Mistet opphold etter 22 år

Joanna er amerikansk statsborger, men fikk permanent bosettingstillatelse i Norge 3. mai 1999. Nils Guldbrandsen og Joanna har vært kjærester siden hun kom til Norge som norskstudent i 1991. I 1993 ble de samboere, de giftet seg i 2000 og har barna Ellinora (13) og August (10) sammen.

Problemene med norske utlendingsmyndigheter oppsto etter at Nils takket ja til å jobbe som nasjonal ekspert for EU-kommisjonen i Brussel–utsendt av norske myndigheter. Da som nå jobbet han i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Joanna og barna flyttet med Nils til Brussel og ble der i tre år. I EU-kommisjonen ble Nils lønnet av et norsk departement og mottok godtgjørelse for ektefelle og barn. Da familien flyttet hjem igjen i august i fjor, fikk Joanna beskjed om at bostedstillatelsen var inndratt fordi hun har bodd i utlandet i mer enn to år.

Les også: Nærmere Norge kommer hun ikke

Regelen er absolutt

Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til at det i «politiets vedtak fra 1999 uttrykkelig står at bosettingstillatelsen faller bort når innehaveren har bodd sammenhengende utenfor riket i mer enn to år.

Regelen om bortfall av permanent oppholdstillatelse er absolutt og gir ikke rom for skjønnsmessige vurderinger. Det er derfor ikke anledning til å se hen til årsaken til klagerens opphold utenfor Norge», skriver UDI.

I 1999-vedtaket står det også at utlendingen etter søknad kan gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år uten at tillatelsen faller bort. «Gulbrandsen anses derfor informert om dette», står det i UDI-vedtaket fra 26. januar i år. Samme dag falt den permanente oppholdstillatelsen i Norge bort.

Reis til USA

UDI viser til at «søker har gyldig amerikansk pass og kan reise hjem til USA.» Fristen Joanna har fått for å søke om familiegjenforening er 23. februar.

– Hjem? Jeg har ikke bodd i USA på 22 år. Skal jeg bare si; farvel barn? Jeg har hele livet mitt her. Nils og jeg eier huset sammen. Dette kjennes totalt absurd, sier Joanna, der hun sitter i sofaen omringet av familien sin – hvori opptatt hunden Herbie.

Hun har valgt å beholde amerikansk statsborgerskap, blant annet for at barna skal ha større valgmuligheter.

Saksbehandlingstida for familiegjenforening er nå 12 måneder. I denne perioden har søkeren ikke lov til å jobbe.

– Situasjonen er fortvilet. Jeg har orientert legemiddelfirmaet jeg har jobbet for i snart seks år om at jeg kanskje må si opp, med de økonomiske konsekvenser det har for familien. Jeg risikerer samtidig å miste alle rettigheter i Folketrygden og det norske helsevesnet, sier Joanna, som er blitt ganske skjelven av de tøffe beskjedene hun får fra UDI.

– Hva om foreldrene mine i USA blir syke og skulle trenge meg? Vil jeg da slippe inn igjen i Norge?

– Alt dette kunne vært unngått hvis jeg hadde søkt om lov til å bo i utlandet i mer enn to år. Det var jeg ikke klar over. Vi ble heller ikke gjort kjent med dette av de offentlige myndighetene før vi reiste til Belgia, sier Joanna, med referanse til Folketrygden og Folkeregisteret.

«Ble det betalt medgift?»

Nils Gulbrandsen har 20 års yrkeserfaring fra offentlig forvaltning, men har aldri opplevd maken til mottakelsen han har fått i UDI. Hvor vanskelig det er å komme gjennom på telefonen, hvor upresis informasjon saksbehandlerne gir er – og hvor firkantet reglene praktiseres.

– Du tror ikke at det er så ille før du opplever det selv. Alle som hører om dette stiller seg hoderystende til at UDI bruker ressurser på å saksbehandle et resultat som burde vært opplagt, sier Nils Guldbransen.

– Når vi i tillegg ser hvilke spørsmål UDI vil ha oss til å svare på etter 22 års samliv, framstår det hele bare enda mer absurd. Spørsmål som: «Er ekteskapet arrangert? Ble det betalt medgift?», sier Guldbransen.

UDI: - Kan ikke jobbe

– Slik regelverket er i dag, må Joanna Gulbrandsen søke om familieinnvandring, eller om arbeidstillatelse som faglært. Dersom hun søker om familieinnvandring, kan hun normalt ikke jobbe før en tillatelse er innvilget.

Det sier Anne Kari Kollstrøm, områdeleder i Utlendingsdirektoratet (UDI), til Dagsavisen.

Om denne regelen bør endres, er en politisk avgjørelse, mener Kollstrøm.

– I saker der det er helt åpenbart at søknaden vil bli innvilget, er det likevel aktuelt for UDI å gi en oppholdstillatelse som løper inntil vedtak i saken foreligger. Forutsetningen for dette er at saken er blitt oversendt fra politiet til UDI. Dersom Gulbrandsen søker om arbeidstillatelse som faglært ved et SUA-senter (Servicesenter for Utenlandske Arbeidstakere) vil saken normalt være ferdigbehandlet ti dager etter at søknaden ble innlevert, sier Kollstrøm.

– Kan Joanna kan reise fritt ut og inn av Norge mens søknaden behandles? For eksempel om hennes foreldre i USA skulle bli syke, kommer hun da inn igjen i Norge?

– Som amerikansk borger kan hun være i Norge til hun får svar, hvis hun reiser ut kan hun risikere å bli nektet innreise i Schengen ved grensepassering dersom hun ikke har vært ute i minst 90 dager. Dette følger av regler for varigheten av opphold uten oppholdstillatelse når man er visumfri.