Innenriks

Nei, Erna Solberg sitter ikke trygt

Og det er det flere grunner til, skriver Arne Strand.


«Solberg sitter trygt». Aftenpostens hovedkommentator, redaktør Harald Stanghelle, brukte denne tittelen i går på sin omtale av avisens partibarometer for mars. Regjeringen vinner valget hvis målingen slår til på valgdagen, slik Stanghelle skriver. Men Solberg sitter likevel ikke trygt.

Målingen viser at Ap går fram og at regjeringspartiene Høyre og Frp går tilbake. Ap har en oppslutning på 34,1 prosent. Det er vesentlig bedre enn det partiet fikk ved stortingsvalget (30,8 prosent). Regjeringspartiet Høyre derimot ligger med 24,1 prosent under resultatet fra stortingsvalget. Frp ligger også under så vidt med 16,2 prosent.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Solberg-regjeringens støtteparti Venstre går tilbake og får 4,6 prosent. Det er illevarslende dårligere enn stortingsvalgsresultatet på 5,2 prosent. Regjeringens andre støtteparti, KrF, går litt fram til 5,1 prosent. Også det er dårligere enn det elendige resultatet fra stortingsvalget i 2013 på 5,6 prosent; det nest dårligste i KrFs historie. Solbergs flertall kan ryke når som helst. Ingen statsminister for en mindretallsregjering har sittet trygt. Alle faller etter en stund. Noen kommer igjen som statsminister, som Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF). Andre opplever ikke comeback, som Jan P. Syse (H) og Thorbjørn Jagland (Ap).

For å vri litt på Kjell Magne Bondevik: En mindretallsregjering er i fare hvorhen den går. Særlig når den går til Stortinget. Og når det går mot valg.
Heller ikke flertallskoalisjoner er garantert et langt liv. Koalisjoner er i seg selv et risikoprosjekt. Per Borten (Sp) måtte gi opp staurbæringen en marsdag for 45 år siden. Stoltenberg-regjeringen hadde også sine tunge stunder med stor indre uenighet.

Erna Solberg sitter ikke trygt fordi hennes flertall i Stortinget hviler på en skjør samarbeidsavtale med KrF og Venstre. Regjeringen har ikke lenger særlig tillit i disse partiene. I sak etter sak vender særlig KrF seg mot regjeringen. Det gjelder ikke bare i asylpolitikken og i klimapolitikken. Sprekken er også tydelig i budsjettpolitikken.

Les også: Venstre varsler mer avgiftsbråk til 2017

Det holder nok fram til stortingsvalget neste høst. Men aldri i verden om KrF-leder Knut Arild Hareide vil gå til valg på et løfte om fortsatt Høyre/Frp-regjering. Det vil også overraske meg om Venstre-leder Trine Skei-Grande før valget vil garantere Erna Solberg og Siv Jensen et fortsatt liv i regjeringen etter valget.

Tidligere Venstre-leder Lars Sponheim hadde suksess med å påstå at en stemme på Venstre vil være en støtte til Høyre i regjering. Høyre-folk løp fra Høyre over til Venstre. Jeg tror ikke Trine Skei Grande vil kapre velgere med en påstand om at en stemme til Venstre vil være en stemme for å beholde Høyre og Frp i regjeringen.
Slående slagord er viktig. Men de avgjør ikke valg. Det er sakene og hvordan folk opplever hverdagen, som er det viktigste. Asyldebatten vil etter hvert bli skjøvet mer i bakgrunnen.

Økonomien og kanskje også klimaspørsmålene, vil få mer plass. På disse områdene er vinneren på de fleste meningsmålinger, Frp, på defensiven. I gode økonomiske tider legger ikke velgerne så stor vekt på økonomien. De tar de gode tidene for gitt. I vanskelige tider, som nå, er ledighet og økonomi viktig for folks valg av parti.

Økonomi er Aps hjemmebane. Og når det gjelder klimapolitikken er SV, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne best. De partier som får sine hovedsaker på den politiske dagsorden, vinner valgkampen og valget.

Har regjeringen flaks, så blir det bedre økonomiske tider neste år med fallende arbeidsledighet, slik Statistisk sentralbyrå (SSB) tror. Men ni av ti økonomer mener ifølge Dagens Næringsliv at SSB er for optimistisk. Det kan bli enda vanskelige enn det er. Og dermed verre for regjeringen å vinne valget.

Les kommentar: Naiv Siv Jensen vil straffes av velgerne

Mer fra Dagsavisen