Nå kommer den ekte gjenbruksposen

– Vi i handelen selger produktene som fyller norske søppelkasser med plast. Det viktigste vi kan gjøre med det, er å redusere mengden unødvendig plast. Parallelt må vi skape et marked for resirkulert plast, ved å etterspørre produkter med resirkulert plast.

Les også: Mye billigere å bruke plast i Norge enn i andre land

Plast fra Rogaland

Det sier Jernias administrerende direktør Espen Karlsen, som nå lar handling følge ord.

– For tre år siden var bæreposene våre laget av ny plast. Nå består de av 80 prosent gjenvunnet plast. Råstoffene kommer fra Tyskland og posene produseres i Polen. Vi har hele tida jobbet med de siste 20 prosentene.

– Bæreposene vi får over sommeren, vil bestå av 100 prosent gjenvunnet og resirkulert plast, forteller Karlsen.

De nye posene vil dessuten bli mer kortreiste enn dagens poser, fordi produksjonen flyttes fra Polen til Bygland kommune i Agder. En god del av råstoffene vil også bli mer kortreiste.

– 30-40 prosent av posene vil bestå av resirkulert plast fra husholdninger i Rogaland, via IVAR-anlegget, fortsetter Karlsen.

Les også: Farvel, blå poser

Nær to millioner poser

Nærmere to millioner slike Jernia-poser skal produseres årlig ved Agder Emballasje i Bygland, forteller Bastian Thorne, salgs- og driftsansvarlig i morselskapet Norwegian Paper.

– Vi har vært i en prosess med Innovasjon Norge for å gå over til bruk av resirkulert plast. Nå er maskinene stilt inn og vi er klare for det, forteller han.

– Jernia vil med sin kontrakt med oss, bidra til å dra lasset i retning en sirkulær økonomi. Jernia er de første vi skal produsere poser for med norsk råstoff, tilføyer han.

– 30-40 posent av dette råstoffet skal komme fra Rogaland. Hvor kommer resten fra?

– Det er plastgranulat vi kjøper fra Tyskland, svarer Thorne.

– Hvorfor ikke 100 prosent med resirkulert plast fra Rogaland?

– Fordi kvaliteten på den norske plasten ennå ikke er god nok, på grunn av fuktighet og urenheter. Ambisjonen er likevel at 100 prosent av plasten vi trenger, etter hvert skal komme fra IVAR-anlegget, og det jobbes med oppgraderinger der for å bedre kvaliteten.

(Saken fortsetter under bildet)

Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond. Foto: Apeland

40 prosent i snitt

– Plastbæreposer er et produkt som kunne hatt mye høyere andel resirkulert materiale, gjerne 100 prosent, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond.

– Dette gjelder mange andre plastprodukter også, og det er en kraftig påminnelse om at vi både har mye å gå på for å løse miljøproblemene plasten skaper, og at mange tiltak er temmelig enkle. De krever bare vilje og planlegging.

– I hvor stor grad inneholder handleposer resirkulert plast?

– Et grovt estimat er rundt 40 prosent, svarer Hansson.

– Dette er basert på det vi vet om dagligvarehandelen, hvor plastbæreposene inneholder rundt 50 prosent resirkulert plast, og at cirka 75 prosent av alle plastbæreposer som omsettes i Norge er i dagligvarehandelen. Andelen kan være høyere ettersom vi vet at aktører også i faghandelen jobber med å bruke resirkulert plast i sine plastbæreposer.

– Hvorfor er ikke andelen resirkulert plast høyere?

– Den viktigste grunnen er vel at ny plast er billigere og greiere, og at tilgangen på god resirkulert plast er for liten.

Les også: Vil ha slutt på plasteksporten

Coop: 50 prosent

Handleposene til Coop Norge inneholder per dags dato 50 prosent resirkulert plast, opplyser dagligvarekjedens miljøsjef, Knut Lutnæs.

– Hvorfor er ikke andelen høyere?

– For å sikre tilfredsstillende kvalitet er det fortsatt behov for jomfruelig plast i posene, svarer Lutnæs.

– Mye resirkulert plast er fortsatt forurenset av fremmedlegemer som gir redusert elastisitet og bæreevne. Poser med design (fargetrykk) er avhengige av en viss andel jomfruelig plast for god fargegjengiving, utdyper han.

NorgesGruppen: 50 prosent

Også plastposene som selges i NorgesGruppens kjeder inneholder 50 prosent resirkulert materiale. Det opplyser kommunikasjonssjef Kine Søyland.

– Hvorfor er ikke andelen høyere?

– Resirkulert plast i våre poser stammer fra brukt plast som er sortert, samlet inn, vasket og gjenvunnet, og denne inneholder alltid noen urenheter.

– Disse urenhetene kan forårsake svakheter i posene som gjør det utfordrende å bruke kun resirkulert plast uten innblanding av noe jomfruelig plast, svarer Søyland.

Rema 1000: 80 prosent

Handleposene til Rema 1000 inneholder mer resirkulert plast enn posene til Coop og NorgesGruppen, men mens posene deres er produsert i Sverige, lages Rema-posene så langt unna som i Malaysia.

– Bæreposene våre inneholder 80 prosent resirkulert plast, den høyeste andelen i norsk dagligvare, forteller sjef for miljø og bærekraft, Kaia Østbye Andresen.

– Dette har vi fått til gjennom et langt samarbeid med fabrikken i Malaysia, og det reduserer vår bruk av ny plast med 3.000 tonn i året. Tilgangen på resirkulert plast har vært god i Asia, og posene fraktes med båt til Norge, fortsetter hun.

– Vi skulle gjerne hatt poser med 100 prosent resirkulert plast, men enn så lenge klarer vi ikke å oppnå riktig slitestyrke uten å bruke noen andre tilsetningsstoffer. Store plastkutt er en pågående satsning, og finner vi et enda mer bærekraftig alternativ, går vi for det.

(Saken fortsetter under bildet)

Slik ser dagens Jernia-pose ut (t. h.), og prototypen til den nye og mer miljøvennlige posen. Foto: Jernia

Billigere med ny

Også Coop og NorgesGruppen ønsker å øke andelen resirkulert plast i sine poser, men Espen Karlsen i Jernia mener det må mer til enn gode intensjoner rundt omkring.

– Vi kan ikke være avhengig av ildsjeler som driver dette arbeidet framover, sier Karlsen.

Han etterlyser derfor nye statlige tiltak som kan bidra til mer bruk av resirkulert plast, og mindre produksjon av helt ny plast.

– I dag er det billigere å produsere og selge produkter med jomfruelig materiale, enn å bruke resirkulerte råvarer. Lavere avgifter på produkter som består av resirkulerte råvarer, parallelt med økte avgifter på produkter av kun jomfruelig materiale, vil kunne få fart på både innsamlingen og resirkuleringen, sier Karlsen.

Han ønsker seg også en merkeordning som gir forbrukerne tydelig beskjed om hvor mange prosent resirkulerte materialer ulike produkter inneholder.

Ingen krav om gjenbruk

I dag er det ikke noe krav om at plastprodukter skal inneholde resirkulert plast, opplyser Rasmus Hansson i Handelens Miljøfond.

– Det er selvfølgelig en svakhet når vi vet at en viktig del av plastløsningen er å produsere og bruke mye mer resirkulert plast, påpeker han.

– Bør det komme krav om bruk av resirkulert plast?

– Ja, krav og/eller andre effektive insentiver. For å fjerne miljøproblemene plasten i dag skaper, er vi blant annet nødt til å resirkulere mer plast og bruke mye mer resirkulert plast. Dette forutsetter mye bedre tilrettelegging for resirkulering og bruk av resirkulert plast enn i dag, og det haster å få det på plass. Dette gjelder ikke bare i plastposer, men i alle typer plastprodukter, svarer Hansson.

– Bør det bli obligatorisk merking som forteller hvor høyt innholdet av resirkulert plast er?

– Det vil helt klart være motiverende for forbrukere å se at plasten som samles inn blir til nye produkter. Det bør være i produsentenes interesse å si noe om dette.

744 millioner poser

– Hvor stort er det samlede forbruket av handleposer i plast i Norge?

– Grønt Punkt Norge rapporterte 744 millioner solgte plastbæreposer i Norge i 2019, svarer Hansson.

Selv om tallet er høyt, har det vært mye høyere. Bare siden 2016 har det årlige forbruket gått ned 140 millioner, som følge av ulike tiltak. Samtidig er det mørketall som trekker i motsatt retning.

– Det reelle tallet kan være noe høyere dersom man inkluderer grensehandel samt poser fra importører som ikke er medlem i Grønt Punkt Norge, i tallene, påpeker Hansson.

– Det er også et spørsmål hva vi kaller handleposer. En sterkt voksende netthandel bruker mye plastposer, som i praksis er handleposer, men ikke er med i beregningen. Også disse posene utgjør selvfølgelig en forurensningsfare.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.