Innenriks

Nav-direktøren om trygdeskandalen: – Vi varslet Riksadvokaten for sent

Nav-direktør Sigrun Vågeng vedgår at Nav burde varslet Riksadvokaten allerede våren 2018.

Høringen om trygdeskandalen på Stortinget fortsatte fredag med nåværende Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Vågeng sa til kontroll- og konstitusjonskomiteen at trygdeskandalen har fått alvorlige konsekvenser.

– Det er alvorlig at ytelser har blitt stoppet, men enda mer alvorlig er det at folk er blitt fengslet uten grunnt, sa Vågeng, som gikk videre til å beklage:

– Vi gir en uforbeholden unnskyldning.

Vågeng har vært Nav-direktør siden hennes forgjenger Joakim Lystad måtte trekke seg i 2015.

Også Lystad var kalt inn til høringen fredag. Under sin forklaring beklaget han feilene som er begått, men mente at Nav ikke kan ta eneansvaret for trygdeskandalen.

Kjernen i saken er at Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

Les også: Lundteigen: – Ansvaret for denne rettsskandalen ligger hos Vågeng og Hauglie

– Burde blitt involvert tidligere

I likhet med sin forgjenger Joakim Lystad fremholdt Vågeng at EØS-kompetansen i Nav er for dårlig.

Videre pekte hun på flere tilfeller der hun mener hun burde fått trygdeskandalen på sitt bord:

* Da Trygderetten hadde kommet med mange kjennelser som gikk imot Navs praksis.

* Da Nav Klageinstans mente at det var nødvendig å rette opp saker tilbake i tid.

 I denne saken har vi ikke hatt god nok samhandling med departementet, Trygderetten og Riksadvokaten. Det har heller ikke vært god nok kommunikasjon i ytelseslinjen, sa Vågeng.

Dagsavisen snakket med Vågeng etter høringen. Nav-direktøren fikk spørsmål om hva som er hennes forklaring på at hun ikke ble varslet før i august 2019.

– Jeg har sagt at det gikk for sakte, og hvorfor gikk det for sakte? Det var flere ting. I ytelsesavdelingen ble det ikke fanget opp og kommunikasjonen var ikke god nok, sier hun og legger til:

– Kompetansen vår til å forstå at her sto vi i fare for å begå en rettsanvendelsesfeil, var heller ikke god nok.

Nav-direktøren mener hun burde fått saken på sitt bord allerede i 2018. Dagsavisen spurte henne om saken aldri var et tema i møtene hun hadde med Kjersti Monland, tidligere ytelsesdirektør i Nav.

– Dette med EØS-saken var ikke oppe.

– Aldri?

– Nei. Vi diskuterte internasjonale spørsmål, men de handlet om medlemskap og om endringer vi måtte gjøre da Nav Internasjonalt ble nedlagt. Vi så ikke at vår praktisering av EØS-forordningen opp mot folketrygdloven, var i konflikt.

Les også: Tidligere Nav-direktør: – Vi handlet i god tro

Vedgår at Riksadvokaten burde blitt involvert

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch gikk hardt ut mot både Nav og arbeidsministeren da han forklarte seg for Stortinget på torsdag.

Busch mener at  at han burde fått informasjon om trygdeskandalen allerede sommeren 2017, da Trygderetten begynte å stille spørsmål ved om Navs lovforståelse var riktig.

– Om vi hadde fått noen varsler da, så ville vi gått tungt inn allerede i 2017, sa Busch.

Hadde det skjedd, kunne 33 dommer vært unngått.

Vågeng forklarte under høringen at Nav prioriterte å kommunisere med departementet i denne perioden. Hun gjentok også at Trygderetten i fem år før dette hadde truffet kjennelser som var i tråd med Nav sin praksis.

Nav-direktøren kom samtidig med en innrømmelse:

– Vi varslet Riksadvokatens for sent.

Vågeng mener ikke som Busch at Riksadvokaten burde blitt varslet allerede sommeren 2017, men sa:

– Våren 2018 kunne vi gått til Riksadvokaten.

Les også: Tidligere riksadvokat om Nav-skandalen: – Det er sterk grunn til å beklage

– Visste ikke at praksisen var feil

Vågeng fortsatte med å redegjøre for hva som har skjedd i etaten etter at trygdeforordningen ble innført i 2012.

 I etterpåklokskapens lys er det lett å se at vi har tolket trygdeforordningen feil.

Vågeng forklarte at Nav var av den oppfatning at deres praksis ikke var i strid med trygdeforordningen fra EU, og at Nav sin praksis hadde støtte gjennom kjennelser i Trygderetten gjennom fem år.

 Det var en viktig grunn til at spørsmål om vår praksis ikke ble fulgt opp da Trygderetten gradvis endret sin praksis fram mot 2018.

Ifølge Vågeng var det først da Trygderetten sa at de ville ta opp lovanvendelsen av trygdeforordningen med EFTA-domstolen at ballen begynte å rulle. Da tok Nav kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet, først uformelt og deretter skriftlig i desember 2018.

I mars 2019 konkluderte Nav med at det var nødvendig å åpne for korvarige opphold i andre EØS-land, sa Vågeng.

Det er imidlertid de langvarige oppholdene som har ført til fengselsdommer. Alarmen om disse sakene gikk først 30. august, har arbeidsminister Anniken Hauglie (H) tidligere forklart.

Vågeng fastholdt at det var først i august 2019 at Nav forsto at saken handlet om en rettsanvendelsesfeil.

Mer fra Dagsavisen