Nå kan hele Oslo kildesortere i blå og grønne poser. FOTO: ERIK NORRUD

Nå kan hele Oslo sortere

Endelig kan hele Oslo kildesortere i blå og grønne poser. Men hvordan var det nå igjen med visne blomster og skitne rømmebegre? Vi gir deg ti kjappe spørsmål og svar om kildesortering.

– Hva skal i grønn pose?

– Matavfall, slik som matrester, teposer, husholdningspapir, grut og bein. Avfall som ikke skal i grønne poser er bleier, kattesand og avfall fra blomster og planter. Kast jord og planterester i restavfall eller hageavfall, sier kommunikasjonssjef Elisabeth Marie Vollan i Renovasjonsetaten.

– Hvorfor sorteres ikke planter og jord som matavfall?

– Matavfallet fra Oslo blir til biogass og biogjødsel. Hageavfall og planterester er vanskelig å bryte ned i biogassprosessen. I tillegg fører planter og hageavfall med seg jord, stein og grus som bidrar til økt slitasje i anlegget, forklarer Vollan.

– Hvorfor er de grønne posene så små?

– Posene er spesiallaget for å frakte avfallet trygt fra kjøkkenet, via renovasjonsbilen, gjennom det optiske sorteringsanlegget og til videre omdanning til biogass. En større grønn pose ville trolig bli for tung til å tåle denne reisen. Erfaring viser dessuten at husstandene ønsker å ta ut mat relativt ofte på grunn av lukt. Posen er derfor tilpasset for ikke å bruke mer plast enn nødvendig, forklarer Vollan.

– Hva skal i blå pose?

– Plastemballasje, slik som flasker, bokser, isopor, begre og poser. Plast som ikke er emballasje skal ikke i blå pose. Det gjelder for eksempel leker, bestikk, penner, rør og kjøkkenredskaper, som kastes i restavfall, sier Vollan.

– Hvordan sorterer man emballasje som er en blanding av plast og papir?

– Dersom det er mest plastemballasje på produktet, kan det legges i blå pose. Dersom det er mest papp/papir legges det i papp/papir. Hvis du er i tvil, kan du sjekke vår kildesorteringsAPP «Kildesortering i Oslo» eller nettsiden www.ren.oslo.kommune.no, tipser Vollan.

– Hva skjer med avfallet?

– Posene sendes med samme bil til sorteringsanlegg som sorterer posene fra hverandre. Plastemballasje blir til nye plastprodukter, matrester til miljøvennlig biogass og næringsrik biogjødsel, og restavfallet blir strøm til Osloskolene og fjernvarme for byens befolkning, sier Vollan.

– Hvordan få plass til alle posene hjemme?

– Papp, papir og plast er rent og tørt avfall, og kan for eksempel oppbevares i boden eller i et skap i gangen. Det samme gjelder glass- og metallemballasje og panteflasker. Posene må ikke ha en egen dunk, de kan også henges på en spiker. En matavfallsbøtte festet på innsiden av døren til kjøkkenbenken og to beholdere inne i skapet, en for restavfall og en for plastemballasje, er det mest vanlige. Husk at det blir mye mindre restavfall når du kildesorterer, så du trenger ikke like stor beholder som før, sier Vollan.

– Hvor ren må plasten være?

– Den må være ren og tørr, men trenger ikke vaskes i oppvaskmaskin. Skyll den i kaldt vann eller med gammelt oppvaskvann, og rist godt. Hvis du bruker varmt vann går miljøvinninga opp i spinninga. Er plasten fortsatt skitten, kast den i restavfall, sier Vollan.

– Kan jeg bruke poser i andre grønn- og blåfarger?

– Nei. De optiske leserne som sorterer posene leser av fargene nøyaktig. Bruk de grønne og blå posene du får til matavfall og plast, sier Vollan.