Simen Kathirgamadas (13) og Torkel Dommersnes Soldal (14) lar seg imponere av LOOPs nye, digitale læringsverktøy.

- Mye kulere enn en tavle

Returorganisasjonen LOOP mener søppel er en ressurs. De snur en digital pyramide på hodet for å lære unge om avfallshåndtering.

Det bråker i Skolestua ved Haraldrud forbrenningsanlegg. Men det er bare fordi de river etasjen over. Inne i stua sitter elevene fra 9. trinn på Veitvet skole som tente lys mens Hildegunn Bull Iversen, prosjektrådgiver i LOOP, presenterer returorganisasjonens nye stolthet.

- Dette skal startes på skoler over hele landet. Men dere på Veitvet er de første i landet som får se dette, sier Iversen, med spenning i stemmen.

 

Det viktigste på toppen

Det som pryder smartboardet bak henne, er Avfallspyramiden: Et interaktivt pedagogisk verktøy som skal lære ungdom om avfallshåndtering. Det kombinerer kompetansemål og læringsmål i blant annet fagene mat og helse, naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE).

Avfallspyramiden stemmer godt overens med prioriteringene i norsk avfallspolitikk: det viktigste tiltaket ligger øverst. Altså handler den øverste boksen i pyramiden om avfallsreduksjon. Deretter kommer ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Helt nederst er det en bitte liten boks som heter «deponering».

- Det er snudd på hodet, fordi vi må begynne på toppen. Det første vi må gjøre, er å redusere mengden avfall - for eksempel ved å kaste mindre mat, sier Hildegunn.

 

720 millioner kartonger

Lærer Kristen-André Olsen var med i responsgruppa da verktøyet ble utviklet. Nå tar han for seg punktet «gjenvinning» - tredje punkt i pyramiden - for en gjeng med lydhøre ungdommer.

- Hva er gjenvinning, da? Torkel?

- At man kan bruke ting på nytt?

Når lærer Olsen går videre og trykker på en boks på skjermen, spretter det opp nye bokser med fakta, kompetansemål i forskjellige fag, oppgaver og film som forteller mer om saken.

- Vi trykker her. og så kommer det opp ... vi kan ta fakta først. Mengden drikkekartonger som resirkuleres hvert år tilsvarer 112.000. Det tilsvarer en skog på størrelse med 185 fotballbaner. 185 Veitvetbaner, sier Olsen, mens skjermen fylles av grantrær.

 

Vil konkurrere

Det er første gang LOOP går digitalt. Målet er å kunne konkurrere med alle dingsene som ungdommene bruker til daglig, forteller Iversen. Etter reaksjonene til Torkel Dommersnes Soldal (14) og Simen Kathirgamadas (13) å dømme, ser det lovende ut.

- Det er nytt for oss. Vi pleier jo bare å bruke tavle og ark. Men det her er mye kulere enn ei tavle, sier Torkel, idet han er oppe på smartboardet og tester.

Simen er enig.

- Man blir mer interessert. Det er morsomt, sier Simen, uten å ta blikket vekk fra skjermen.

- Hva er det som gjør det morsomt?

- Det er video, morsomme oppgaver, og morsomme fakta, sier guttene, og legger til et lite hjertesukk:

- Men jeg vet ikke om vi kan få det på Veitvet, da.

- Er dere opptatte av miljø, da? Kildesorterer dere, for eksempel?

- Ja. Vi må det i blokka mi, sier Torkel.

 

- Var ivrig

Lærer Kristen-André Olsen er sikker i sin sak når det gjelder hva som skal til for å få ungdom interessert: animasjoner og spennende fakta.

- Det er en helt annen måte å lære på. Jeg synes jeg så en annen glød i dem når vi var her nå. De var ivrige til å følge med, og syntes det var spennende.

- Det handler om å nå ungdommene på deres egne premisser, sier han.

- Tar det ikke litt av jobben fra læreren, når alt er lagt opp?

- Nei, for man må sette seg inn i hvordan det fungerer. Men det var enkelt og behagelig å bruke, spesielt for meg som er litt teknologisk interessert, sier han.

 

Krysser fingrene

- LOOPs miljøskole består av mye materiell som det er en stor operasjon å lage. Nå som vi har gått digitalt, kan materialet bli enklere å oppdatere, sier Hildegunn Bull Iversen, som er prosjektrådgiver i LOOP.

- Vi setter ting inn i en mer helhetlig sammenheng. Og med de visuelle stimuli som ungdom er vant til å dag, ønsker vi å tilby noe som er tilpasset det.

- Målet må være at både lærere og elever kan lære noe om miljø på en spennende måte, sier Iversen.

Og håper miljøskolen blir tatt i bruk.