Nei til gjeldskutt

– Noen av dem er 100 prosent uten arbeid på grunn av alvorlig sykdom og andre forhold, forteller Kestutis Kupsys, leder av Foreningen for rettferdig bankvirksomhet i Litauen.

Bankens avslag vil dermed kunne få stor innvirkning på livene deres.

Les også: DNB-kunder ble gjeldsslaver

– Mister huset

– Noen vil miste huset eller leiligheten sin, eller mesteparten av sparepengene sine. Andre må forsøke å håndtere en omfattende gjeld de neste fem til ti årene, for å unngå tvangsauksjon, fortsetter Kupsys.

Dagsavisen har i en rekke artikler omtalt de store økonomiske problemene mange litauere fikk, etter å ha tatt opp lån for å kjøpe spareprodukter av DNB i Litauen. Forbrukerrådet har sammenlignet saken med Røeggen-saken, som endte med at DNB i Høyesterett ble dømt til å betale tilbake 230.000 kroner til en småsparer.

Også i Litauen har DNB måttet møte på alle trinn i rettsvesenet, helt opp til landets høyesterett. Der har banken blitt dømt til å redusere gjelden til en rekke av sine klienter. Men for en god del har ikke disse gjeldskuttene vært store nok. I slutten av april presenterte derfor Foreningen for rettferdig bankvirksomhet et kompromissforslag for DNB i Litauen, vedrørende de om lag 30 mest vanskeligstilte gjeldsofrene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Fredsplanen ble avvist

Forslaget er nå blitt behandlet av bankens ledelse med nordmannen Bjørnar Lund i spissen.Utfallet ble ikke slik Kupsys hadde håpet på.

– Vår «fredsplan» ble avvist, forteller han.

– Hva ønsket dere konkret at DNB skulle gjøre?

– Et eksempel er en klient som tapte 100.000 euro. Retten halverte dette beløpet til 50.000 euro. Men han klarer bare å skaffe til veie 20.000 euro, forteller Kupsys.

Det beløpet var vedkommende villig til å betale, men banken ønsket altså ikke å gi en gjeldsrabatt, som i dette tilfellet ville ha tilsvart nær 280.000 kroner.

– Det jeg i stedet fikk beskjed om etter styremøtet, var at banken var klar til å diskutere lenger nedbetalingstid for lånene, forteller Kupsys.

Han avviser at det er en mulig løsning.

– De aktuelle klientene er presset til det ekstreme, og den eneste gjenstående muligheten for dem er å fortsette kampen i rettsvesenet.

Les også: Bankkunde ber DNB om nåde

– Ønsker god nedbetaling

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB, mener banken gjør det rette når den ikke vil slette all gjelden til de aktuelle kundene.

– Denne saken har vært gjennom hele rettssystemet i Litauen. Vi forholder oss til dommen fra Høyesterett. I de fleste tilfeller innebærer den fordeling av tapene mellom banken og kundene, sier han.

– Svært få pantsatte primærboligen sin i forbindelsene med lånene som ble tatt opp, sier Westerveld også.

– Vi er selvfølgelig opptatt av at tilbakebetalingen av restgjelden skal skje på en ryddig og overkommelig måte. Derfor har vi invitert til dialog med kundene som fortsatt har restgjeld. Vi ønsker å diskutere en god og forsvarlig nedbetalingsplan med dem, tilføyer han.

Les også: Kjempet for frihet – slått av DNB