Nyheter

Nariman Hame (20) om IS-mødrene: – Det viktigste er at de blir straffeforfulgt

Flere av Nariman Hames familiemedlemmer måtte flykte for å unngå IS’ grusomme massakrer. Nå tar den unge jesidi-kvinnen et oppgjør med det hun anser som et manglende fokus på IS’ ofre i den norske debatten.

Norsk-irakiske Nariman Hame (20) er frustrert over hvor stort fokus debatten om IS-mødrene og deres barn får i den norske debatten. Hame, som tilhører jesidi-minoriteten og har bodd i Drammen siden 2003, skulle ønske at debatten i større grad dreide seg om de utallige ofrene for IS' brutale terrorvelde.

– Jeg synes det er en veldig lei debatt. Først og fremst tar den vekk fokuset fra de ekte ofrene. Jesidi-kvinner, jesidi-barn, kristne og muslimer som ble drevet fra sine hjem av IS, sier Hame i et intervju med NRK.

Overfor Dagsavisen Fremtiden utdyper hun.

– En av hovedgrunnene til at jeg ville gjøre det intervjuet, er at jeg ønsker å rette fokuset mot ofrene, mot dem som har lidd under IS’ terrorvelde. Mange av disse ofrene lider fremdeles. Mange av kvinnene IS hadde i fangenskap er ikke funnet, og dem som ble funnet lider av traumer. De som flyktet fra Sinjar ikke har ikke hatt mulighet til å returnere fordi sikkerheten ikke er god nok, og bor i falleferdige flyktningleirer, sier hun.

Les også: Hyller fredspristildeling

Utsatt for mange forfølgelser

Jesidiene er en religiøs minoritet som praktiserer religionen jesidismen. Nøyaktig antall jesidi er usikkert, det dreier seg om færre enn én million jesidier på verdensbasis, og over halvparten av disse holder til i Irak. Jesidiene har blitt utsatt for forfølgelser og drap mange ganger gjennom århundrene.

Påfuglengelen Malek Taus er den fremste av de sju erkeenglene i jesidismen. Da jesidienes gud, Yasdan, hadde skapt Adam, var Malek Taus den eneste av englene som nektet å bøye seg for den nye skapningen, ifølge jesidisk tro. Dette har ført til at jesidiene opp gjennom historien har blitt beskyldt for å være djeveldyrkere, ettersom Malek Taus har blitt tolket av mange muslimer som å være den falne engelen Iblis, som han heter i islam – eller Lucifer, som han tilsvarende er kjent som i kristendommen. Blant jesidier blir det at Malek Taus nektet å bøye seg sett på som et uttrykk for styrke og uavhengighet, og jesidiene avviser kontant at det har noe med djeveldyrkelse å gjøre.

Likevel var dette noe av påskuddet IS brukte  da de i 2014 igangsatte en storstilt massakre på jesidier i Sinjar i Nord-Irak. Så mange som 5.000 jesidier, i all hovedsak menn, ble ifølge FN skutt og drept, mens 5.000-7.000 jesidiske kvinner skal ha blitt tatt til fange og solgt som sexslaver, blant dem Nadia Murad, som i fjor ble tildelt Nobels fredspris for sin innsats mot seksualisert vold i krig.

Les også: Folkemordets tidsalder

Flere familiemedlemmer måtte flykte

Nariman Hame forteller at ingen i hennes familie ble drept eller tatt til fange av IS, men at noen familiemedlemmer var blant de 50.000 som måtte flykte fra den islamistiske ekstremistgruppen i 2014, og som ble reddet på Sinjar-fjellet etter flere dager på flukt.

– Hvordan vil du beskrive jesidienes situasjon i Irak og Syria i dag?

– Jeg vil beskrive den som veldig dårlig. Det er en veldig kritisk situasjon. De bor i falleferdige flyktningleirer og rettighetene ivaretas ikke godt nok. Det er ikke mange som har flyttet tilbake til hjemmene, fordi hjemmene er ødelagt, fordi infrastrukturen er dårlig og fordi tilliten ikke er ikke høy nok. De frykter at det samme kan skje igjen, svarer Hame.

– Hva synes du om den innsatsen Norge og det internasjonale samfunnet har gjort for jesidiene og andre som har blitt utsatt for IS’ brutale herjinger i området?

– Jeg synes det er bra at de har gjort noe, men jeg synes ikke at de har gjort nok når man ser på den situasjonen mange er i nå.

– Hva bør Norge gjøre og hva er det som trengs?

– Politisk handling. At rettighetene blir ivaretatt, at hjemmene bygges opp igjen og at det blir en god infrastruktur i landsbyene slik at flere kan returnere. IS må stilles for retten. Ofrene må få rettferdigheten de fortjener. Folkemordet på jesidiene må anerkjennes for å hindre at noe slikt skjer igjen.

Les også: Lidenskap i hverdagen

Har ikke vært i Irak siden 2013

Hame har selv ikke vært i Nord-Irak siden 2013 – før IS startet sine massakrer.

– Jeg tror det vil bli bittersweet å komme tilbake, både med tanke på at det er lenge siden jeg var der og med tanke på hva som har skjedd siden jeg var der sist, sier hun.

– De fleste i Norge vet lite om jesidiene. Hva vil det si å være en jesidi, med dine ord?

– Jeg føler meg på mange måter som alle andre. Likevel er det en viktig del av identiteten, og den identiteten har for meg og familien blitt forsterket etter det som skjedde under folkemordet i 2014. Jeg er privilegert og heldig som kan kalle meg jesidi uten konsekvenser, i motsetning til mange av jesidiene i Irak og Syria.

Les også: Livet etter IS-fangenskapet

– Barna er uskyldige

Hame understreker at det er viktig at kvinnene som frivillig har reist ned til Irak og Syria og som har tatt med seg barna sine og/eller fått barn mens de bodde i det såkalte kalifatet som nå har smuldret opp følges opp av rettsvesenet.

– Det viktigste er at de blir straffeforfulgt. At de ikke kommer unna med det de gjorde, og at de får en dom og må sone for det de har gjort, sier hun.

–  Tenker du at de som har norsk statsborgerskap bør dømmes i Norge eller i Irak og Syria?

– Det er et litt vanskelig spørsmål. Tar man rettsoppgjøret i Irak, er det bra for lokalbefolkningen, og ofrene der, da de får være vitne til rettsoppgjøret. Samtidig blir det igjen vanskelig da rettssikkerheten i Irak ikke er like bra som i Norge.

– Hvordan bør Norge forholde seg til barna?

– Barna er uskyldige, og skal ikke straffes for foreldrenes handlinger.

Hame understreker at det viktigste for henne å fremme jesidienes perspektiv, og at hun ikke har tatt stilling til hvorvidt barna bør skilles fra sine mødre eller ei.

Les også: Murad: – Dette er dagen hvor det gode har seiret over det onde

Leder ungdomsorganisasjon

I slutten av mai ble Hame valgt til leder for Young Ambassadors, som hun selv beskriver slik:

– Young Ambassadors er et utdanningsprogram for samfunnsengasjert og kunnskapssøkende ungdom. Gjennom et år med lærerike seminarer, personlig oppfølging og spennende utfordringer ønsker vi å inspirere og motivere ungdom til å realisere sitt fulle potensial – til samfunnets beste. Deltakerne får en egen mentor. Er man interessert i juss, kan man bli for eksempel bli matchet med en advokat. Jeg var deltaker i programmet i 2017 og 2018 og ble invitert inn i fagrådet for Young Ambassadors i 2018 og 2019, og nå har jeg altså blitt leder og skal nå lede neste års program.

– Hva har du gjort tidligere som Young Ambassador?

– Vi har vært med på veldig mye spennende, blant annet seminarer i finansdepartementet, vi har hatt graduation på den amerikanske ambassaden, vi har truffet ledere fra næringslivet og høyesterettsdommere har holdt foredrag for oss. Vi har vært på foredrag hos store advokatfirmaer, vi har vært hos Google og vi har fått innblikk i norsk samfunnsliv, næringsliv og offentlig sektor.

– Alt er frivillig, og alle som er med i fagrådet har vært tidligere deltakere. Det er en fin måte å gi tilbake på, sier hun.

Det nye vervet har hun ved siden av fulltidsstudier.

– Jeg studerer juss ved Universitetet i Oslo nå, og er veldig engasjert i menneskerettigheter. Det er en av de største grunnene til at jeg studerer juss, slår Hame fast.

Les også: «Jeg følte ingenting lenger»

Mer fra Dagsavisen