig forbruk, må vi også mer enn halvere mengden med vesker og kofferter som vi kjøper, viser Thorings beregninger. Det samme er tilfellet for forbruket av kosmetikk og hud- og hårpleieprodukter.

Forbruket av møbler må reduseres til bare om lag en fjerdedel av dagens forbruk. Fortsetter vi på samme måte som nå, tilsier det nærmere 5,5 tonn møbler som må bæres inn i boligen til hver enkelt av oss i løpet av livet, går det fram av Thorings regnestykker. Det tilsvarer om lag 150 av IKEAs Billy-hyller, som det ifølge møbelkonsernet selges et nytt eksemplar av hvert femte sekund ett eller annet sted i verden.

170 mrd. i forbrukslån

Selv om FIVH maner til omfattende kutt i forbruket av ulike varer, kan det i realiteten vise seg nødvendig med enda større kutt for å komme ned på et bærekraftig nivå. Både det vi kjøper billig fra utenlandske nettbutikker, grensehandelen og det vi kjøper på utenlandsturer, kommer i tillegg til importstatistikken til SSB, som altså er utgangspunktet for FIVHs beregninger.

At mange nordmenn synes å være født med shopping i blodet, går også fram av de summene vi bruker på å kjøpe ting og tang. Omregnet til 2018-kroner har gjennomsnittlig konsum per person økt fra 148.000 til 277.000 kroner i løpet av de siste 30 årene. Det tilsier en økning på 87 prosent.

«Økningen i konsum skyldes både lønnsvekst, høy kvinnelig deltakelse i yrkeslivet og lav rente. Men vi ser også at veksten i det norske folks forbrukslån er høy og var på 10 prosent i 2018,  og vi har totalt 170 milliarder kroner i forbrukslån med høy rente, etter at de nye innrapporteringsreglene ble satt i verk.  Nordmenns samlede forbrukslån (inkludert kredittkortgjeld) har økt fra 39 milliarder kroner i 2008, ifølge Finanstilsynet», skriver Thoring om dette.