Innenriks

Nå skal ungdomskriminelle stanses

RETTSVESENET: Myndighetene tar grep for å stanse barneranere og harde ungdomskriminelle. Et eget ungdomsfengsel skal på plass, og i juli innføres ungdomsstraff.

I går møtte 19 barneranere i Oslo tingrett, tiltalt for tyverier og ran av 25 barn og unge, hovedsakelig i Groruddalen i Oslo. Det yngste offeret var bare ni år.

Politiveteran Finn Abrahamsen gikk i går ut i Dagsavisen og etterlyste tiltak som ansvarliggjør ungdomskriminelle og får dem vekk fra en kriminell løpebane.

Bred politisk enighet

Etter å ha vært vitne til at ungdom på skråplanet i barnevernets «varetekt» ender opp som hardkokte forbrytere i voksen alder, advarte Abrahamsen mot konsekvensen av å ikke rehabilitere ungdomsforbryterne. Nå kommer endringene som skal demme opp for denne kriminalitetsutviklingen.

- Under den forrige regjeringen vedtok Stortinget å bygge et ungdomsfengsel, eller enhet, på Østlandet med seks til ti plasser for de mest kriminelt belastede ungdommene. En slik enhet er det bred politisk enighet om, og på Stortinget før jul spurte jeg justisminister Anders Anundsen om når det vil bli bygget. Han svarte at et slikt ungdomsfengsel skulle komme raskt, sier storbypolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, og tidligere medlem av Stortingets justiskomité, Jan Bøhler til Dagsavisen.

Bøhlers da 14-årige stesønn ble selv ranet på Furuset i 2011. Ranerne tilsto få måneder etter. Likevel gikk det to år før de ble dømt i juni i fjor - til to års fengsel.

- Unødig langvarig behandling fra politiets side var en ekstra belastning, i tillegg til den utrygghet som barna naturlig nok følte i sitt nærmiljø etter en slik hendelse, sier Bøhler.

Hvor det nye ungdomsfengselet skal bli bygges, er foreløpig uavklart, ifølge Bøhler. Justisdepartementet skal først ha sett på tomter i Oslo, men fengselet kan havne utenfor Oslo.

- En mulighet er å bygge ungdomsfengselet i nærheten av Halden fengsel, slik at man kan ha fellesnytte av transport, men selvsagt uten at det er noen kontakt mellom unge og voksne innsatte, sier Bøhler og understreker at bruk av fengsel er bare for de hardest belastede kriminelle ungdommene.

Oppfølging

I går var Bøhler til stede i Oslo tingrett for å følge barnerettssaken. Han fikk høre om bakgrunnen til flere av de tiltalte.

- Flere var såkalte «dropouts» fra videregående. Skal vi stanse ungdomskriminalitet for godt, må vi også hindre at så mange faller utenfor, sier Bøhler, som er en av Arbeiderpartiets mest erfarne justispolitikere.

Bøhler vil også ha bedre oppfølging av ransofrene.

- I bydelene i Groruddalen er det nå innført et system som gjør at rans- og voldsofre automatisk blir kontaktet med tilbud om oppfølging av psykisk helse og ettervirkninger. Slik burde det også være andre steder, sier han.

- Streng sosial kontroll

Barneranere og annen kriminell ungdom i alderen 15 til 18 år som ikke må plasseres i ungdomsfengsel, vil bli møtt av et nytt reaksjonsalternativ senere i år, ifølge lederen av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap). Hun poengterer at fengsel kun skal tilhøre de absolutt nødvendige unntakene.

- Fra 1. juli trer en ordning i kraft som heter ungdomsstraff. Da får domstolene for første gang mulighet til å dømme unge forbrytere til å følge en tett oppfølgingsplan i en periode på opptil tre år. Konfliktrådene skal ha ansvar for gjennomføringen av ungdomsstraffen. Ungdomskoordinatorer blir ansatt for å sikre at institusjoner samarbeider for å få avbrutt starten på ungdommenes negative atferdsmønster, sier Tajik.

Ordningen ble vedtatt innført under den rødgrønne regjeringen, også med Frps stemmer, og den unge lovbryteren må følge et strengt regime, med stor grad av sosial kontroll.

- Det handler om at hun eller han må opp om morgenen, gå på skole eller arbeid og få struktur på sin tilværelse. Dersom narkotika har vært en del av problemet, kan avlevering av urinprøve være blant tiltakene. Erfaringer viser at konsekvensene blir mindre for både dem selv og samfunnet ved tidlig inngripen, og målet er å styre ungdom fra skråplanet og inn på et lovlydig, positivt og konstruktivt spor i livet, sier Tajik.

tore.letvik@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen