Hans Lysglimt Johansen lanserte partiet Alliansen i november i fjor, med både sverd og eggelikør. Over 3.300 stemmeberettigede lot seg lokke.

Millioner til mikropartiene

Ordningen med statlig partistøtte gir mikropartiene millioninntekter og gode muligheter til å bli større.

 

– (Valg)resultatet gir partiet til sammen cirka 1,5 millioner kroner i partistøtte totalt, over fire år. Alt i alt et godt utgangspunkt å bygge videre på.

Det sier Hans Lysglimt Johansen, partileder i omstridte Alliansen, som fikk 3.311 stemmer under årets stortingsvalg.

Ifølge Johansen selv står Alliansens politikere for «radikale budskap», slik som «stopp masseinnvandringen» og «begynn masserepatriering».

Som Dagsavisen fortalte tirsdag, stilte hele 15 mikropartier til valg under årets stortingsvalg. De fikk fra 59 til 12.856 stemmer hver, og ingen av dem var i nærheten av stortingsplass. Likevel kan de alle søke om og få statsstøtte. Størrelsen på tilskuddet blir fastsatt ut fra siste valgresultat, og det er Fylkesmannen i Sogn og Fjordane som avgjør utfallet av søknadene.

Les også: 15 av partiene fikk bare 1,8 prosent av stemmene - til sammen

90-95 kroner per stemme

Én enkelt stemme avgitt under stortingsvalget, vil utløse en statsstøtte på anslagsvis mellom 90 og 95 kroner i 2018 og i de påfølgende årene av stortingsperioden vi nå går inn i, får Dagsavisen opplyst hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Dette tilsier at Alliansen kan få om lag 300.000 kroner i året i partistøtte fram til neste stortingsvalg i 2021.

Andre mikropartier vil få betydelig mer enn som så.

* Pensjonistpartiet, som fikk nær 13.000 stemmer, kan motta om lag 1,2 millioner kroner i året de kommende årene.

* Helsepartiet, som ikke eksisterte for mindre enn ett år siden, kan få nær 1 million kroner i årlig statsstøtte.

* Partiet De Kristne, som opplevde sterk tilbakegang sammenlignet med forrige stortingsvalg, vil like fullt kunne få om lag 800.000 kroner i året fram mot 2021.

* Liberalistene, Demokratene i Norge, Piratpartiet og Kystpartiet vil kunne motta mellom 1 og 2 millioner kroner hver, samlet sett i løpet av de neste fire årene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Våre egne ressurser

For flere av mikropartiene, ikke minst nykommerne i det politiske landskapet, vil den statlige partistøtten være svært kjærkommen.

– Vi har bygget parti på våre egne ressurser og uten statsstøtte, sier Lise Askvik, leder av Helsepartiet, om innsatsen forut for en oppslutning på 0,4 prosent under stortingsvalget.

Liberalistene, som ble stiftet i 2014, «folkefinansierte en valgkamp til nesten 700.000 kroner», opplyser partileder Arnt Rune Flekstad. 300 nye medlemmer etter valgdagen gir ham stor tro på partiets budskap har et publikum i Norge.

Verdipartiet, som «har delt ut et stort antall brosjyrer» og «satset på annonser», har like fullt så langt klart å unngå gjeld, forteller Josef M. Nilsen i partiets interimstyre. For dem vil ikke partistøtten få all verdens betydning, etter som den kommer til å begrense seg til 13-14.000 kroner i året på grunn av få stemmer.

Les også: Regjeringsutvalg vil vurdere sperregrensen