Innenriks

Milliarder på vei ut av landet?

Det må legges til rette for norske arbeidsplasser når Vegvesenet skal bygge nye veier for 135 milliarder kroner, krever LO.

Bilde 1 av 2

Det LO frykter er at Vegvesenet skal utlyse mange kontrakter i milliardklassen når 50 store riksveiprosjekter skal påbegynnes. En stor andel av de norske entreprenørselskapene har ikke kapasitet til å håndtere slike oppdrag. Dermed kan milliardkontraktene – og arbeidsplassene – gå til utenlandske selskaper i stedet.

– De siste årene har antallet store anleggskontrakter økt betydelig. Dette er en utfordring for en bransje som består av en vesentlig andel små og mellomstore bedrifter, påpeker LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Regjeringen legger opp til en kontraktsstrategi på store anlegg som er mer eller mindre skreddersydd for utenlandske selskaper, og som bidrar til å skvise ut de norske firmaene. Det er derfor viktig at det nå legges bedre til rette for disse bedriftene, slik at de får muligheten til å konkurrere om kontraktene, fortsetter han.

Flere hundre kilometer vei

Vegvesenets omfattende veiplaner framgår av handlingsprogrammet for 2018-2023, som ble presentert onsdag.

I tillegg til at Vegvesenet skal bygge nye veier for 135 milliarder kroner i perioden, skal selskapet Nye Veier AS bygge vei for 31 milliarder.

Vegvesenets milliardsatsing vil blant annet medføre:

* 105 kilometer med ny firefelts vei.

* 440 kilometer ny vei skal åpnes for trafikk.

* Vedlikehold av tunneler for til sammen 11,8 milliarder kroner.

«Utviklingen mot større norske samferdselsprosjekter er svært rask», heter det i en rapport Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet for Maskinentreprenørenes Forbund i 2016.

I rapporten advares det også mot for store prosjekter:

«Prosjektstørrelsen kan bli så stor og kompleks at risikoen overstiger stordriftsfordelene».

Det fikk Bodø-firmaet M3 Anlegg bittert erfare ved årsskiftet. 180 ansatte mistet da jobben på grunn av konkurs i selskapet. Den kom fordi «store samferdselsprosjekt i Bodø og Stavanger (...) går betydelig dårligere enn tidligere rapportert», ifølge en pressemelding fra selskapet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tre i milliardklassen

Julie Brodtkorb er administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, som organiserer 2.050 entreprenører.

– Bare tre-fire av dem er store nok til å ta hånd om kontrakter i milliardklassen, påpeker hun.

– I snitt har entreprenørene 10-15 ansatte. Derfor er det viktig med variasjon i kontraktene, fra noen titall millioner og oppover. Så langt har Vegvesenet vært flinke til å komme med alle typer kontrakter, men nå ser vi at de har begynt å søke etter store hovedentreprenører, også til slikt som snøbrøyting. Etter etableringen av Nye Veier har vi også sett kontrakter som er så store at ingen norske selskaper kan bli med, fortsetter hun.

Brodtkorb hyller LO-lederen for at han nå forsøker å redde veimilliarder fra å forsvinne til utlandet.

– Det vil være utrolig hvis denne veibyggingen ikke får positiv effekt for norsk sysselsetting i form av flere arbeidsplasser, mener hun.

Les også: Gigantløft skal redde 25 i året

– To store kontrakter

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen responderer på denne bekymringen med å fortelle om både store og mindre kontrakter.

– Vi vil i 2018 inngå to store kontrakter. Det er OPS-prosjektene riksvei 555 Sotrasambandet og riksvei 3/riksvei 25 Løten-Elverum, forteller Gustavsen.

– Her vil Vegvesenet inngå kontrakt med et selskap som bygger, finansierer og drifter veistrekninger. Dette er omfattende kontrakter som favoriserer større aktører, fortsetter han.

Løten-Elverum-prosjektet vil beløpe seg til fire-fem milliarder kroner, mens Sotrasambandet får en prislapp på ti milliarder.

Gustavsen tilføyer at slike prosjekter «normalt vil trekke på en rekke underleverandører for å kunne levere prosjektet».

Generelt sett er det likevel ikke slik at Vegvesenet bare tenker stort, ifølge vegdirektøren.

– Vegvesenet går i betydelig grad i markedet med kontrakter som små og mellomstore entreprenører kan konkurrere om, sier Gustavsen.

– I 2017 var 90 prosent av Vegvesenets kontrakter på under 100 millioner kroner. Disse representerer en omsetning på 5,2 milliarder kroner. 11 kontrakter i 2017 hadde en verdi over 250 millioner kroner.

Det har ikke lyktes Dagsavisen å få en kommentar fra Samferdselsdepartementet.

De store veiprosjektene

Dette er noen av Statens vegvegens veiprosjekter til over 500 millioner kroner hver i perioden 2018-2023:

E18 Retvet–Vinterbro (Akershus).

Rv 23 Oslofjord­forbindelsen, trinn 2 (Akershus og Buskerud).

E18 Lysaker–Strand–Ramstadsletta (Akershus).Rv 110 Ørebekk – Simo (Østfold).

E16 Sandvika - Wøyen (Akershus).

ERv 23 Dagslett - Linnes (Buskerud).

Rv 282 Holmenbrua (Buskerud).

16 Eggemoen - Jevnaker - Olum (Buskerud/Oppland).

E39 Eiganestunnelen (Rogaland).

Rv 13 Ryfast (Rogaland).

E39 Ålgård–Hov (Rogaland), E39 Smiene–Harestad (Rogaland).

E39 Rogfast (Rogaland).

E16 Skaret–Hønefoss (Buskerud).

E16 Bjørum - Skaret (Akershus og Buskerud).

E134 Damåsen - Saggrenda (Buskerud).

E18 Bommestad - Sky (Vestfold).

E18 Varoddbrua (Vest-Agder).

E39 Svegatjørn - Rådal (Hordaland).

E39 Bjørset - Skei (Sogn og Fjordane).

E39 Betna - Vinjeøra - Stormyra (Møre og Romsdal).

E39 Lønset – Hjelset (Møre og Romsdal).

E134 Gvammen - Århus (Telemark).

Rv 36 Skyggestein - Skjelbredstrand (Telemark).

E16 Bagn - Bjørgo (Oppland).

E6 Vindåsliene - Korporalsbrua (Trøndelag).

E6 Jaktøya - Klett - Sentervegen (Trøndelag).

Rv 706 Nydalsbrua med tilknytninger (Trøndelag).

Rv 4 Roa - Gran grense, inkl. Jaren – Amundrud - Lygnebakken (Oppland).

E136 Stuguflaten - Rødstøl, krabbefelt (Møre og Romsdal).

E6 Helgeland sør inkludert Kappskarmo - Brattåsen - Lien (Nordland).

E6 Helgeland nord (Nordland).

Rv 80 Hunstadmoen - Thallekrysset (Nordland).

E6 Hålogalandsbrua (Nordland).

E6 Sørkjosfjellet (Troms).

E6 Kvænangsfjellet (Troms).

E6 Tana bru (Finnmark).

Rv. 3/rv.25 Løten Elverum (OPS, Hedmark).

Rv. 555 Sotra-sam­bandet (OPS, Hordaland).

E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen (Vest-Agder).

E39 Myrmel–Lunde (Sogn og Fjordane).

E134 Røldal–Seljestad (Hordaland).

E16 Stanghelle–Arna (Hordaland),

E6 Ringebu-Otta, strekningen Sjoa–Otta (Oppland).

E136 Flatmark–Monge–Marstein (Møre og Romsdal).

E136 Breivika–Lerstad (Møre og Romsdal).

E6 Megården–Mørsvikbotn (Nordland).

E8 Sørbotn–Laukslett (Troms).

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen