– Selv om denne saken er noe av det verste vi har sett i moderne tid, er det vårt syn at denne saken skal behandles som alle andre straffesaker. Det har ikke alltid vært like enkelt, sa statsadvokat Inga Bejer Engh i sin prosedyre.

Mye aktoratet ikke tror på

Aktoratet mener Anders Behring Breivik begynte å planlegge terroren først i 2009.

- Det har vært viktig å behandle saken mot Anders Behring Breivik på samme måte som alle andre straffesaker, understreket aktor Inga Bejer Engh i sin prosedyre. Hun innrømmet også at dette ikke alltid har vært like enkelt.

Engh åpnet med å si at 22. juli 2012 har vært og fortsatt er et nasjonalt traume. Tusenvis av mennesker er berørt for livet, men midt i dette skal en gjerningsmann stilles til ansvar.

– Handlingene går langt utover vår fatteevne. Jeg må stadig minne meg selv om at dette er en virkelighet, sa Engh.

Ikke i 2002

Ifølge aktoren levde Breivik et ganske normalt liv fram til han flyttet hjem til moren sin i 2006. Påtalemyndigheten har ingen tro på hans forklaring om at terroraksjonen var under planlegging allerede fra 2002.

Under sin prosedyre i retten i dag rev Engh fra hverandre Breiviks forklaring om at han ble rekruttert av det han selv beskriver som de mest briljante militære strategene i Europa. Hun sa det var ubegripelig at de skulle velge en 23-åring, uten fullført videregående skole, uten militærtjeneste, som bodde i et kollektiv med kamerater og drev med telefonsalg.

– De velger ham ut til å skrive kompendiet fordi han hadde det han kaller den nødvendige kredibiliteten til å gjøre dette arbeidet, sa Engh, som kalte forklaringen «absurd».

Med aller største alvor

Engh sa at selv om sakens faktum i stor grad er ubestridt, er det likevel deler av Breiviks forklaringer aktoratet ikke tror på.

– Vi er ikke enige i at det er en linje fra 2002 og fram til 2011. Dessverre stemmer ikke bildet han tegner av seg selv med terrenget som utgjør virkeligheten i hans historie, sa hun.

Hun fortsatte med å presisere at aktoratet ikke tror på Knights Templars eksistens.

– Da han kom med opplysninger om dette nettverket i avhør, så ble dette tatt med aller største alvor. Det var først da vi ble nærmere kjent med mannen, at logikken fullstendig forsvant. I stedet for å skape frykt, tegnes det et tragisk bilde av en ung mann som i sin streben etter å bli noe stort, tyr til vold for å få gjennomslag for sine ekstreme meninger, sa Engh

Knights Templars eksistens

Aktoratet mener mye tyder på at Breiviks planlegging av en voldelig aksjon startet i første halvår 2009, ikke i 2002 som han selv hevder.

– Når Knights Templars eksistens faller, så endrer det også tidspunktet for når han begynner å tenke på og planlegge bruk av vold. Vi fester ikke lit til at det skal være en rød tråd fra 2002 til 22. juli. Han har levd et normalt liv til 2006. Da han på det tidspunktet flytter hjem til mor, er det ikke for å planlegge terror, sa Engh.

Aktoratet mener Breivik spiller voldelige dataspill non stop i to år, og at han ikke startet planleggingen av den voldelige aksjonen før første halvår 2009.

– I avhøret på Utøya sier han flere ganger at han har gruet seg i to år. 2009 fremstår derfor som det relevante årstallet, sier Engh.

Må ikke glemme

Hun understreket at det er viktig at de grusomme detaljene om terroren ikke glemmes, men at de nedfelles i dommen. Det vil være viktig, uansett om tiltalte dømmes til forvaring eller overføring til tvunget psykisk helsevern.

Hun sa at aktoratet ikke vil ta for seg muligheten om at handlingen ble utløst av nødrett eller nødverge, slik Breivik anførte da rettssaken startet. I stedet vil aktorene i sin prosedyre gå gjennom vilkårene som må foreligge for at noen skal kunne straffens, nemlig at det har skjedd en handling som rammes av straffeloven, at subjektiv skyld må foreligge og at gjerningsmannen må være tilregnelig på gjerningstidspunktet.

– Selv om denne saken er noe av det verste vi har sett i moderne tid, er det påtalemyndighetens syn at denne saken skal behandles som alle andre straffesaker, i tråd med våre nedarvede tradisjoner. Det har ikke alltid vært like enkelt, sa Engh. 

 Ikke alt besvart

Engh beklaget også at mange spørsmål rundt 22. juli ikke er blitt besvart under den ti uker lange rettssaken mot Anders Behring Breivik.

– I en sak som dette skulle vi ønske at vi kunne gi svar på alle spørsmål som de berørte ønsker, sa Engh og trakk flere eksempler på spørsmål ikke er blitt besvart.

– Hvordan kunne en mann på så kort tid gjøre så ufattelig mye skade? Er han syk eller er han ikke syk? Hvor mange mennesker forsøkte denne mannen å drepe denne dagen?

– Mange av disse spørsmålene er besvart, men mange er ikke besvart og vil kanskje ikke bli det i framtiden. Det er vondt, sa aktor.

Holde seg til regler

Hun fortsatte videre med å fortelle retten og tilhørerne grensene for hvor langt straffesaken kan strekke seg. Hun pekte på at mange av de spørsmålene og dilemmaene som er berørt i retten og i mediene ikke er opp til domstolen å gi svar på.

– Hvordan tilregnelighetsreglene bør være er et spørsmål for lovgiver og ikke for denne rettssaken. Vi må forholde til de reglene som eksisterer, sa Engh.

 

Statsadvokat Svein Holden skal avslutte prosedyren og komme med akroatets innstilling til om Breivik skal straffes som tilregnelig eller regnes som utilregnelig.