Nå skal hun male budsjettet blått

- Det høres ut som et budsjett hvor det er brukt mange penger.

Det var alt Høyre-leder Erna Solberg i går formiddag ville si om det som de tre neste ukene blir hennes første store oppgave som statsminister: Å sette et tydeligst mulig blåblått stempel på statsbudsjettet for 2014.

Kort tid før hadde Sigbjørn Johnsen (Ap) presentert den rødgrønne regjeringens siste budsjett. Med totale utgifter, utenom oljen, på 1.084 milliarder kroner.

Senere på dagen gjorde Erna Solberg det klart at landet vil få en ny regjering med Høyre og Frp:

- En del som i dag jubler, bør tenke på at dette budsjettet må ses nærmere på, påpekte hun.

Les også: - Betaler nok skatt

Oljekroner

De blåblå har nå tre uker på seg til å gjøre noe med budsjettet. På vei til dette arbeidet fikk de med seg en klar hilsen fra Johnsen.

- Selv ikke vi har «råd til alt» hver gang nye krav, problemer og utfordringer blir brakt på bane. Alle regninger må betales, enten i dag eller i årene som kommer, sa Johnsen.

I budsjettet legges det opp til å bruke 135 milliarder oljekroner neste år. Ti milliarder mer enn i år, men 54 milliarder mindre enn handlingsregelen tillater. Det utgjør 2,9 prosent av oljefondets verdi. De blåblå må ta stilling til om de skal holde seg på dette nivået - eller om de vil bruke mer. Det vil det bli strid om.

[ Les også kommentar på Nyemeninger.no ]

Blåblått stempel

Det er ingen liten oppgave Erna Solberg står overfor. Høyre må bli enig med regjeringspartner Frp om hvilke endringer de skal prioritere i budsjettet. I tillegg skal de få med seg Venstre og KrF på laget. Forventningene om et klart blåblått stempel er store.

- Vi må gjøre noe klart som viser at dette er et blåblått prosjekt, sier Frps skattepolitiske talsmann, Christian Tybring-Gjedde, til Dagsavisen.

Da de rødgrønne overtok regjeringsmakten og forgjengerens statsbudsjett i 2005, flyttet de på åtte milliarder kroner. Nå er budsjettet langt større enn den gang, og både Tybring-Gjedde og Høyres konstituerte parlamentariske leder Trond Helleland mener det må være mulig å flytte på langt flere milliarder. Helleland mener det kan være mulig å flytte på 15-20 milliarder, Tybring-Gjedde mener det må være mulig med minst 15 milliarder.

Les også: Våger ikke tro på bedre togframtid

Mer oljepenger

I tillegg åpner både Høyre og Frp for å pumpe mer oljepenger inn i budsjettet. Både Tybring-Gjedde og Helleland omfavner uttalelser fra økonomer som i går slo fast at det er rom for å plusse på med 10-15 milliarder.

Det er ikke prosentene som er viktige, mener Frp-talsmannen, som langer ut mot det han kaller «hysteri».

- Én prosent til kultur, én prosent til bistand og to prosent til forsvar, det blir et prosenthysteri. Definisjonen av ansvarlighet kan ikke ligge på prosenter, sier han.

Tybring-Gjedde er ikke i tvil om hva som må bli noe av det viktigste for den nye regjeringen å få inn i budsjettet: Skatteletter.

- Jeg håper vi kan få til solide skattelettelser allerede i 2014, jeg ser ikke noen grunn til at vi ikke skal klare det, sier han.

Frp-talsmannen roser samtidig skatte- og avgiftsletter i det rødgrønne statsbudsjettet: Bunnfradraget for både arveavgift og formuesskatt til én million kroner. Men Tybring-Gjedde vil ha langt mer enn dette.

Dermed kan det være duket for det som var et av de hardeste stridsspørsmålene under regjeringssonderingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Den økonomiske politikken var en av hovedgrunnene til at KrF valgte å ikke gå i regjering, ikke minst i skattepolitikken er avstanden stor.

Les også: Vil stramme inn lederlønningene

Tøffe forhandlinger

Lederen av finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syversen (KrF), ser med spenning fram til forhandlingene om budsjettet med Høyre og Frp i Stortinget.

- Forhandlingene skal ikke foregå i noe bøttekott, det blir her på huset, sier Syversen.

KrF vil bruke mer på familiene, bistand og eldre, engangsstønaden for unge mødre og videreføre skatteklasse 2 for å hindre skattesmell for 140.000 ektepar. KrF vil beholde én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand og hindre blåblå kutt.

- Jeg vil advare den nye regjeringen mot å reversere dette, sier Syversen.

Også Syversen åpner for at det kan brukes mer oljepenger - men vil ikke være konkret. Venstre-leder Trine Skei Grande er mer avvisende til å øke oljepengebruken. Hun svarer nei på spørsmål om det kan bli fristende å pumpe inn mer penger for å rydde plass i budsjettet.

Les også: Tror det vil skje lite i kulturpolitikken

Venter skattekutt

SVs finanspolitiske talsmann, Snorre Valen, mener matematikken nå er enkel for de blåblå.

- Enten må de kutte milliarder i velferdstilbudet, eller så må de pumpe mer oljepenger direkte inn i lomma til de rikeste i landet. Det blir spennende å se om de vil stå ved skatteløftene, sier han.

Om de ender med å øke oljepengebruken, håper han de bruker de ekstra pengene på velferd.

- Hvis høyresida vil bruke mange milliarder på skatteletter, kan de jo gjøre det, men det er verken god fordelingspolitikk, pengepolitikk eller sysselsettingspolitikk. Det har ingen annen effekt enn at det blidgjør ideologene på høyresida, sier han.

samfunn@dagsavisen.no

Nøkkeltall

Statens samlede utgifter neste år er beregnet til 1.114 milliarder kroner.

Statens samlede inntekter er beregnet til 1.295 milliarder kroner.

Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten er anslått til 344 milliarder kroner neste år.

Uten oljeinntektene har budsjettet et underskudd på vel 133 milliarder kroner.

Foruten oljeinntektene er de største inntektene arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, merverdiavgift og skatt på formue og inntekt. Disse inntektene utgjør 88 prosent av statsbudsjettets inntekter.

De største utgiftene er ytelser fra folketrygden, overføring til kommuner og fylkeskommuner, lønns- og driftsutgifter i staten og tilskudd til helseforetakene og universiteter og høyskoler.

Kilde: NTB