Nav-skandalen: Mener regjeringen fikk klar beskjed i 2017 om at noe var galt med praksisen

Hva gjorde regjeringen da representanter fra overvåkingsorganet ESA under et møte i 2017 sa at det virket som den norske praksisen gjorde det tilnærmet umulig å eksportere arbeidsavklaringspenger til et annet EØS-land?

Det vil Kontrollkomiteen på Stortinget nå ha svar på.

For en drøy uke siden skrev Dagsavisen om et møte mellom overvåkingsorganet ESA og Arbeids- og sosialdepartementet, som fant sted i slutten av oktober i 2017. 

På dette møtet ble det tatt opp en klagesak som ESA fikk på sitt bord i 2015. En norsk statsborger hadde klaget til ESA fordi han fikk avslag på å oppholde seg i Sverige mens han mottok arbeidsavklaringspenger. I to år ble det sendt brev fram og tilbake mellom ESA og departementet om denne saken. 

ESA er organet som skal overvåke at EFTA-land som Norge følger EØS-avtalen. 

Av referatet fra møtet i oktober 2017, går det klart fram at ESAs representanter satt med et inntrykk av at den norske praksisen gjorde det tilnærmet umulig å få tillatelse til å ta med arbeidsavklaringspenger til et annet EØS-land.

Advokat Jon Midthjell, ekspert på EØS-rett, uttalte til Dagsavisen at ESA på møtet i 2017 «må ha forstått at det var høy risiko for at det fram til denne datoen kunne ha skjedd systematiske og alvorlige feil i Nav-systemet».

ESA ba om noen flere eksempler på trygdeeksport etter møtet, men så ble saken lagt død. Det skjedde etter at Trygderetten hadde avgitt de første kjennelsene som konkluderte med at Navs praktisering av regelverket hadde vært feil. 

– For meg er det uforståelig at ESA ikke gikk videre med saken, uttalte Midthjell.

Advokat Jon Midthjell.
Foto: Jens Marius Sæther

Advokat Jon Midthjell mener departementet ikke har kommet med en troverdig forklaring på hvorfor departementet ikke slo alarm etter møtet med ESA i 2017. Foto: Jens Marius Sæther 

Advokaten synes også det er merkelig at ingen i departementet slo alarm etter dette møtet. Midthjell viser til at fagforeningen Ayvo har fortalt til Dagbladet at Nav-ansatte var i et formøte med departementet før ESA kom til Norge i oktober 2017 og at det under dette møtet skal ha blitt flagget usikkerhet om fortolkningen av EØS-reglene.  

– Vi  har ennå ikke hørt en troverdig forklaring på hvorfor departementet ble sittende passive høsten 2017. Det eneste departementet har villet si, er at møtet med ESA handlet om et annet saksforhold enn den feilen som nå er avdekket, men det virker jo mer og mer som et fikenblad, sier Midthjell. 

SVs Freddy André Øvstegård, som sitter Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, vil nå ha svar på hvorfor saken ble lagt død.

– ESA er særdeles tydelig på at den norske lovforståelsen av EUs forordninger ikke kan være riktig. Når de sier det er tilnærmet umulig å reise, er det en så klar beskjed som man kan få. Her er det noe grunnleggende galt, som ikke gjelder et konkret tilfelle om å flytte til Sverige, sier Øvstegård og legger til:

– Jeg stiller meg uforstående til at Norge la den ballen død.

Han mener departementet burde reagert og undersøkt den norske praksisen grundig ut fra det som ble sagt. 

– Hadde man gjort det, kunne Nav-skandalen vært avdekket langt tidligere.

– Hva synes du om at heller ikke ESA fulgte opp saken videre?

– Det er synd, men det frikjenner ikke regjeringen og Arbeidsdepartementet på noe vis. Det ESA sier på møtet, burde ført til grundige undersøkelser fra norske myndigheter.

Les også: 48-åring rammet av Nav-skandalen: – Jeg mista alt jeg eide

Tar opp saken i Kontrollkomiteen

På tirsdag skal kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget ha et nytt møte om Nav-skandalen. Øvstegård gjør det klart at de kommer til å stille spørsmål til statsråd Anniken Hauglie om hvordan departementet vurderte det ESA sa på møtet og hvorfor det ikke ble slått alarm. 

SVs Freddy André Øvstegård vil ha svar på hvorfor Anniken Hauglie og departementet ikke gjorde en grundig gjennomgang av hvordan regelverket samsvarte med EUs trygdeforordning etter møtet med ESA i 2017.

SVs Freddy André Øvstegård vil ha svar på hvorfor departementet ikke sjekket ut norsk praksis bedre etter møtet med ESA i 2017. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Eva Kristin Hansen (Ap), som er saksordfører i komiteen, har også satt seg inn i ESA-saken.

– Vi skal definitivt ta opp denne saken i komiteen. Den sier noe om at man ikke har tatt ting på alvor når man har fått sterke signaler og at man har hatt et system som har hatt tungt for å agere. 

Les også: Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unna

Vil ikke la seg intervjue

Dagsavisen har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet og bedt om et intervju om saken, men ingen ville stille opp. Departementet har fått spørsmål skriftlig om hva som ble gjort for å sjekke norsk praksis opp mot EØS-reglene etter møtet i 2017 og om Anniken Hauglie ble informert om det som kom fram på møtet.

Kommunikasjonsavdelingen har sendt en uttalelse fra statssekretær Vegard Einan (H), som ikke er svar på spørsmålene.

– Nå er vi først og fremst opptatt av å rydde opp, slik at de berørte får en rask og grundig behandling av sakene sine. Denne saken skal granskes, og da vil vi få vite mer om hva som har skjedd. ESA skal også få svar på sitt brev til departementet. Ut over det har jeg ingen kommentarer per nå, skriver Einan. 

Dagsavisen har også gjentatte ganger forsøkt å få et intervju med ESA-president Bente Angell-Hansen om denne saken.

Kommunikasjonsavdelingen har vist til at det ikke er «naturlig å gi kommentarer før regjeringen har svart på spørsmålene som ESA har stilt etter at skandalen ble kjent».

For noen uker siden sendte kommunikasjonsavdelingen en uttalelse fra Angell-Hansen om klagesaken fra 2015:

«Saken som ESA håndterte i 2015 gjaldt en norsk statsborger som ønsket å flytte til Sverige. Den er således annerledes enn de sakene som nå står i fokus. Saken var oppe i møter med norske myndigheter ved to anledninger, i tillegg til skriftlig korrespondanse. Den informasjonen vi mottok, ga ikke grunnlag for å gå dypere inn i den. ESA hadde ikke noe grunnlag for å kjenne til den omfattende feiltolkningen av regelverket som har skjedd.»