Innenriks

Navngir nordmenn i nazitjeneste

I en ny bok om det norske Statspolitiet, navngis nordmenn som var med på å torturere og henrette nordmenn.

I boken «Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945» navngir forfatter Eirik Veum 72 norske politifolk som i landssvikoppgjøret ble dømt for å ha deltatt i henrettelser av norske motstandsfolk. Boken inneholder også opplysninger om de totalt 956 nordmennene som var med i det som blir regnet som det norske svaret på Gestapo. Det er første gang at disse navngis, skriver Aftenposten.

Tortur og henrettelser

Statspolitiet hadde blant annet ansvaret for pågripelsen av totalt 771 norske jøder høsten 1942 og hadde bekjempelse av den norske motstandsbevegelsen som hovedformål. Omtrent samtlige tjenestemenn var medlem i Nasjonal Samling.

I boken skriver Veum at «tyske tjenestemenn i enkelte tilfeller var så rystet over sine norske samarbeidspartneres hensynsløshet at nordmennene måtte fjernes fra sine stillinger».

Svært mange av medlemmene i Statspolitiet deltok i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser. Bruken av narkotiske stoffer og alkohol skal ha vært stor.

De verste forbrytelser

Også tjenestemenn fra det øvrige politiet og fra påtalemyndigheten deltok i slike ugjerninger, hevdes det i boken.

– Vi bør bli klar over at nordmenn begikk noen av de verste forbrytelsene under krigen, og at vi var mer involvert i krigsforbrytelser enn det vi til nå har visst, sier Veum til avisen.

Veum mener det er riktig å oppgi navnene for at man skal få kjennskap til alle sidene ved norsk krigshistorie, også den som er ubehagelig.

– Jeg vet at boka er kontroversiell, og jeg venter sterke reaksjoner, sier han.

Vil stanse boken

Noen få medlemmer av Statspolitiet er fremdeles i live, og forfatteren har vært i kontakt med noen av dem.

– Jeg ble bryskt avvist av alle bortsett fra to som ga opplysninger uten at jeg fikk sitere dem. Ingen av dem jeg kontaktet viste anger, sier Veum.

Til Adresseavisen sier en av de som blir navngitt i boken, at han vil prøve å få den stanset. Han hevder han var imot den tyske nazismen, men at han støttet Nasjonal Samling og mener at Quisling «egentlig var en god mann».

– At jeg skal plages av fortiden min 70 år etter er helt vanvidd. Om folk jeg kjenner leser denne boka, taper jeg ansikt. Det er langt fra alle i familien som kjenner min NS-bakgrunn, sier mannen.

Skeptisk til navngiving

Flere eksperter mener man bør være forsiktige med å navngi absolutt alle personer, spesielt de som befant seg langt ned i systemet.

– Vi er inne i en tid da man går langt i å navngi, men jeg ser ikke helt hensikten. Dette er fortsatt et betent tema i mange familier, sier krigshistoriker og professor emeritus Ole Kristian Grimnes.

Seniorforsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret på Bygdøy sier han ville ha navngitt ledere, høyt profilerte medlemmer og de med høyt profilerte landssviksaker, men ikke de menige.

– De som gikk inn i Statspolitiet visste hva de gjorde, de tok et valg. Det gjør at de er mindre fritatt for kritisk undersøkelse, sier Emberland, som mener navngivningen av alle som deltok er «litt problematisk».

«Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945» er den første av tre bøker om nordmenn i tysk tjeneste under andre verdenskrig.

Mer fra Dagsavisen