Nå dør flere trær enn normalt

Tørkesommeren for to år siden er i ferd med å ta livet av mange trær mange steder.

– Vi har oppdaget flere døde trær enn normalt i sommer Akkurat nå ser vi på 15 grantrær som har dødd i et anlegg i Nordre Aker. Det skyldes mest sannsynlig tørkesommeren i 2018, og de må fjernes.

Det forteller Matthew Wells, senior treforvalter i Bymiljøetaten i Oslo kommune, med ansvar for om lag 30.000 trær.

Les også: Fødsler + innvandring = treplanting?

Flere steder i Oslo

Generelt sett ser det ut til at det gran- og bjørketrær, både i parker og skogsområder, som er blitt mest påvirket av tørken for to år siden, konstaterer Wells.

– Det er blant annet noen bjørketrær på St. Hanshaugen, i Uranienborgparken og Torshovdalen som ser ut til å være påvirket. Disse må fjernes hvis de dør, fordi de da vil utgjøre en risiko for publikum, forteller han.

– Trær som står på mer isolerte steder, kan få bli stående, siden dette har betydning for det biologiske mangfoldet. Det kan også bli satt igjen høye stammer av samme grunn, slik at insekter og fugler kan bruke de resterende delene av slike trær til både å leve av og leve i.

Les også: Etterlyser grønnere byer

– Over hele landet

– Jeg vil tro at parker over hele landet er rammet, sier Tore Næss, nestleder i Norsk trepleieforum, om konsekvensene av tørken for to år siden.

– Jeg kommer opprinnelig fra Inderøy i Trøndelag, og der er det mye bjørk som har tørket ut denne sommeren. Selv om bjørk og hengebjørk begynte å spre seg i Norge allerede da isbreene begynte å trekke seg tilbake, er dette trær som er dårlig til å tåle tørke. Eik, for eksempel, er mye bedre egnet til å klare seg i tørkeperioder, forteller han.

– Vi opplevde at tørkesommeren 2018 svekket mange trær, følger Morten Anker-Nilssen opp.

Han er parksjef ved UiO, som faktisk har så mye som nær 1.700 trær på sine eiendommer.

– Varmen og tørken som herjet, var utfordrende på mange måter. Tørke er dels en akutt situasjon som fører til plantedød, men kan også ha negativ virkning over tid, da den svekker trærne slik at de blir mer mottakelige for plantesykdommer. Det er sannsynlig at en del av disse trærne vil tørke inn på rot eller i verste fall blåse over ende i tiden framover, fortsetter Anker-Nilssen.

Les også: Må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård

– Angrepet av barkbiller

I mai kunne Nordstrands Blad fortelle om store trær som hadde dødd i Ekebergskogen i Oslo. Anker-Nilssen har gjort seg lignende erfaringer.

– Jeg er selv skogeier og har observert en klar økning av tørrgran i min skog, forteller han.

– Mange er angrepet av barkbiller som er en vanlig skadegjører på trær som er tørkestressede, og dette kan relateres til sommeren 2018. Heldigvis var forsommeren 2019 kjølig og fuktig slik at vi ikke fikk en ny barkbilleepidemi, slik noen fryktet, sier han.

– Det kan ofte komme en oppblomstring av barkbiller etter at trær har fått en uttørking eller er blitt svekket av en storm, samstemmer Næss.

– Barkbillene kan også gå løs på friske trær, hvis det blir mange av dem.

Dette er en av feromonfellene som er blitt utplassert rundt om i Oslo for å finne almebarkbiller, som legger eggene sine i hovedsak i stressede, døende eller døde almetrær.
Foto: Foto: Tor Sandberg

Dette er en av feromonfellene som er blitt utplassert rundt om i Oslo for å finne almebarkbiller, som legger eggene sine i hovedsak i stressede, døende eller døde almetrær. Foto: Tor Sandberg

– Spredning av almesyke

– Hvis sommeren er veldig varm og tørr er dette dessverre ikke bra på grunn av spredning av almesyke, supplerer Wells.

Ti feromonfeller på trær i Oslo, blant annet i Sofienbergparken, er nå et aktuelt tiltak i den forbindelse.

– De har vi utplassert noen steder rundt i byen for å se om vi kan identifisere stedene der det er almebarkbiller. De er en av hovedårsakene til spredning av almesyke, forteller Wells.

– Soppen bæres fra infisert tre til friske trær av almebarkbiller. De legger eggene sine under barken primært i stressede, døde eller dødende alm. Billeaktiviteten er størst når det er varmt vær. Almetrærne i byen var veldig stresset av det varme været i 2018. Dette treet er en truet art. Vi utfører derfor avbøtende tiltak for å forhindre at byen mister disse trærne. Vi begynte å vaksinere mot almesyke i 2018. Hvis vi finner «hotspotene» for almebarkbillene, kan vi fokusere på å vaksinere trærne i et spesifikt område.

Revurderer planting

– Vil dere plante nye trær for alle trærne som må felles?

– Målet er å erstatte så mange trær som mulig når de blir fjernet, så dette er en kontinuerlig jobb som vi gjør, svarer  Wells.

– Tiden det tar å erstatte individuelle trær kan variere på grunn av plasseringen og investeringen som er nødvendig for å gjenplante et tre. Gatetrær som står i fortauet krever mer investering på grunn av beliggenheten. Spesielt hvis treet som ble fjernet var stort. Trær som fjernes i parkene er generelt enklere og raskere å erstatte, tilføyer han.

– Blir det nå mer treplanting enn tidligere planlagt på grunn av tørkesommeren for to år siden?

– Vi har fått ekstra investeringsmidler til å erstatte flere manglende trær enn før, de siste to årene. Dette er hovedsakelig basert på at vi skal erstatte manglende trær i byen. Siden mange flere trær har dødd på grunn av det vi antar skyldes tørkesommeren 2018, må disse stedene nå vurderes.

Ekstra vanning

– Ved UiO registrerte vi flere trær som fikk symptomer på tørkestress, trær som ble brune og andre som ble pjuske og viste tegn til visning. Det var en del skuddavløsning og noen enkelttrær med tørkeskader, forteller Anker-Nilssen.

– Ble det gjort noe for å hjelpe trærne?

– Vi iverksatte ekstra vanningstiltak for å begrense skadene. De aller fleste trærne har kommet seg overraskende godt igjen. Det har vært en del ekstra tørt og dødt i trekronene i ettertid, men det er veldig få trær som har gått ut eller blåst overende. Vi følger opp og overvåker utviklingen i trærne våre nøye for å fange opp eventuell risiko., svarer Anker-Nilssen.

– Den vanligste grunnen til at trær i byene skades og det går råte i dem, er graving. Da rives ofte røtter over, og da blir det ikke mye for treet å holde seg fast i, opplyser Tore Næss i Norsk trepleieforum.

– Typisk for mange gatetrær er at de har tilgang til bare små jordvolumer på grunn av omfattende teknisk infrastruktur i bakken. Mange trær blir skadet ved omfattende og gjentatt graving i rotsonen. Slike trær tåler dårligere ekstrem tørke, slik det var sommeren 2018, bekrefter Anker-Nilssen.

Bidrar i klimaregnskapet

– Universitetet i Oslo har en ambisiøs klima- og miljøstrategi. Har trærne deres en rolle i den sammenheng?

– UiO er et grønt universitet i en grønn by der trærne ved universitetet bidrar til å nå våre miljømål. Trærne er viktige både for klima og biologisk mangfold. De 1.700 trærne våre bidrar positivt i klimaregnskapet gjennom at de binder CO2, løvverket fjerner luftforurensning, fordrøyer vann og reduserer avrenning, svarer Anker-Nilssen.

– Trærne er dessuten viktige klimaregulatorer som virker utjevnende på variasjonen i temperatur gjennom døgnet. De gir skygge om dagen og bremser utstrålingen om natten. Begge deler bidrar positivt for energibruken i byggene våre.

Også på andre måter er disse trærne, som i hovedsak er å finne på Blindern og i Universitetshagen i Oslo sentrum, viktige.

– For biologisk mangfold er trærne habitat for svært mange arter, spesielt de eldre trærne, påpeker Anker-Nilssen.

– Trærne er også viktige for vår opplevelse av omgivelsene våre da de virker positivt på vår psykiske helse. Om ikke det er nok, er det klart at trærne har stor estetisk verdi også.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.