Mødre jobber mer – fedre jobber mindre

Arbeidstida øker for mødre, mens den går ned for fedre. – I et likestillingsperspektiv er dette positive tall, sier Ole Sandvik ved SSB.

 

Av Irene Rønold og Petter Marius Udland

Det er tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som viser denne trenden, som særlig gjør seg gjeldende blant småbarnsforeldre. Tallene ble publisert av SSB denne uka.

– Mødre og fedre ligner mer på hverandre når det gjelder hvordan de forholder seg til arbeidsmarkedet enn de gjorde for bare ti år siden. I et likestillingsperspektiv er dette positive tall, sier Ole Sandvik, som er seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han tror utviklingen blant annet skyldes at mor og far deler mer likt på arbeidet på hjemmebane når barna er små.

– Rett og slett. Fedre reduserer arbeidstida når barna er små, sier Sandvik.

Les også: Både Per Magne og kona kan miste jobben

Tenker på barnas beste

Maria Ånonsen (34) sitter i Folketeaterpassasjen i Oslo med sønnen Iver på armen. Hun kjenner seg igjen i tallene.

– Vi fordeler arbeidsmengde og tidsbruk ut fra hva vi tenker er barnas beste og hva som fungerer best for oss, sier Ånonsen.

Hun jobber normalt som stipendiat ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, men er for øyeblikket i mammapermisjon med lille Iver, som er fem uker gammel.

Ånonsen skal være i fulltids permisjon fram til mai neste år.

– Mannen min jobber som fastlege og er selvstendig næringsdrivende. På grunn av dette tar han permisjon over lengre tid. Han skal ha 50 prosent permisjon over 37 uker, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fedre jobber mindre

I Arbeidskraftundersøkelsen har alle som oppgir at de er på jobb en bestemt referanseuke, blitt spurt om hva som er deres faktiske arbeidstid.

Undersøkelsen viser at alderen på familiens yngste barn er viktig for hvor mye både mor og far jobber: Foreldre med barn under to år er færre timer på jobb enn gjennomsnittet blant foreldre.

Samtidig viser tallene en endring i hvor mye småbarnsforeldre jobber. Arbeidstida øker for mødrene, mens den minker for fedrene.

– I 2006 hadde 55 prosent av sysselsatte mødre med barn i alderen null til fem år heltidsjobb. I 2017 var dette økt til 70 prosent. Det er overraskende store endringer, sier Sandvik.

For fedre har utviklingen gått motsatt vei.

– I 2006 var det 42 prosent av fedrene som oppga at de jobbet mer enn 40 timer en bestemt referanseuke. I 2017 var denne andelen sunket til 36, sier Sandvik.

– I tillegg er det færre fedre med barn i alderen null til fem år som i dag har avtalt arbeidstid på 40 timer eller mer i uka. Denne gruppa er redusert fra 25 prosent i 2006 til 21 prosent i 2017, fortsetter han.

Tror på pappaperm

– Fedre generelt jobber ikke så mye mindre enn de gjorde før, men det er påfallende hvordan foreldrene med de minste barna nærmer seg hverandre, sier Sandvik.

Blant faktorer som kan forklare at mødre jobber mer, trekker han fram høye boligpriser, barnehageutbygging, at flere kvinner tar høyere utdanning og at kvinner får barn senere i livet.

Han tror fedrekvoten kan være med på å forklare hvorfor menn velger å jobbe mindre når de har små barn.

– Som far tror jeg det er veldig positivt at fedre tidlig blir tvunget til å ha denne nærkontakten med barna sine. Det kan bety litt for hvordan man som mann prioriterer andre viktige saker i samfunnet, som for eksempel barnehager og skoler, sier han.

Ragni Hege Kitterød, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, peker på at holdninger og forventninger til farskap har endret seg over tid.

– Det er rimelig å tenke seg at det også har påvirket arbeidstida, sier hun.

Les Også: – Må gjøre noe med inntektene til uføre

Kjønn ikke avgjørende

Fra før har Ånonsen og mannen en sønn på tre år. Også da han ble født, var det først og fremst hverdagskabalen og det de mente var barnets beste som avgjorde hvordan hun og mannen la opp timeplanen.

– Vi ønsket ikke å ha ham i barnehage før han var ett år gammel, så vi var hjemme med ham fram til han var 15 måneder, sier hun.

Hun tror ikke kjønn avgjør hvordan par fordeler arbeidsansvaret, men at familier tenker på det praktiske og stort sett deler det femti-femti mellom seg.

– I vår omgangskrets velger de aller fleste å fordele arbeid ut fra hva barna trenger og hva de må gjøre arbeidsmessig. Jeg tror ikke det handler om hva man må gjøre som kvinne eller mann, avslutter hun.

 

Tall fra SSBs undesøkelse

* På ti år har arbeidstiden til norske mødre økt, mens norske fedre generelt jobber mindre enn de gjorde for ti år siden.

* I 2016 hadde 55 prosent av sysselsatte mødre med barn i alderen 0 - 5 år heltidsjobb. I 2017 var dette tallet økt til 70 prosent.

* I 2006 oppga 25 prosent av fedrene med barn i alderen 0 - 5 år at de hadde en avtalt arbeidstid på 40 timer i uka eller mer. I 2017 var andelen 21 prosent.

* Fedre med små barn har redusert sin arbeidstid mer enn gjennomsnittet for fedre i alt.

* Mødre med små barn har økt sin arbeidstid mer enn gjennomsnittet for mødre i alt.

Kilde: SSB