Politikk

- Mislykkede asyleksperimenter

EKSPERIMENT: Først ble de fratatt matpengene og tak over hodet. Så ble de plassert i ventemottak. Nå skal de stenges inne i lukkede mottak. - Nok et mislykket eksperiment, spår Antirasistisk Senter.

Gjennom sitt arbeid som fagsjef i Norsk Organisasjon for Asylsøkere i åtte år har Rune Berglund Steen - nå leder i Antirasistisk Senter - fulgt norsk asylpolitikk på nært hold gjennom skiftende regjeringer. Også da statsminister Erna Solberg var kommunalminister, da under tilnavnet «Jern-Erna».

- Eksperimentene med gruppen asylsøkere som har fått avslag tar visst aldri slutt. Den rødgrønne regjeringens enkle mantra i asylpolitikken var «retur, retur, retur». De grusomme drapene på Valdres­ekspressen har igjen utløst debatt om norsk asylpolitikk. Debatten trenger vi, men den må være mer nyansert enn fengsel, fengsel, fengsel. Lukkede mottak er en forutsigbar oppskrift på menneskelig slitasje, uro og tragedier, advarer Rune Berglund Steen.

Satt på gata

* I 2004 begynte en prosess med å kaste asylsøkere med endelig avslag ut av mottakene, sette dem på gata og ta fra dem matpengene. De mistet retten til sosialhjelp og tak over hodet. Hensikten var å presse avviste asylsøkere til å returnere frivillig. Eksperimentet måtte avvikles fordi den økonomiske byrden ble dyttet over på kommunene - som ikke ville sitte stille og se på at mennesker i nød bodde på gata.

* I 2006 ble Lier statlige mottak opprettet. Her bodde 200 asylsøkere i brakker i Forsvaret og i telt, med tilbud kun om det minimumet de trengte for å overleve. Standarden var med hensikt nøktern, ja kummerlig, for å stimulere til frivillig retur. Både Lier og Fagerli utenfor Oslo fungerte i praksis som «ventemottak» for unge enslige menn med høyt aggresjonsnivå, asylavslag, ikke håp, færre rettigheter og minimalt med penger.

- De tidligere «ventemottakene» for avviste asylsøkere på Lier og Fagerli utenfor Oslo, ble delvis ødelagt og brent ned av psykisk utslitte og frustrerte beboere i juli 2010. Dette er de mest alvorlige asylopptøyene vi har sett i Norge i nyere tid. Den åpenbare målsettingen må være trygghet, både for norske borgere og for asylsøkerne som lever i norske mottak etter å ha flyktet fra krig og forfølgelse, sier Rune Berglund Steen.

Han utga i fjor «Svartebok over norsk asylpolitikk», der eksperimentene med ventemottak er omtalt.

Les også: Full forvirring om asylpolitikken

Trykkokkere for aggresjon

- All erfaring fra de ulike institusjonene vi så langt har hatt for avviste asylsøkere, er at de utvikler seg til å bli trykkokere. Dagens eneste asylfengsel, på Trandum utenfor Oslo, har flere ganger opplevd opptøyer, i tillegg til regelmessige skandaler knyttet til problematiske sider ved driften, sier Steen.

- Etter trippeldrapet på Valdresekspressen mandag er drapet på Valdresekspressen i februar 2003 igjen i nyhetsbildet. Mange husker at det var et dobbeltdrap, men det nevnes bare unntaksvis at gjerningsmannen først drepte en beboer på asylmottaket. Det ville åpenbart ikke ha hjulpet de andre asylsøkerne hvis de hadde vært sperret inne sammen med drapsmannen på et lukket mottak, sier Steen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen