Miljøvernerne ber Ap komme Arktis til unnsetning: – Kan vise at de tar klima på alvor

Striden om hvor iskanten skal ligge er i full gang på Stortinget. Lytt til forskerne og stem ned regjeringens forslag, er miljøvernernes klare oppfordring til Ap. Selv åpner Ap for muligheten til å finne en mellomposisjon.

Samtidig som det pågår intense forhandlinger på Stortinget om en egen krisepakke til oljenæringen, startet denne uka dragkampen om det som er blitt vårens viktigste og mest betente miljøsak – nemlig striden om den såkalte iskanten. Onsdag var det høring i energi- og miljøkomiteen, som skal levere sin innstilling i saken før sommeren.   

I praksis handler konflikten om hvor langt nord i Barentshavet det skal være lov til å lete etter olje. Regjeringen har foreslått å flytte iskanten til der det i snitt finnes havis 15 prosent av dagene i april. Det strider med rådene fra miljøfaglige instanser som Norsk Polarinstitutt, som har gått inn for en definisjon der grensen settes til 0,5 prosent av aprildagene. 

Nå håper miljøorganisasjonene på drahjelp fra opposisjonen.

Lurer du på hva konflikten rundt iskanten egentlig handler om? Les mer HER

Greenpeace: Ap må overbevise 

Mens SV har lovet å slåss med nebb og klør mot regjeringens iskant-forslag, har Ap og Sp hittil holdt kortene tett til brystet. Frp har på sin side ønsket å gå enda lenger enn regjeringen.

Greenpeace-leder Frode Pleym sier til Dagsavisen at han forventer at samtlige rødgrønne partier stemmer ned regjeringens forslag.

– Dette er et forslag som strider med alle miljøfaglige råd og som er direkte uvitenskapelig. Sånn kan vi ikke ha det, sier Pleym og fortsetter: 

– Nå har Ap en gyllen mulighet til å vise at de tar klima og natur i Arktis på alvor. Om Ap ikke hører på forskerne om iskanten, mister de troverdighet i miljøspørsmål, som regjeringa har gjort med sitt forslag.

Saken fortsetter under bildet. 

Iskanten markerer starten på det enorme området som er dekket av is i Arktis. Foto: NTB Scanpix

Han viser til at Ap i 2015 var med på å avvise regjeringens forslag om å flytte iskanten lenger nord, med utgangspunkt i at oljevirksomhet i og langs iskanten ikke lar seg forene med en forsvarlig forvaltning av havområdene i nord.

– Nå står vi i akkurat samme situasjon, og har en regjering som tar etter Trump i å ikke lytte til miljøfaglige råd, sier Pleym.

Regjeringen er imidlertid ikke avhengig av Arbeiderpartiets støtte for å få flertall for sitt forslag til ny iskant. Da Høyre, KrF og Venstre i forrige uke hadde sitt første møte om saken på Stortinget, var det tidligere regjeringspartner Frp partiene valgte å gå til alene.   

Dersom Ap går mot regjeringens anbefalinger, må Venstre og KrF gjøre det samme, mener Pleym. 

– Da står det på dem å sikre flertall for en iskant basert på vitenskapen, sier han. 

Også SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken retter kraftig skyts mot regjeringen, som han mener driver med vitenskapsfornektelse.

– Hadde det vært opp til sittende regjering å avgjøre om jorda var rund eller flat, ville de sagt at den var firkanta som et politisk kompromiss, sier Haltbrekken, som i likhet med Pleym maner til rødgrønn enighet om å avvise regjeringens iskant-forslag.

– Vi håper Ap og Sp tar til seg det som er kommet av ny kunnskap og lar fakta råde i denne saken.

Les også: Unge Venstre vil bruke Frp-exit til å skrote oljenæringens gullordning (+) 

Ap: Mulig å finne en mellomløsning

Arbeiderpartiet er ikke klar for å trekke noen konklusjon enda, svarer partiets miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide. Det er heller ikke Senterpartiet, får Dagsavisen opplyst av stortingsgruppas kommunikasjonssjef Lars Vangen.

Eide sier til Dagsavisen at det er viktig for Ap å få avklart hvorfor regjeringen har landet på sin definisjon av iskanten. Før det skjer, er det ikke aktuelt å stille seg bak regjeringens 15 prosent-grense, sier Eide.

Han tror det er mulig å se for seg en slags mellomløsning mellom det regjeringen foreslår, og det fagmiljøene anbefaler. 

– Forskerne sier at dette er en sone som er sårbar ut fra 0,5 prosent-grensen. Så sier regjeringen at de vil ha en grense på 15 prosent og at områdene nord for iskantsonen skal vernes mot oljevirksomhet. Her kan det finnes en mellomting hvor man erkjenner at noen områder sør for 15 prosent-grensen også underlegges en sårbarhetsvurdering, sier Eide.

Saken fortsetter under bildet. 

Ap vil ha svar på flere spørsmål før det er aktuelt å ta stilling i spørsmålet om hvor iskanten skal gå, sier Espen Barth Eide. Foto: NTB Scanpix 

En slik sårbarhetsvurdering innebærer ikke vern mot all type aktivitet, understreker han.

– Det at noe defineres som en SVO (særlig sårbart og verdifullt område, journ.anm.), betyr ikke at det skal vernes mot alt. Det betyr at man skal vise varsomhet opp mot visse krav, som for eksempel når på året man kan drive letevirksomhet, sier Eide.

På utfordringen fra Greenpeace om at Ap nå må gå foran i miljøkampen, svarer Eide med å vise til partileder Jonas Gahr Støres tidligere utspill om at Ap vil legge større vekt på miljø og klima i spørsmålet om hvor iskanten skal gå.

– Det mener vi fortsatt, men denne saken handler om mer enn å tegne en strek på et kart. Det å forvalte naturen slik at den består er et viktig prinsipp for oss, men vi skal også bruke naturen og tjene penger på den, sier Eide.

Les også: Polarforsker advarer: – Et oljeutslipp her vil være katastrofalt (+) 

SV: – Venstre har gått på et gigantisk nederlag

Både Eide og Haltbrekken i SV er kritisk til det regjeringen har valgt som sitt utgangspunkt for å tegne opp en ny iskant. Stortinget stemte som nevnt ned regjeringens forslag til ny iskant i 2015. Likevel er det denne grensen fra 2015 regjeringen har valgt som sammenlikningsgrunnlag for sin nye iskant som ble lagt fram nå i vår.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har argumentert med at regjeringens nye iskant verner et betydelig større havområde enn 2015-iskanten ville gjort.

Men sammenliknet med den siste definisjonen Stortinget sluttet seg til, fra 2011, flyttes iskanten bare litt lenger sør, skriver NTB.

Pleym i Greenpeace mener Rotevatn prøver å vri et miljøtap til en miljøseier.

– Den eneste grunnen til at iskanten ikke er trukket lenger sør, er av hensyn til oljenæringen. Hadde ikke regjeringen tildelt oljelisenser i Barentshavet nord, er vi sikre på at definisjonen av iskanten ville sett helt annerledes ut, sier han.

Haltbrekken mener Venstre har gått på et gigantisk nederlag i striden om iskanten. Han påpeker at Venstre var et av partiene som avslo 2015-grensen for iskanten som regjeringen nå har lagt til grunn for sin nye iskant.

Saken fortsetter under bildet. 

Venstre tapte kampen om iskanten, mener SVs Lars Haltbrekken. Foto: NTB Scanpix 

– Hvis regjeringen hadde sammenliknet sin grense med gjeldende grense fra 2011, ville det vært tydelig at Venstre har gått på et gigantisk nederlag. Den grensen regjeringen foreslår er omtrent identisk med den fra 2011, selv om vi har fått betydelig mer kunnskap om hvor sårbare disse områdene er. Det er kun gjort to endringer, og det er for å ta hensyn til oljelisensene regjeringen selv har delt ut, sier Haltbrekken.  

Les også: Finnmark-ordfører om boring i Barentshavet: – Olje og fiskeri kan fungere side om side (+) 

Venstre: SV åpnet selv for oljeboring i nord

Klimaminister Rotevatn smeller hardt tilbake mot SV, som han mener har mye å svare for fra sin tid i den rødgrønne regjeringen.

– Dersom det er «vitenskapsfornektelse» å definere vernet av iskantsonen ved 15 prosent isfrekvens, er det fristende å spørre hvordan SV ville omtalt sin egen definisjon i den rødgrønne regjeringen, som altså var på 30 prosent og basert på foreldede isdata, skriver Rotevatn i en e-post til Dagsavisen.

– Samtidig var de med på å sette denne grensen til side som grense for petroleumsvirksomhet ved åpningen av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. De hadde altså både en utdatert grense, og de satte den til side når petroleumsvirksomhet i området ble aktuelt.

Saken fortsetter under bildet. 

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener SV bør se tilbake på sine egne avgjørelser i spørsmålet om iskanten og vern av Barentshavet. Foto: NTB Scanpix 

Rotevatn står fast ved at den nye iskant-grensen til regjeringen går sør for både 2015- og 2011-definisjonen.

– Isen trekker nordover, samtidig som regjeringen flytter grensen for petroleumsaktivitet lenger sørover, skriver statsråden.

Han mener sammenlikningen med grensen fra 2011 mest er «av historisk interesse».

– 2011-grensen, som Haltbrekken mener fortsatt gjelder, har det blitt tildelt oljelisenser nord for. Blant annet fordi SV og den rødgrønne regjeringen åpnet for dette allerede i 2013.

Les også: – Det skulle være Nord-Norge og Finnmark sin tur, men oljebransjen har sviktet 

WWF: Mye står på spill 

WWFs generalsekretær, Karoline Andaur, roser på sin side Rotevatn og resten av regjeringen for å ha foreslått en absolutt grense for petroleumsaktivitet, men er i likhet med Greenpeace oppgitt over at den ikke går lenger sør. Også hun fester sin lit til opposisjonen på Stortinget.

– Ap og de andre partiene på Stortinget må ta ansvar for å følge den norske tradisjonen med å definere naturen ut fra den kunnskapen vi har, sier hun.

Ifølge Andaur er det mye som står på spill. Per i dag er det kun to felt som er i drift i Barentshavet nord, men WWF-generalsekretæren frykter det kan bli flere.

– Når oljebransjen anslår verdien av gjenværende ressurser på norsk sokkel, har de vært veldig tydelige på at det inkluderer Barentshavet nord, sier Andaur.

Hun er tydelig på at regjeringen må gjøre betydelige endringer i oljeskatteregimet dersom Norge skal oppnå klimamålene fra Paris-avtalen.

– Vi vet at det i snitt tar 16 år fra det blir gjort drivverdige funn, til feltene kommer i produksjon. Hvis vi skal begynne å lete etter mer olje nå, må staten ta regningen for noe som ikke kommer til å gi resultater før i 2035, og da skal vi langt på vei være et nullutslippssamfunn, sier Andaur.