– Når det gjelder klimaet, er Ryanair det nye kullet

For første gang er et flyselskap på topp ti-lista over EUs største utslippskilder.

Den meget tvilsomme æren går til Ryanair, som tar tiendeplassen i en oversikt utarbeidet av organisasjonen Transport & Environment (T&E), som også har Naturvernforbundet blant sine medlemmer.

– Når det gjelder klimaet, er Ryanair det nye kullet, sier luftfartssjef Andrew Murphy i T&E i en pressemelding.

Miljøorganisasjonen har benyttet seg av en EU-database som viser utviklingen i utslippene fra om lag 14.000 selskaper i ulike sektorer, for å lage sin verstingliste.

De ni første plassene innehas av kullkraftverk. Øverst finner vi polske Belchatow som slapp ut 38 millioner tonn CO2 i fjor. Ryanair slapp ut 9,9 millioner tonn CO2 på sine flygninger i EU- og EØS-området i 2018.

Les også: Klimautslippene steg til nytt rekordnivå i fjor

Voldsom vekst

Norwegians utslipp var på 2,8 millioner tonn CO2 i samme område i fjor, ifølge Naturvernforbundet.

– Deres utslipp var større enn det alle dieselbiler i Norge slapp ut i 2017, påpeker Holger Schlaupitz, som er fagsjef i miljøorganisasjonen.

SAS var ikke så mye bedre med utslipp på 2,5 millioner tonn CO2, ifølge Naturvernforbundet. Den prosentvise veksten i utslippene til Norwegian er likevel suverent høyere enn for SAS.

– Fra 2013 til 2018 har luftfarten internt i EU/EØS økt sine utslipp med i overkant av 26 prosent. Veksten i utslippene til SAS er «bare» på snaut 6 prosent fra 2013. Norwegians vekst er på 51 prosent, forteller Schlaupitz.

Ryanair hadde en utslippsvekst på 49 prosent i samme periode.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– For billig

Mens utslippene øker for flyselskapene, går de ned i andre sektorer i EU, inkludert kull. Forklaringen på at det går feil vei for flyselskapene, er den sterke veksten i flytrafikken, noe også vi nordmenn har bidratt til. I fjor reiste 52 millioner passasjerer til eller fra Avinors lufthavner. Det var nær fire millioner flere enn i 2013, som igjen var mer enn dobbelt så mange som i 1993.

– Det er tydelig at det er for billig for flytrafikken å forurense, og at prisene på flydrivstoff er forholdsvis lave, konstaterer Schlaupitz.

Han har ingen tro på at verken mer miljøvennlige fly, elektriske fly eller bruk av mer biodrivstoff på noen måte vil være nok til å få til store kutt i utslippene fra flytrafikken, så lenge trafikkveksten fortsetter.

Det har politikerne i praksis bestemt at den skal, i og med at regjeringspartiene og Ap så sent som i januar stemte ned et forslag fra SV, MDG og Sp om å skrinlegge planene om en tredje rullebane på Gardermoen.

Avinor jobber også på spreng for å øke flytrafikken på andre måter. I februar ble det kjent at flyselskaper som har startet nye flyruter eller skaffet flere passasjerer, har fått 250 millioner kroner i bonuser og rabatter fra Avinor de fire siste årene.

Les også: Nå er over halvparten av nye biler som registreres i Norge elektriske

– Nærmest utenkelig

– Det å komme i mål med tilstrekkelige utslippsreduksjoner for å innfri 1,5-gradersmålet, er nærmest utenkelig om denne sektoren skal fortsette å øke sine utslipp. Vi trenger en sterkere politikk som gjør at sektoren må betale mye mer for sine utslipp, ikke minst på de lengre reisene, som har et stort klimafotavtrykk, sier Schlaupitz.

En talsperson for Ryanair sier til The Guardian at Ryanair er Europas grønneste og reneste flyselskap. Passasjerene som reiser med Ryanair har lavere utslipp av CO2 per kilometer, enn hvilket som helst annet flyselskap, ifølge vedkommende.

Informasjonsdirektør Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian, påpeker at Norwegians utslipp per passasjerkilometer har blitt redusert med 30 prosent siden 2008, takket være «store investeringer i nye, mer utslippsvennlige fly».

– I fjor betalte Norwegian over 1,3 milliarder kroner i såkalte miljøavgifter til EUs kvotesystem, CO2-avgift på norske innenriksflygninger og flyseteavgift i Norge og Sverige, opplyser han også.

Sandaker-Nielsen påpeker i tillegg at Norwegian gjentatte ganger har etterspurt et CO2-fond der midlene som betales inn brukes til faktiske miljøformål.