Nedgang i bruken av antibiotika hos mennesker i Norge

Forbruket av antibiotika blant nordmenn gikk ned i 2017 sammenlignet med året før. Siden 2012 har forbruket gått ned med 21 prosent.

 

Av Hilde C. Kristiansen/NTB

Den samlede bruken av antibiotika både i primærhelsetjenesten og i institusjoner har gått kontinuerlig ned siden 2012.

Myndighetenes målsetting er å redusere bruken med 30 prosent innen 2020, og tallene for 2017 viser at salget av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker har gått ned med 5 prosent sammenlignet med 2016.

Forbruket måles i antall døgndoser per 1.000 innbyggere per år. Mandag la Folkehelseinstituttet fram sin årlige status om antibiotikaforbruket samt forekomsten av antibiotikaresistens hos mennesker (NORM).

Mest fra fastlegen

– For å kunne iverksette effektive tiltak må vi blant annet ha detaljert kunnskap om antibiotikaforbruket til mennesker og dyr, samt over forekomsten av resistente bakterier hos mennesker, dyr og i mat. Derfor er resultatene fra disse overvåkingsprogrammene viktig, sier Jasper Littmann, fagdirektør ved Senter for antimikrobiell resistens ved Folkehelseinstituttet.

Redusert antibiotikabruk er viktig for å forebygge antibiotikaresistente bakterier.

Folkehelseinstituttets rapport viser at rundt 82 prosent av det totale antall døgndoser antibakterielle midler foreskrives i primærhelsetjenesten, det vil si utenfor institusjonene. Tannleger foreskriver rundt 5 prosent av alle døgndosene i primærhelsetjenesten.

Varierer blant sykehusene

Bruken av antibiotika på sykehusene har imidlertid økt. Siden 2012 har forbruket økt med 9 prosent, mens antall sykehusinnleggelser har økt med 2 prosent i samme periode. Folkehelseinstituttet skriver i sin rapport at det er store variasjoner mellom sykehusene.

– Variasjonene kan ikke forklares med forskjeller i aktivitet eller pasientsammensetning alene, heter det i rapporten. (NTB)