Naboer vil kjempe mot 22. juli-minnested selv om staten har fått klarsignal til å bygge

Mandag starter rettssaken i Ringerike tingrett, der 16 naboer har stevnet staten og AUF for det planlagte 22. juli-minnestedet på Utøyakaia vis-à-vis Utøya i Hole kommune.

De 16 naboene var med og reddet ungdommer under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, der 69 personer, de fleste ungdommer på AUFs sommerleir, ble drept. Naboene mener et minnested så nære vil retraumatisere dem.

– Det er noen av klientene jeg er veldig bekymret for. De har hatt norgeshistoriens største terroranslag her, de har reddet liv og opplevd å miste liv mellom hendene sine. Flere har vært sykmeldt i årevis. De kan komme i en situasjon der det psykiske trykket blir så stort at det kanskje blir en fare for dem og familiene deres. Hvis det blir bygget, må de kanskje flytte, sier prosessfullmektig for naboene, advokat Ole Hauge Bendiksen, til NTB.

Han sier naboene ikke er mot at det opprettes et minnested, men de ønsker en annen plassering.

Lest denne?: Er noen dialekter upraktiske og stygge? David, Catrin, Camilla og Hilde endret måten de snakker på (+)

Kan ta saken til EMD

Før helgen tapte naboene en ankesak i Borgarting lagmannsrett om å stanse byggingen av minnesmerket i påvente av resultatet i den kommende rettssaken. Det innebærer at Statsbygg går videre med byggingen for å få minnestedet ferdig til tiårsmarkeringen for terrorangrepet til neste sommer.

Dermed kommer minnestedet etter all sannsynlighet til å være ferdig bygget før en rettskraftig dom foreligger.

Bendiksen sier naboene likevel mener det er viktig og riktig å gjennomføre rettssaken.

– Det er nok av eksempler på at man kan vinne fram også etter at noe er bygget. Vinner vi fram i tingretten, er det også mulig å fremme en ny begjæring om midlertidig forføyning, sier han.

Bendiksen sier han om nødvendig er beredt til å ta saken helt til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

– Dette er en sak hvor vi har stor støtte i rettspraksis fra EMD i saker der såkalte påberopte samfunnsinteresser er holdt opp mot skade på familier, hjem og lokalsamfunn. Der har EMD satt til side statene ved gjentatte anledninger, sier han.

Naboene mener minnestedet strider både mot naboloven og Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 8 som blant annet omhandler rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

AUF: – Vil ikke gi skade

AUFs prosessfullmektig Pål Martin Sand sier at det for AUF, de overlevende og pårørende nå er viktig å få lagt prosessen bak seg og få etablert et nasjonalt minnested.

Han sier AUF ønsker å få fram under rettssaken at det dreier seg om et minnested som ikke vil synes fra veien, eller fra noen av saksøkernes boliger.

– Det er gjort veldig mange tilpasninger for å ivareta saksøkernes ønsker, og vi mener at etableringen av dette minnestedet i seg selv ikke vil føre til psykisk skade eller merskade. Det har vi også fått støtte for fra de fremste fagmiljøene innen traumepsykologi, sier Sand til NTB.

AUF og Staten vil blant annet føre flere psykiatrispesialister og traumespesialister som vitner for å underbygge dette.

Statens prosessfullmektig, advokat Anders Wilhelmsen ved Regjeringsadvokaten, sier prosessen rundt minnestedet har vært lang og grundig og vedtatt både av regjeringen og Hole kommune.

– Staten ønsker at denne saken kan få en avslutning, slik at de berørte kan komme videre, sier han.

Det er satt av ti dager til rettssaken. Det skal føres totalt 27 vitner. (NTB)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.