Innenriks

Møtes bare seks ganger i året

Seks formaliserte møter i året er alt justisministeren har med Politiets sikkerhetstjeneste - både før og etter 22. juli.

Forsvarsministeren møter E-tjenesten to ganger i uka.

Justisminister Grete Faremo (Ap) har fartstid som statsråd i både forsvars- og justisdepartementet. Hun var justisminister fra 1992 til 1996.

- Jeg konstaterer at det er store forskjeller i møtestruktur og tettheten av kontakt mellom minister og etterretningstjenester i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Som justisminister er det ikke et tilsvarende system for kontakt med PST. Nå er dette to ganske forskjellige etater med ulike oppgaver. Men jeg utelukker ikke at vi har noe å lære av E-tjenestens tette samarbeid med forsvarsministeren, sier Faremo til Dagsavisen.

100 møter i året

Fra 2009 fram til Grete Faremo overtok for Knut Storberget 11. november 2011 var hun selv forsvarsminister og deltok på møter sammen med E-tjenesten to ganger i uka - altså cirka 100 ganger i året. Til sammenligning har hun som justisminister kun seks formaliserte møter med PST. Like sjelden møtte Storberget PST, selv om PST i 2007 advarte om at det var mer enn 50 prosent sannsynlighet for at vi ville oppleve et alvorlig terroranslag i Norge de neste tre til fem årene

Da Faremo forklarte seg for 22. juli-kommisjonen den 18. juni, sa hun at hun trodde at Norges deltakelse i en så «skarp» operasjon som ISAF, var med på å få E-tjenesten «opp å stå».

- Samspillet mellom E-tjenesten og Forsvaret lærte meg mye om trusselforebygging. Både når det gjelder krav til kompetanse, metoder og til å forstå det som skjer rundt oss, sa Faremo i sin redegjørelse til Gjørv-kommisjonen den 8. juni i år.

Lånte PST netteksperter

Faremo uttalte også til 22/7-kommisjonen at PST er blitt mer skånet enn E-tjenesten for hva som kreves av organisasjonen 24 timer i døgnet. Hun viser til at PST selv har påpekt at de «ikke så nettet komme», og at deres egen evaluering gir et bilde av en organisasjon som har fortsatt i etablerte arbeidsformer litt for lenge.

Faremo mener at PST blant annet har et potensial for å lære av Forsvarets anti-terrorperspektiv og analyse av internett. I kjølvannet av 22. juli lånte Forsvaret ut personell fra E-tjenesten til PST for å drive nettbasert etterretning. De er tilbake i E-tjenesten i dag.

- Mens PST hadde et større etterslep, jobber E-tjenesten tungt inn mot nettet. Regjeringen har nå økt bevilgningene til PST for å kunne styrke den nettbaserte delen av virksomheten, sier Faremo.

Myndighetspersoner trues mer

PST mener fortsatt at ekstrem islamisme utgjør den største terrortrusselen for Norge i 2012. I sin trusselvurdering uttrykker PST sterk bekymring for at rekrutteringen til ekstreme islamistiske nettverk øker, og for at flere reiser til konfliktområder for å få trening, kamperfaring og knytte internasjonale kontakter.

Antall trusler mot norske myndighetspersoner har også økt vesentlig etter 22. juli. Ytringene og truslene er blitt grovere og mer alvorlige.

Tidligere justisminister Knut Storberget sier i sitt intervju med 22. juli-kommisjonen at PST deltok på videolink på fredagsmøtene i Krisestøtteenheten med Hovedredningssentralen, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for Sivilt Beredskap og Politidirektoratet som ble avholdet på videokonferanse. Men det stemmer ikke.

- Det er ikke formålstjenlig å delta på fredagsmøtene. Én grunn er at vi ikke har et system for å kryptere videokonferansene, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Dagsavisen. Dette bekreftes av justisminister Grete Faremo.

- PST deltar ikke av praktiske årsaker. Vi har ikke gradert samband til å knytte alle på videolink, sier hun.

Hensikten med fredagsmøtene Storberget etablerte var å få en kortfattet orientering om hva som har skjedd i Norge den siste uka. Men altså ikke orientering fra Politiets sikkerhetstjeneste. Dagsavisen lyktes ikke med å få kontakt med Storberget i går.

- Dialogen med PST er god. Vi har nå satt i gang en ekstern gjennomgang av PST. Før den foreligger vil jeg ikke gjøre endringer, sier Faremo.

- underlig

Vegard Valther Hansen, avdelingsleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), mener det er underlig at justisministeren har og har hatt bare seks årlige formelle møter med PST.

- Da PST kom med en trusselvurdering om at det var over 50 prosent sannsynlighet for et terrorangrep innen tre til fem år, burde det ha ringt noen alarmklokker, sier Hansen til Dagsavisen.

Han mener det er essensielt med en tett kontakt mellom statsråden og PST.

- Uten å ha nær dialog med tjenesten og analytikerne som kommer med vurderingene, er det ikke så lett for ansvarlige beslutningstakere å få forståelsen og erkjennelsen av hva trusselen er og hva man kan gjøre for å redusere risikoen, sier Hansen.

Han synes det er rart at møtehyppigheten står på stedet hvil.

- Det er selvfølgelig en annen årvåkenhet og erkjennelse av trusler enn det var i fjor, men jeg stusser over at justisministeren ikke har bedt om hyppigere møter med PST, over ett år etter terrorangrepet, sier Hansen.

Mer fra Dagsavisen