Nav-dømte beskylder setteriksadvokaten for løgn

Ingen er dømt i Nav-skandalen bare for å ha vært i EØS-land, hevdet setteriksadvokaten i Nav-høringen i Efta-domstolen. – Det han sier er ren løgn, svarer trygdedømte.

Av Bibiana Piene

– Ingen har blitt dømt bare for å ha oppholdt seg i utlandet, men for å ha latt være å informere Nav om dette, poengterte setteriksadvokat for Nav-sakene, Henry John Mæland, overfor Efta-domstolen da høringen om trygdeskandalen tok til torsdag.

Domstolen er bedt om å klargjøre i hvilken grad Norge har brutt EØS-reglene gjennom å stille krav om at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger må oppholde seg i Norge.

Myndighetene har erkjent at reglene ble brutt fra 1. juni 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, og fram til i fjor høst, da trygdeskandalen eksploderte i offentligheten. EØS-reglene om fri bevegelighet har nemlig forrang foran norsk lov.

I denne perioden kan minst 86 personer ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel, 48 av dem til fengselsstraff.

– Ren løgn

Leder av organisasjonen for dem som er rammet av Nav-skandalen (Nav-it), Rune Halseth, sier til NTB at han hoppet i stolen da han hørte uttalelsen fra Mæland.

– Det han sier, er helt ukorrekt. Folk har spurt Nav om å få reise til utlandet og fått ja, inklusive meg selv, mot at man ringte tilbake etter 14 dager. Likevel har vi blitt dømt, framholder Halseth.

– Så det han sier er ren løgn. Det er svært alvorlig, sier han.

Selv ble Halseth dømt til fem måneders fengsel i 2017. Dommen ble sonet året etter.

Torsdag ble han nedringt av andre Nav-dømte som fulgte den digitale overføringen fra høringen i Efta-domstolen.

– Det er mange som reagerer på uttalelsen til Mæland, sier Halseth.

Vurderer anmeldelser

Han anklager også setteriksadvokaten for å utelate viktige dimensjoner i sin redegjørelse.

– Det han ikke nevner, er den nordiske avtalen om at trygdemottakere har like rettigheter i nordiske land som i hjemlandet. Han nevnte heller ikke at Nav har avtaler med mange land i Europa for folk som går på arbeidsavklaringspenger, slik at de kan opprettholde aktivitetsplikten der, sier han.

Nav-it vurderer nå anmelde flere myndighetspersoner og Nav-ansvarlige i kommunene.

– Anmeldelsene vil gå på frihetsberøvelse, uforstand i tjenesten samt tilbakeholdelse av opplysninger, sier Halseth.

Skille i 2010?

Høyesterett har bedt Efta-domstolen om svar på i alt 16 spørsmål. Blant de viktigste er om Norge har brutt reglene også før 2012.

Arbeids- og sosialdepartementet har fastholdt at det går et vesentlig skille i rettstilstanden før og etter 1. juni 2012, og at EUs nye trygderegler ikke kan sammenlignes med de gamle

Både EU-kommisjonen, et flertall i utvalget som har gransket Nav-skandalen, og en rekke jusseksperter mener derimot at feiltolkningen strekker seg helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS.

Efta-domstolens avgjørelse er ventet på nyåret.

Prøveklut

Som EØS-rettslig prøveklut skal Efta-domstolen behandle en Nav-dom som tidligere har gått helt til Høyesterett. En mann i midten av 60-årene fikk 75 dagers fengsel for grov uaktsomhet og grovt bedrageri fordi han hadde vært i Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger.

Saken er særlig interessant fordi handlingen 60-åringen ble dømt for, strekker seg på begge sider av knekkpunktet i 2012.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.