ETTERTRAKTET MARKED: Boligprisene fortsetter å stige i hele landet. Nå må du ut med 29.500 kroner for kvadratmeteren. Likevel lar flere seg friste til å kjøpe.

Nå blir det enda dyrere å bo

Prisene på å leie og kjøpe boliger skyter i været over hele landet. Men til tross for den store etterspørselen, bygges det færre boliger enn før.

Presset i boligmarkedet øker stadig mer.

I dag koster det deg i gjennomsnitt 8.365 kroner måneden for å leie en ettroms leilighet i Oslo, mens for en toroms må du ut med 10.622. Det viser ferske tall fra Utleiemegleren. Til tross for en ørliten prisnedgang fra mai i år, har leieprisene steget med mellom 8-17 prosent siden juni i fjor over store deler av landet (se grafikk).

Og dette er bare begynnelsen.

 

- Kaos i august

Eiendomsmeglere forventer en kraftig prisøkning i tida framover både når det gjelder salg og utleie av bolig.

- Det er ikke noe virkelig høytrykk ennå. De sentrale leilighetene vil fortsette å stige i pris i både juli og august. Vi venter at august blir kaotisk med lavere utvalg og høyere priser. Vi vil med stor sikkerhet se nye prisrekorder på både ett-, to- og treroms leiligheter i august, skriver daglig leder for Utleiemegleren Frogner, Geir Skogheim, i en pressemelding.

Dette er dårlig nytt for studenter som er på utkikk etter en plass å bo. 20. juli får de svar på om de har fått studieplass og da starter boligjakten for fullt med henblikk på studiestart i midten av august.

 

Dyrere å kjøpe

Også prisen for å kjøpe har økt kraftig det siste året. Siden juni i fjor har boligprisen steget med 7,7 prosent på landsbasis. Leilighetsprisen har økt mest, mens prisen på delte boliger og eneboliger ikke har forandret seg like mye.

I dag ligger gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 29.500 kroner, ifølge den månedlige boligprisstatistikken fra Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF) og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Med dette oppjusterer eiendomsmeglerne nå sin egen prognose for samlet boligprisvekst i 2012 fra 4-6 prosent til 7-8 prosent.

Eiendomsmeglerne hos EFF og NEF begrunner den store etterspørselen etter bolig med en ekspansiv pengepolitikk, rekordlav rente, godt arbeidsmarked, god lønnsvekst og arbeidsinnvandring.

 

Bygger mindre

Til tross for at flere av oss vil leie og kjøpe bolig, bygges det mindre. Fra januar til mai i år ble det satt i gang bygging av ti prosent færre boliger enn året før. Det viser tall fra SSB. Samtidig er antallet tillatelser til nybygging av næringsbygg og fritidsboliger gått ned med 12,6 prosent og 8,9 prosent.

Boligpolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Håkon Haugli, mener det er synd at det bygges færre boliger enn i fjor.

- Det er veldig mange grunner til dette, men en viktig årsak er at det ikke reguleres nok tomteareal. Uten at det reguleres noe, vil det heller ikke bli bygd boliger, sier han til Dagsavisen.

Debatten om hvorvidt staten gjør det for vanskelig å bygge nye boliger har rast i mange år, og høyresiden i norsk politikk har lenge ment at en komplisert plan- og bygningslov gjør det krevende å bygge i stor skala.

Haugli er ikke umiddelbart enig i at dette er den viktigste årsaken til boligmangelen.

- Om det er et sted der markedet ikke har vist seg i stand til å styre selv, er det boligmarkedet. Vi har en boligmangel i dag som først og fremst krever at vi får politiske initiativer over hele landet for å øke boligbyggingen. Derfor mener jeg det ensidige angrepet på Plan- og bygningsloven er et sidespor, sier Haugli.

 

Må bo tettere

Tormod Boldvik, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, er enig i at boligstoppen er et faresignal. Det at man ikke får bygd nye boliger er nemlig med på å drive prisene opp, sier han.

- Det er alvorlig at boligbyggingen faller i en tid der den burde økt. At det er så stor mangel på boliger bidrar selvsagt til å presse prisene opp, sier Boldvik.

Forbundslederen er ikke i tvil om at det i framtida blir nødvendig for oss å bo tettere. Derfor mener han den politikken for eksempel Bærum kommune fører, der de har et uttalt ønske om å ikke fortette mer enn nødvendig, er feilslått.

- Et uttalt ønske fra vår side er at det åpnes for mer bygging av for eksempel rekkehus på steder som Bærum. Det ser vi at er populært i flere sentrale områder, sier han.

Ifølge Boldvik vil det være avgjørende framover å utbedre infrastrukturen i de sentrale strøkene.

- Det må være et mål at folk for eksempel skal kunne komme seg raskt inn til jobben i Oslo uten å måtte bruke bilen. Det å kunne komme seg fra de sentrale boligområdene rundt Oslo og til jobb i hovedstaden på 20 minutter bør ikke være noe urealistisk mål, mener han.