- Nå må politiet brette opp ermene

Ti bortføringsforsøk på mindre enn to uker har rystet Østlandet. I går tok Kripos affære og inviterte de fem berørte politidistriktene - Asker og Bærum, Hedmark, Romerike, Søndre Buskerud og Vestfold - til et koordineringsmøte. Møtet holdes i dag.

- Her kan alle snakke om egne saker og finne ut hvordan man best koordinerer arbeidet videre, sier kommunikasjonssjef Anne Bye Sandal i Kripos til Dagsavisen.

Privatetterforsker Sturla Osen, som har 34 år bak seg i Kripos både som etterforsker og etterforskningsleder, mener det er naturlig at Kripos får en koordinerende rolle i disse sakene.

Mer erfaring

- Kripos har mer erfaring enn lokalt politi med slike saker. Kanskje Kripos ser saken i et annet lys og kommer på nye etterforskningsskritt som det lokale politiet av en eller annen grunn ikke har sett. Det er i slike saker Kripos skal yte bistand, jamfør «Lommemannen-saken» som til slutt ble oppklart gjennom et fellesprosjekt mellom Follo politidistrikt, Kripos og andre politidistrikter, sier Osen til Dagsavisen.

Privatetterforsker Finn Abrahamsen er enig.

- Når dette skjer over grensene til politidistriktene, må arbeidet samordnes, og det er viktig at Kripos gjør denne jobben. Kripos kan be politidistriktene stille like spørsmål til ofrene, slik at man da ganske raskt kan se om det er likhetstrekk, og om man står overfor én eller flere gjerningsmenn, sier Abrahamsen som i mange år var leder av voldsavsnittet i Oslo politidistrikt fram til han gikk av med pensjon i 2007.

Modusregister

Han viser til at Kripos også kan søke i sitt register over moduskandidater for å se om opplysninger der sammenfaller med opplysninger ofrene har gitt av gjerningsmennene.

- Det kan tenkes at noen av dem har begynt å røre på seg igjen, sier Abrahamsen til Dagsavisen.

Frykter smitteeffekt

Verken Osen eller Abrahamsen kan huske at det tidligere er rapportert inn så mange bortføringsforsøk i løpet av så kort tid. Abrahamsen understreker at det haster med å få oppklart sakene. Han sier at omfanget kan skyldes en smitteeffekt, som kan spre seg ytterligere.

- Nå må politiet brette opp ermene. Hvis man ikke får satt en stopper for dette snart, blir denne sirkelen bare større og større, og slike tilfeller vi har sett vil spre seg til resten av landet. Potensielle avvikere er overalt, sier Abrahamsen.

Han påpeker samtidig at det kan være mange ulike forklaringer på omfanget av innrapporterte bortføringsforsøk:

Flere forklaringer

* De aller fleste tilfellene kan være reelle bortføringsforsøk. Men det kan også tenkes at mange ikke er reelle.

* I noen av tilfellene kan «gjerningspersonene» være folk som ikke har til hensikt å bortføre barna, men kun skremme dem.

* Flere av tilfellene kan skyldes misforståelser.

- Man kan ikke utelukke noen ting. Erfaring viser at noen blir trigget på forskjellige måter av slike medieomtalte hendelser, sier Abrahamsen.

For eksempel kan det tenkes, ifølge Abrahamsen, at noen har oppsøkt barna, ikke for å bortføre dem, men for å skremme dem slik at det blir en politisak.

- Noen enkle, uforstandige mennesker synes det er spennende å leke katt og mus med politiet på denne måten, ikke minst hvis mediene fanger det opp. Da kan de sitte foran TV-en å si: «haha, det var meg».

Abrahamsen sier det heller ikke kan utelukkes at enkelte av hendelsene er nokså uskyldige. At hvert nytt medieomtalte tilfelle øker frykten blant barn og voksne, som kan føre til at man opplever situasjonen som mer dramatisk enn den egentlig er.

- Det må vi ta høyde for. Det kan være at noen bare hadde tenkt til å spørre barna om veien. Men til det vil jeg si at voksne bør tenke seg nøye om. Tidene har forandret seg. Og i denne situasjonen vi nå er i, bør voksne i hvert fall ikke stanse barn, sier Abrahamsen.

Sigrid-saken

Han understreker at det uansett er viktig at barn og foreldre melder ifra, selv om hendelsen virker uskyldig.

- Det er viktig at politiet får inn all informasjon som kan være relevant, sier Abrahamsen.

- Ti antatte bortføringsforsøk på tolv dager. Det er ikke så rart hvis folk frykter at det bare er et spørsmål om tid før noen lykkes i å bortføre et barn, så lenge politiet ikke oppklarer sakene?

- Nei, det er klart at man er redd for det. Vi har Sigrid-saken friskt i minnet som gjør folk ekstra oppmerksomme og engstelige. Det er viktig at politiet nå kommer sammen og lager gode arbeidsmetoder for å løse sakene. Så må man slå hardt ned på dette, enten det er avvikere eller folk som har holdt politiet for narr som står bak, sier Abrahamsen.

En mann er siktet etter de to bortføringsforsøkene som skal ha skjedd sist uke i Drammen.

- Han ble arrestert torsdag kveld og satt i avhør på fredag. Vi er usikre på om han har noe med saken å gjøre. Derfor ble han løslatt fredag kveld, og denne uka vil vi sjekke mannen ut eller inn, sier Erik Solheim, leder for voldsavdelingen ved Drammen politistasjon til Drammens Tidende.

I går kveld ransaket politiet boligen til en mann i 50-årene i Sandefjord etter at han samme dag skal ha forsøkt å lokke til seg tre smågutter. Mannen er siktet for skremmende og plagsom atferd, skriver NTB.

sturla.hanssen@dagsavisen.no