Mus kommer ofte inn i overgangen mellom kledning og grunnmur. De trenger ikke mer enn en seks millimeter stor glipe, forteller biolog og skadedyrtekniker Jens Galby. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Mus i hus

Når kulda kommer, er det godt å være inne. Det synes musene også.

- Typisk hagebeplantning, med busker og kratt, er musenes naturlige habitat. Har du hage, må du regne med mus. Derfor er sikring av huset alfa og omega, sier Jens Galby.

Som biolog og skadedyrtekniker vet Galby godt hvordan mus oppfører seg, hvor de liker å være og hva de skyr.

- Mus er redde for åpne plasser, så man bør ha det ryddig rundt huset og helst ikke busker inntil veggen. Fuglemat tiltrekker seg mus. Meiseboller kan gå, men fuglebrett med solsikkefrø fører til søl på bakken, og da kommer musene, sier Jens Galby.

 

Fra skogen

- Husmusa har vært alltid vært å finne rundt mennesker, men merker du plutselig at det kommer mus i huset om høsten, kan det være skogmus som trekker inn for å finne ly for vinteren, forteller John Magne Nygård, avdelingsleder i Anti Cimex i Agder.

- Den musearten vi har størst problemer med, i alle fall i Sør-Norge, er skogmus. Om høsten kryper de inn for å finne varme, selv om de egentlig lever ute, sier John Magne Nygård.

- Musebestanden går i bølger. Museår er i motsetning til lemenår lokale og uregelmessige. Man kan for eksempel ha museår på kysten, mens det er helt vanlige tilstander lenger inn i landet.

 

Et håndverksproblem

Mus behøver ikke mer enn en glipe på seks millimeter for å komme seg inn i et hus. Derfor er det viktig å sjekke ekstra utsatte steder på fasaden.

- Jeg synes det er rart håndverkere ikke lærer mer om skadedyr, sier Galby.

- Spesielt i overganger ved påbygg eller verandaer oppstår det sprekker som musene utnytter. Det samme gjelder for overgangen mellom grunnmur og kledning. Det laveste punktet på kledningen er spesielt utsatt. Musebånd er viktig i overgangen til kledningen.

 

Lort må bort

Mus er ikke direkte farlige, men etterlatenskapene deres kan skape ubehag, sier seniorforsker Arnulf Soleng ved Folkehelseinstituttet.

- Mus forårsaker mest mekaniske skader på rør og ledninger, men det kan bli misfarging og svarte flekker av urinen. Avføringen kan spre sykdommer. Ser du at det har vært mus på maten, så kast den. Vask ned hyller, vegger og emballasje som musene kan vært i kontakt med.

Ut fra muselort alene er det, i alle fall for lekfolk, vanskelig å artsbestemme hvem som har vært på besøk. Derfor er det lurt å være på den sikre siden.

- Det er fra klatremus at musepest kan spres. Om man ser at det er lort på vedstabelen ute, så er det ikke dumt å bruke munnbind når man holder på med veden, sier Soleng. (NTB tema)