Nav-skandalen: – ESA har sviktet som tilsynsorgan

Når myndighetene, domstolene og Nav sviktet, hvorfor fanget ikke overvåkingsorganet ESA opp at norske myndigheter feiltolket regelverket i årevis? Jon Midthjell, ekspert på EØS-rett, mener ESA må granskes.

ESA-president Bente Angell-Hansen hevder at ESA, organet som skal overvåke at EFTA-landene følger EØS-avtalen, ikke hadde «noe grunnlag» for å kjenne til den omfattende norske feilpraktiseringen av EUs trygdeforordning før skandalen ble kjent.

– Frikjennelsen av seg selv fra første stund for ethvert ansvar som tilsynsorgan, står ikke til troende, sier Jon Midthjell, ekspert på EØS-rett.

Mens det koker rundt Nav-direktør Sigrun Vågeng og statsråd Anniken Hauglie (H), sitter Midthjell på sitt kontor og finleser referatet som ESA skrev etter et møte med Arbeids- og velferdsdepartementet i slutten av oktober 2017.

Advokaten har jobbet med EØS-rett i 20 år og har ført en rekke saker i EFTA-domstolen og EU-domstolen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I møtet som omtales i referatet han sitter og leser på, ble det tatt opp en klagesak som ESA fikk på sitt bord i 2015. Saken startet med at en norsk statsborger klaget til ESA fordi han fikk avslag på å oppholde seg i Sverige mens han mottok arbeidsavklaringspenger. I tillegg til brevkorrespondanse, ble saken også diskutert under et såkalte pakkemøte mellom ESA og departementet i 2016.

– Referatet fra møtet mellom ESA og Arbeids- og sosialdepartementet i oktober 2017, viser at ESA åpenbart burde ha skjønt at det var all grunn for tilsynsorganet til å se bredere på om det foregikk systematiske og alvorlige lovbrudd fordi norske myndigheter ikke hadde forstått EØS-reglene riktig. ESA skriver jo rett ut i sitt eget møtereferat at det virker tilnærmet umulig å få tillatelse til å ta med arbeidsavklaringspenger til et annet EØS-land, sier Midthjell.

Advokaten kan ikke forstå hvordan ESA hardnakket kan hevde at de ikke har hatt «noe grunnlag» for å kjenne til at norske myndigheter har feilpraktisert EØS-reglene i en årrekke.

– Jeg synes det er mer enn påfallende at ESA-presidenten har vært så raskt ute med å frikjenne seg selv flere ganger i mediene etter at saken ble kjent. Det er ikke bare et spørsmål om hvorfor norske myndigheter og domstolene har sviktet i denne rettsskandalen. Mye tyder på at også ESA har sviktet som tilsynsorgan, med den følge at folk har blitt straffet og nektet ytelser de hadde krav på i en årrekke og som kunne vært unngått dersom ESA hadde vært langt mer aktive, sier han og legger til:

– Hvis man vil redusere risikoen for at dette kan utvikle seg til også å bli en alvorlig tillitskrise i forholdet til EU, så burde man gjennomføre en uavhengig granskning av ESAs rolle.

Les også: Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp

Vil ikke la seg intervjue 

Dagsavisen har flere ganger spurt om å få et intervju med norske Bente Angell-Hansen, som er president i ESA, men ESA har vist til at det ikke er «naturlig» å gi kommentarer før regjeringen har svart på spørsmålene ESA har stilt etter at skandalen ble kjent.

For to uker siden sendte kommunikasjonsavdelingen denne uttalelsen fra Angell-Hansen i en e-post til Dagsavisen:

«Saken som ESA håndterte i 2015 gjaldt en norsk statsborger som ønsket å flytte til Sverige. Den er således annerledes enn de sakene som nå står i fokus. Saken var oppe i møter med norske myndigheter ved to anledninger, i tillegg til skriftlig korrespondanse. Den informasjonen vi mottok, ga ikke grunnlag for å gå dypere inn i den. ESA hadde ikke noe grunnlag for å kjenne til den omfattende feiltolkningen av regelverket som har skjedd.»

Bente Angell-Hansen har vært president i ESA siden 1. januar 2018.
Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Bente Angell-Hansen har vært president i ESA siden 1. januar 2018. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

ESA la bort saken

ESA har avvist at de skjønte at de sto overfor et strukturelt problem da de jobbet med klagesaken fra 2015.

Til nettstedet Rett24 uttalte ESA at de ikke gikk videre med saken fordi «den gjaldt spesifikke kriterier som ikke kan vurderes av ESA, men av norske myndigheter». Helt konkret handlet det om at personen som hadde klaget sin sak inn til ESA, hadde fått avslag fordi Nav mente han hadde brutt aktivitetsplikten.

Ifølge ESA identifiserte de ikke noen «strukturelle problemer» med norsk praksis opp mot artikkel 21 i EU-forordningen om trygderettigheter da de jobbet med denne saken. Artikkel 21 gir rett til å oppholde seg i andre EØS-land mens man mottar kontantytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Midthjell fatter ikke hvorfor ESA la bort saken i 2017.

– Av referatet fra møtet i 2017, går det klart fram at de åpenbart burde ha skjønt at de sto overfor et strukturelt problem når de selv skriver at praksisen nærmest gjør det umulig å få rett på arbeidsavklaringspenger i andre EØS-land. De må jo ha skjønt at den enkelte saksbehandler i Nav ikke er eksperter på EØS-rett og i stor grad forholder seg til de instruksene de får ovenfra, som er ment å sikre lik behandling i like saker, sier Midthjell.

Dagsavisen har også vært i kontakt med Halvard Haukeland Fredriksen, professor i europarett ved Universitetet i Bergen, om korrespondansen og møtene mellom ESA og departementet. Til Rett24 uttalte han:

– Dokumentene viser jo at ESA oppfattet norsk praksis slik at det var tilnærmet umulig å få innvilget rett til å ta med arbeidsavklaringspenger til utlandet, og da burde man åpenbart gått videre med det som et generelt problem, løsrevet fra den konkrete saken.

Til Dagsavisen sier han:

– Hovedproblemet med ESAs håndtering av denne klagesaken, er etter mitt syn at ESA ikke så at selve søknadsordningen for å få ta arbeidsavklaringspenger med til utlandet kunne være i strid med EØS-retten. Oppmerksomheten rettes bare mot den norske praktiseringen av ordningen, altså hva som skulle til for å få tillatelse fra Nav. Det fører til at det hele ender opp som en konkret vurdering av om det var adgang til å kreve tilstedeværelse i Norge i akkurat denne saken, uten at den underliggende systemfeilen fanges opp.

– ESA burde bedt norske myndigheter forklare hvorfor man hadde en ordning med søknadsplikt, og hvordan man mente at EØS-retten tillot et slikt system.

Les også: Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unna

– Avledningsmanøver 

Etter at skandalen ble kjent, sendte ESA-president Angell-Hansen 11 spørsmål til regjeringen om trygdeskandalen som hun vil ha svar på. I brevet tas saken fra 2015 opp. Det vises til referatet fra møtet i oktober 2017 og at det kom forsikringer fra norske myndigheter om potensiell konflikt mellom norske lovbestemmelser og EØS-forordningen i dette møtet.

Av referatet går det fram at ESAs representanter merket seg at folketrygdloven bare åpnet for eksport av arbeidsavklaringspenger til personer som oppholdt seg midlertidig i utlandet, men ikke til dem som hadde bostedsadresse i et annet land.

ESA skriver at departementets representanter ble spurt om hvordan de tenker at dette er forenelig med EØS-forordningen, som dekker både de som bor i EØS-land og de som reiser dit. Departementets representanter skal da ha forklart at den norske loven dekker begge forhold selv om det ikke står det i folketrygdloven og understreket at den norske loven må vike når den kommer i konflikt med EØS-forordningen.

Midthjell mener ESAs representanter må skjønt at dette var en «hul forsikring» og han lurer på hvorfor ESA, i sitt brev til regjeringen, ikke har tatt med det andre avsnittet i referatet, der ESA skriver at den norske praksisen i realiteten gjør det tilnærmet umulig å få innvilget rett til å ta med arbeidsavklaringspenger ut av landet.

– Hvorfor holder ESA på med en sak i to år om de ikke mener at Norge har et strukturelt problem? Jeg mener ESA på møtet i 2017 må ha forstått at det var høy risiko for at det fram til denne datoen kunne ha skjedd systematiske og alvorlige feil i Nav-systemet. Det fremstår som en ren avledningsmanøver når ESA i ettertid har skrevet brev til regjeringen, der ESA viser til at norske myndigheter i møtet «forsikret» at EØS-reglene gikk foran norsk lov også på dette området. Alle må forstå at en etat som Nav, som massebehandler tusenvis av saker hvert år, må instrueres langt mer presist enn som så, sier han og legger til:

– For meg er det uforståelig at ESA ikke gikk videre med saken.

I det siste møtet ESA hadde med norske myndigheter ba de om flere eksempler på hvordan Norge behandler trygdeeksportsaker. Departementet innhentet da eksempler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og sendte et brev til ESA. Så sluttet korrespondansen. ESA la saken død. 

Dagsavisen har lagt fram kritikken i sin helhet for ESA og stilt en rekke spørsmål. President Bente Angell-Hansen har ikke svart på spørsmålene, men skriver følgende i en e-post: 

– Vi tok kontakt med norske myndigheter da vi ble kjent med saken. ESA avventer nå svar på sine spørsmål til norske myndigheter. Vi tar saken på største alvor.

Les også: Straffesakene i Nav-skandalen blir tidligst gjenåpnet i januar