Mye billigere å bruke plast i Norge enn i andre land

– Produsenter og importører av plast slipper altfor billig unna kostnadene ved innsamlingen og gjenvinningen av den samme plasten, mener Svein Kamfjord.

Han er direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs, som representerer de kommunale avfallsselskapene i Norge.

– I Norge har produsenter og importører av plast betalt 1,38 kroner per kilo til Grønt Punkt Norge for innsamlingen og gjenvinningen av husholdningsplast. Dette økes snart til 3,47 kroner per kilo.

– Ute i Europa betaler de som bruker plastemballasje, jevnt over dobbelt så mye per kilo, for å være del av plastreturordningene, påpeker Kamfjord.

Les også: Farvel, blå poser

– Gebyret ville gått ned

Østerrike, Italia, Nederland og Belgia er land Kamfjord trekker fram som eksempler i denne sammenheng. Her ligger kilosatsene på rundt 7 kroner, ifølge informasjon han har innhentet.

– I andre land finansierer returselskapene innsamlingsordningene sine fullt ut. I Norge har Grønt Punkt Norge latt en stor del av innsamlingskostnadene bli dekket av kommunene, konstaterer Kamfjord.

– Hva hadde skjedd hvis Grønt Punkt Norge hadde begynt å kreve like mye i kompensasjon per kilo plast som returselskap i andre europeiske land gjør?

– Da hadde kommunene fått betalt for kostnadene de har med husholdningsplasten, og renovasjonsgebyret ville ha gått ned mange steder.

– I tillegg ville finansieringen av nye løsninger vi trenger for å øke materialgjenvinningen av plastemballasje framover, blitt plassert der den hører hjemme, hos produsentene, svarer Kamfjord.

– I stedet slipper de som sender plastemballasje ut på markedet, unna mye av kostnadene forbundet med den, og forbrukere må da betale dobbelt opp. Først for plastemballasjen på varer de kjøper, og så gjennom renovasjonsgebyret de betaler kommunen for innsamlingen og gjenvinningen av denne plasten.

Les også: Overlater plastkrisen til andre

Uforutsette kostnader

Dagsavisen har i sommer skrevet en rekke artikler om de akutte økonomiske problemene til Grønt Punkt Norge, som drifter Plastretur AS, som igjen er delvis eid av emballasjeprodusentene. Selskapet har hatt uforutsette økte kostnader på 58 millioner kroner hittil i år, kunne kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge, opplyse til Dagsavisen i slutten av mai.

Grønt Punkt Norge har som en følge av dette, sagt opp avtalene de har med både Oslo kommune og flere avfallsselskaper om betaling for innsamlingen av plast som skjer lokalt. Grønt Punkt Norge har dessuten søkt Finansdepartementet om både kontantstøtte og driftstøtte ut året for å komme seg ut av den økonomiske knipa.

– Problemene skyldes at selskapet har krevd for lite penger av produsenter og importører av plast over lang tid, sier Kamfjord.

– Helt siden 1990-tallet har et usunt system fått vokse fram hvor kostnadene er blitt veltet over på kommunene og husholdningene, fordi myndighetene ikke har ført tilstrekkelig kontroll med bransjen og heller ikke har visst hvor mye plast det er i markedet.

Les også: Vil ha slutt på plasteksporten

Utdaterte regler

Like fullt mener Kamfjord at Grønt Punkt Norge nå må få statsstøtten de har søkt om.

– Grønt Punkt Norge må få hjelp til å komme seg over kneika, slik at Plastretur AS ikke risikerer å gå konkurs. Det blir atskillig dyrere og mer tidkrevende å bygge opp igjen et velfungerende system for materialgjenvinning ved en konkurs, påpeker Kamfjord.

– Samtidig må vi ta tak i de strukturelle problemene, fortsetter han.

– Vi trenger en strengere og tydeligere produsentansvarsordning. Regelverket vi har i dag er utviklet på 1990-tallet. Det blir som å kjøre med hest og kjerre, satt opp mot de kravene til gjenvinning vi nå har fått.

Kamfjord sikter blant annet til EU-målet om at 50 prosent av all plastemballasje skal bli materialgjenvunnet innen 2025. Som Dagsavisen nylig har skrevet, blir stadig mer av denne plasten i stedet brent.

Dagsavisen har også skrevet om mange virksomheter som produserer og importerer plast, men som likevel ikke er medlem av et godkjent returselskap selv om de er forpliktet til det.

Les også: Ber byrådet løse plastkrisen

Ønsker nytt utvalg

For å få bukt med disse og andre plastproblemer, anbefaler Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs overfor regjeringen, at det «nedsettes et utvalg som går gjennom alle ordningene, og som kan levere et arbeid samtidig med regjeringens strategi for sirkulær økonomi.»

Kamfjord har flere konkrete forslag han mener et slikt eventuelt regjeringsoppnevnt utvalg bør vurdere, blant annet:

* Krav fra myndighetene om innsamling og betaling av all plast som sendes ut i markedet.

* Etablering av en database der produsenter og importører registrerer plastemballasjen de sender ut.

* Differensiering av hvor mye produsentene må betale for ulike typer plastemballasje de produserer, blant annet for å unngå plast som ikke kan gjenvinnes, men bare brennes.

* Krav til produsentene om tydeligere merking, slik at det blir enkelt for forbrukerne å finne ut hva som kan sorteres som materialgjenvinnbar plast.

* Krav om innblanding av gjenvunnet plast i nye produkter, fordi ny plast i dag er billigere enn resirkulert plast.

Det bør også bygges flere sorteringsanlegg for plast i Norge, tilføyer Kamfjord.

– Hvorfor skal vi bare fortsette å sende råvarene fra oss til Tyskland, når målet er en sirkulær økonomi og det er behov for arbeidsplasser i Norge? Stopp i levering av plast til Kina og koronapandemien viser at vi trenger innenlandsk beredskap.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Ikke mulig å sammenligne

Kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge, er ikke enig med Kamfjord i at norske produsenter og importører av plast, bør betale like mye som i andre europeiske land.

– Det ikke mulig å sammenlikne produsentansvar i de forskjellige landene, mener hun.

– I Norge har vi forurensningsloven som gir kommunalt monopol til forbrukeravfallet og regulerer at håndteringen av dette skal dekkes over renovasjonsgebyret. Så har vi i 25 år i Norge, tatt produsentansvar hvor vi har blitt enige om at vareprodusentene og importørene gjennom materialselskapene som inngår i Grønt Punkt Norge, skal dekke merkostnadene knyttet til separat innsamling av emballasjen, fortsetter hun.

Siden det er kommunene som bestemmer hvordan systemet for innsamling settes opp i sin kommune, kan det ikke være forventet at produsentene skal betale uansett valg av system og dennes kostnad, mener Ljøstad.

– Men snarere dekke kostnader innenfor «best practice». 

Følg Dagsavisen på Facebook 

Er beredt til å ta ansvar

Ljøstad påpeker videre at norske vareprodusenter «har fått økt sitt miljøbidrag betydelig» på grunn av økte kostnader.

– Hittil i år er dette varslet to ganger, med til sammen 152 prosent økning i prisen på husholdningsplasten, opplyser hun.

– Vi mener også at koronasituasjonen har skapt betydelige uforutsette kostnader for hele plastinnsamlingssystemet. Dette må storsamfunnet være med på å dekke, på linje med andre bedrifter som har lidd tap i denne særskilte perioden. Hjelpen vi ber om er med andre ord kortsiktig og knyttet til ekstraordinære tider, ikke et ønske om langsiktige endringer i reguleringen.

Ljøstad innser like fullt at ting kan komme til å endre seg.

– Vi ser at det vil komme et økt krav til at forurenser betaler gjennom forordninger i EU, og våre medlemmer er fullt beredt til å ta sin del av ansvaret. Men slike forordninger er ennå ikke implementert i norsk lovverk, og å påstå at det ikke betales nok i dag, vil dermed være feil med hensyn til loven.

 

Unngår konkurs

– Kan Plastretur som dere drifter, gå konkurs, som Samfunnsbedriftene mener det er en risiko for?

– Vi kom i en veldig krevende situasjon, som følge av koronaen, og var nødt til å ta drastiske grep, med både økning av miljøvederlaget norske bedrifter betaler og nedjustering av materialgjenvinningen til kun kravet på 30 prosent materialgjenvinning. Det har gjort at Plastretur unngår konkurs. Systemet er reddet, men satt kraftig tilbake i forhold til EUs nye mål og Norges egne ambisjoner, svarer Ljøstad.