Når barna er oppdragsgiverne

- Jeg tenker at vi er en landsby som tar vare på barna når foreldrene er på jobb. Foreldrene skal føle seg som en del av barnehagen og vi som en del av familiens hverdag. Det handler om gjensidig engasjement og empati, sier Hedda Tveitan Thorsen, pedagogisk leder på småbarnsavdelingen Linnea.

Her er det tid til alt som er godt: Rake blader, skjære en banan, kose med hønene og ha god tid til å kle på seg selv. Ordene «gjøre», «erfare», «herme» og «lære» fylles med innhold på barnas premisser.

Barnegruppa viktigst

Med barna som oppdragsgiver har styrer Camilla Smith til og med vært villig til å tape penger for at noen skal få være «små» litt lenger.

- Akkurat nå har vi fire barn som alle har fylt tre år og dermed er definert som store, ifølge den nye tilskuddsordningen. Det betyr at de skulle ha vært flyttet fra en småbarnsavdeling med ni barn til en storbarnsavdeling for 18 barn. Men for ikke å ødelegge den fine dynamikken i barnegruppa, drøyer vi flytting en stund til, sier styrer Camilla Smit i Solsikken Steinerbarnehage på Nesodden.

Også tidligere har hun latt treåringer få bli på småbarnsavdelingen lenger enn reglene legger opp til. Rett og slett fordi barnets modenhet gjorde at det var best for dem.

Les også: Gode barnehager gir skolegevinst

Uheldig system

Mens et barn under 2,5 år utløser nærmere 190.000 kroner i årlig tilskudd, er støttebeløpet for de større barna kun 96.000 kroner. Prislappen for å få være liten et år ekstra, er dermed nesten 94.000 kroner per barn.

- Jeg mener det er uheldig at systemet legger opp til at økonomiske hensyn skal gå foran barnets beste, sier Smit.

Bak et lite stakittgjerde dukker det opp noen blide og nysgjerrige barnefjes. Noen har lyst til å hilse på hønene som nettopp har flyttet inn i et rødt hønsehus med stige, god plass, mykt høy og hjemmesnekret lufte­gård. Bare hønene blir litt større, skal de legge egg. Det kommer godt med i barnehagen som lager all mat økologisk og fra bunnen av, og serverer barn og ansatte tre daglige måltider - inkludert varmmat. For det betaler foreldrene kun 350 kroner ekstra i måneden - selv om det egentlig koster litt mer. I Solsikken er mat og måltider en prioritert sak.

I dag står rød «dragesuppe» med rødbeter, gulrøtter, rødløk, hirse og kokosmelk på menyen.

Matglede uten matpakke

Inne på småbarnsavdelingen «Linnea», høres verken sutring eller barnegråt. Stemningen er vennlig, rolig og dempet. Ingen av de voksne virker stresset. Det smitter over på barna som sitter forventningsfullt og venter på å få øst opp suppe. Når maten kommer på bordet, griner ingen på nesa. Det smaker åpenbart godt. Det gjør gjerne mat man selv har vært med på å tilberede.

- Barna er med på hele prosessen. De får bruke alle sansene sine - kjenne, lukte, smake, føle, forteller pedagog Hedda Tveitan Thorsen.

I denne barnehagen har ingen ansatte med seg matpakke. De har heller ikke fastsatte pauser i løpet av arbeidsdagen. Likevel har barnehagen lavt sykefravær, stabilt personale og to pedagoger mer enn det som kreves. Hvis noen i personalet er borte, settes det inn vikar på dagen.

- Jeg har jobbet i barnehager med organiserte pauser til faste tider. Det var utrolig slitsomt og stressende for alle parter fordi timingen ofte var dårlig.

- Her prøver vi isteden å lage en dag med en behagelig rytme som kjennes god både for små og store. Vi får stor frihet og ro til å bruke oss selv. Trivselen er høy. Engasjementet stort, bekrefter Thorsen.

Selv synes hun det er helt naturlig å reise på hjemmebesøk til familier med barn som skal begynne i barnehagen.

- Det skaper en sterk forbindelse mellom meg, barnet og foreldrene. Vi skal jo være gode omsorgspersoner sammen, sier hun.

De seks avdelingene i barnehagen kan ofte gjøre ting på litt forskjellige måter, men så lenge barnas behov legger føringene, er det greit. Steiner-pedagogikken gir trygghet.

Møtefrie dager

Styrer Camilla Smit er opptatt av å skåne sine ansatte for unødig «støy» i hverdagen. Dagsrytmen på avdelingene brytes aldri opp av personalmøter, formaliteter og beskjeder. Det tas på «kollegiemøtet» hver torsdag kveld, der alle må møte. Tida er allerede kompensert i form av kortere arbeidsdager.

- Det er utrolig deilig å slippe alle møtene på dagtid. Jeg bruker heller ikke tida mi på papirer, tester og rapporter. Møtet med barna fyller min hverdag. Mitt mål er at barna skal bli mennesker som har det godt med seg selv og andre, og har mye livsglede og livskraft, sier Hedda Tveitan Thorsen.

karin.fladberg@dagsavisen.no

BAKGRUNN

I Dagsavisen mandag 16. september viste ny forskning at barn som har gått i barnehager med høy kvalitet, presterer bedre på skolen enn andre barn - uavhengig av barnas familiebakgrunn. Også barn som har foreldre med høy utdanning og inntekt, har mye å tjene på gode barnehager.

Barnehager med høy kvalitet har dessuten varig positiv effekt på barnas læringsevne, sosiale atferd, språkutvikling og psykiske helse.

Basert på det vi vet fra forskningen er det særlig tre forhold forskere mener bør endres i norske barnehager: At 3-åringer får være i de minste barnegruppene til de fyller fire, og ikke flyttes når de er to. At loven setter en maksimumsgrense for størrelsen på barnegruppene uavhengig av voksentettheten. Og at minimum halvparten av de ansatte i norske barnehager må ha førskolepedagogisk utdanning.

Kilder: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Atferdssenteret