Mister jobben når Posten sentraliserer: – Blir vanskelig

Helene Linnea Rebecka Bøe (28) og Dirgham Al-Abass (33) er i en vanskelig situasjon. Sentraliseringen av Postens terminal i Stokke fører til at begge mister jobben i september.

Av Kai Hovden, FriFagbevegelse

Det er 19. februar, dagen etter at Posten har presentert til dels dårlige resultater for 2018. Klokka nærmer seg ti på kvelden, og det kommer stadig biler rullende inn på parkeringsplassen utenfor terminalen på Stokke. Det er klart for nattskift på ruteklargjøring (RK).

Blant de som kommer kjørende er Helene og Dirgham. For dem, som så mange andre, har det blitt en vane å få dårlige nyheter fra Posten. For ikke mange dagene siden kom den endelige beskjeden om at RK og postreklamesenteret (PRS) ved terminalen i Stokke sentraliseres til Østlandsterminalen (ØT) fra september i år. Dermed mister begge jobben.

Les også: Dette er snittlønna i over 300 yrker

Han fikset jobben til henne

– Jeg begynte her i 2011, og det var jo fordi han jobbet her fra før, sier Helene til FriFagbevegelse mens hun titter på Dirgham.

– Jeg fikset jobb til henne, kommenterer han med et lite smil.

Dermed var Helenes mål om en bedre betalt jobb i boks. Dirgham hadde allerede vært på terminalen siden 2007. Hun jobber natt på RK, mens han starter grytidlig om morgenen på PRS.

– Det skulle egentlig bare være en sommerjobb. Jeg hadde søkt skole, og var klar til å starte på studier fra høsten av, men ble værende. Etter tre måneder fikk jeg fast jobb. Jeg ble gjort til superbruker på mitt område og ble vant til pengene, medgir Dirgham.

Dermed ble det postjobb, bil og hus fremfor studier.

– Jeg har trivdes veldig godt og har fått god mulighet til å utvikle meg i jobben, sier han.

I løpet av årene har han tatt både truckførerbevis og logistikkfagbrev, noe som er godt å ha på CVen nå som jobben ryker.

Helene er på sin side tillitsvalgt i Postkom, er styremedlem i Østlandet krets og sitter i forbundets ungdomsutvalg.

Ansienniteten styrer

Nå som både RK og PRS skal ut av terminalen på Stokke, er det ansienniteten som teller. Dagen før vårt besøk hadde Helene en samtale med sin nærmeste leder om fremtiden.

– Jeg har for kort ansiennitet til å få bli her på Stokke, så valget sto mellom å bli med til ØT eller å ta sluttpakke, forteller hun.

Mye tyder på at jobbene på ØT heller ikke vil være trygge, så valget var derfor enkelt.

– Vi har fått høre at det vil være behov for færre folk på ØT etter at man har kjørt inn RK fra de fem terminalene som sentraliseres. I tillegg går det jo mot postombæring annenhver dag. Det vil flytte arbeidstiden fra natt til dag, noe som går ut over lønna, sier Helene.

Mye frustrasjon

– Det har lenge vært klart at sentraliseringen ville komme. Etter at beskjeden kom rett før jul om at Posten vurderte å fremskynde prosessen, og vi nå opplever at det skjer, har selvsagt mange av de som jobber her, blitt veldig frustrerte, sier Dirgham.

– Det er tungt. Vi er avhengige av lønna, og jeg har aldri jobbet noe annet sted enn i Posten. Det blir vanskelig, legger han til.

Som med mange andre postfolk, har det aldri vært aktuelt for samboerparet å prøve seg noe annet sted. Nå har de ikke noe valg.

Kjenner på usikkerheten

Med et halvt år igjen på Stokke kjenner Helene og Dirgham at usikkerheten kommer krypende.

– Vi prater en del om det hjemme, og er ikke sikre på akkurat hva vi skal gjøre, sier Dirgham.

– Må vi selge huset? Hva slags jobber kan vi få? Risikerer vi deltidsarbeid? Det finnes ikke noen garanti for at vi får fulltidsjobber som samtidig er like godt betalt som det vi har her, supplerer Helene.

Ut fra stillingsannonsene de har sett er det mange vikariater, deltidsstillinger og engasjement som tilbys.

– Men vi er unge og har mange muligheter. Skole eller en kortere utdanning kan være en løsning. Samtidig begrenser det seg litt når vi har huslån og to biler. Da kan man ikke akkurat starte på et treårig studieløp for eksempel. Men jeg har trua, sier Helene.

Trykket stemning

Arbeidsmiljøet på terminalen er veldig god ifølge samboerne. Det samme kan ikke sies om dagens stemning.

– Det er trykkende her inne, og slik har det vært lenge. Det kommer ikke bare av omstilling og nedbemanning, men også av at vi får stadig mer å gjøre på samme antall timer. Turnusene forandres, og det arbeides hele tiden med effektivisering, forteller Helene.

Ettersom Posten allerede har gjennomført en rekke omstillinger, er det mange eldre som jobber på RK på Stokke.

– De uttrykker mye misnøye. Folk gråt her inne da beskjeden kom før jul om at man vurderte å fremskynde sentraliseringen. Mange sliter og er i en mye verre situasjon enn oss. Dette blir en traumatisk opplevelse for mange, sier Helene.

Forståelse og fornektelse

Flere på RK og PRS har problemer med å forstå situasjonen som har oppstått.

– De fleste ser at brevvolumet blir borte, men de synes samtidig det er urettferdig at arbeidsplassene forsvinner, sier Dirgham.

– Det handler også litt om fornektelse, ettersom Posten fremdeles går med overskudd hvert år. Det er en klar forventning om at konsernet skal ivareta dem i denne vanskelige situasjonen, og mange som nærmer seg pensjonsalder er nok bitre, utdyper Helene.

Dirgham har snakket med flere som har lite til overs for Postens sentraliseringsplaner. Samtidig opplever han at de ikke tar situasjonen helt på alvor.

– De gjør ikke noe aktivt for å komme seg over i annet arbeid, dessverre, sier han.

– Folk forstår ikke at Posten nå kjemper for å tjene penger, legger han til.

Bekymringen brer seg

Dårlige nyheter har en tendens til å bre seg fort, og for Helene og Dirghams del betyr det at også venner og familie er bekymret for deres fremtid.

– De forholder seg i stor grad til informasjonen de får via media og har hele tiden lurt på når dette kommer til å ramme oss. Vi har fått mange oppfordringer om å finne oss annet arbeid eller å starte på studier, sier Helene.

Så langt har paret ligget litt på været, men etter å ha fått en endelig dato å forholde seg til, har de begynt å ta mer aktivt grep om fremtiden.

– Det fører selvsagt til ekstra stress. September kan virke langt unna, men slik er det ikke. Vi har bedt venner og familie om å si ifra dersom de vet om noen ledige jobber, forteller de.

Mye går via bekjentskaper, så det gjelder å være våken.

– Vil du ha jobb, får du jobb, slår Dirgham fast.

Helene er til dels enig.

– Jobb får vi. Hva det blir, og om det blir nok, er et åpent spørsmål.

Fornøyd med forbundet

Helene og Dirgham er fornøyd med Postkoms innsats i prosessen, og det skyldes ikke bare at hun er tillitsvalgt og at han har vært det tidligere.

– Vi har blant annet fått mye informasjon om mulighetene til å søke stipend, sier Helene.

– Jeg synes Postkom har gjort en kjempejobb, spesielt når det gjelder sluttpakker. Det er ikke gitt at vi skulle kommet såpass godt ut av det, legger Dirgham til.

Postens håndtering får ikke like godt skussmål av paret.

– Det har vært dårlig. Jeg forstår at det ikke var meningen å slippe nyheten om raskere sentralisering før jul, men det blir litt for dumt å komme med en unnskyldning etterpå. Dritt er det uansett, men vi burde vært spart for å få beskjeden rett før jul, sier Helene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Det virker som om de ikke vet helt hva de skal gjøre i Posten. Før den endelige beskjeden om sentralisering kom, har det vært snakk om å flytte RK og PRS inn i to forskjellige terminaler her på Stokke. Prosessen har vært forvirrende, den har gitt folk falskt håp, og så kommer altså sentraliseringen raskere enn først planlagt, legger Dirgham til.

Nå forventer de at Posten skal bidra til å hjelpe folk over i annet arbeid, og der er det et lite lys i tunnelen.

– Det er en del nyetablering på gang i området, så det har vært snakk om at Posten skal ta kontakt med de som skal starte opp, og fortelle at det er ledig arbeidskraft å hente her, forteller de.

Ellers forventer Helene og Dirgham at det kjøres en ryddig prosess fra Postens side, og at man får en rask avklaring på hvem som blir med til ØT og hvem som har behov for ny jobb.

– Så må de som trenger å finne nytt arbeid, få den hjelpen de trenger, avslutter Helene og Dirgham.