Mindre tvang

Bent Høie ønsker å være den ministeren, som får tvangsbruken til å gå ned. I fjor ble 5.600 pasienter tvangsinnlagt til sammen 8.000 ganger i Norge, ifølge Helsedirektoratet. Og bruken av tvang på psykiatriske institusjoner er stor.

I dag legger regjeringen fram et lovforslag, som styrker rettsvernet til mennesker som får behandling i psykisk helsevern. Man skal ha rett til å si nei til tvangsbehandling eller til å avslutte den, hvis man er såkalt samtykkekompetent. Det er et juridisk begrep, som betyr at man innser rekkevidden av egne handlinger.

– Dette vil styrke rettssikkerheten til den enkelte. Unntaket er hvis det er fare for selvmord eller andres liv og helse, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie til Dagsavisen.

Les også: Innfører medisinfrie tilbud i psykiatrien

Medisiner

I dag er det slik at psykisk syke pasienter som blir observert av lege i tre dager før det tas avgjørelse om de skal tvangsmedisineres.

Hvis man blir tvangsinnlagt skal man først bli observert av leger. Eventuelle pårørende kan uttale seg. Høie vil øke tida fra tre til fem dager.

– Dilemmaet er selvfølgelig, at det kan gjøre det vanskeligere for de pårørende. Hvis man har samtykkekompetanse og drar hjem, kan livet bli vanskelig for de pårørende. Særlig hvis man blir dårligere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ansvar hos legene

Anne Kristine Bergem, er leder for Norsk Psykiatrisk forening, har uttalt til Aftenposten at legene får et utilbørlig ansvar.

– Legene har allerede et ansvar for å vurdere selvmordsfare. Det vil de også ha i framtida, sier Høie, og legger til at det gjør at alternativer til tvang vil tvinge seg fram.

– Man må møte pasienten på en annen måte, slik at de får mer tillit. Da vil det bli en åpen samtale med pasienten, om hva vedkommende ønsker seg, om det er medisiner eller terapi, sier Høie.