Mest attraktiv, dårligst lønnet

Mens situasjonen i arbeidsmarkedet er bortimot rosenrød for nyutdannede sykepleiere og førskolelærere på jobbjakt, er de lønnsmessige utsiktene temmelig helsvarte. En oversikt over hva 50 ulike utdanningsveier gir i lønningsposen i løpet av et yrkesaktivt liv, viser at ingen vil tjene mindre før skatt enn nettopp førskolelærere og helsefagarbeidere.

- Det er på ingen måte gitt at utdanning lønner seg, bekrefter forsker Lars J. Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå.

Taper på å studere

Han har fulgt lønnsutviklingen for en rekke utdanninger helt tilbake til 90-tallet, og sett på hva de ulike gruppene kan forvente å tjene gjennom et livsløp.

- Utdanning innenfor undervisning, helse og sosial og humaniora er blant de som ser ut til å lønne seg aller minst. Inntekten du har i vente veier simpelthen aldri opp for årene du studerer, sier Kirkebøen.

Tallene fra SSB viser for eksempel at de som kun har fullført treårig allmennfaglig videregående skole, vil tjene mer enn førskolelærerne med treårig høyskoleutdanning på toppen.

Førskolelærer og pedagogisk leder Benedikte Bølling i Veslefrikk barnehage på Nesodden tjener 362.000 kroner i året, og bekrefter dermed bildet.

- Jeg har flere assistentkolleger som tjener omtrent det samme som meg - også blant dem jeg gikk ut av videregående skole sammen med. Det er urimelig at tre års høyskoleutdanning og bachelorgrad i småbarnspedagogikk knapt skal vises på lønnsslippen, sier hun.

Verdsettes ikke

Ifølge SSB har de lønnsmessige forskjellene vært stabile i mange år. Målsettingen om lønnsløft og utjevning for svake grupper har dermed langt på vei vært bare fine ord.

- I praksis har det ikke skjedd noen utjevning siden 90-tallet, fastslår forsker Lars J. Kirkebøen, som har utdanning og økonomi som spesialfelt.

I dag presenterer han tallene under et frokostmøte i regi av Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede. Under tittelen «Kunnskapens pris», ønsker landets nest største hovedorganisasjon etter LO å gi et tydelig signal i forkant av årets lønnsoppgjør.

- Våre krav er ikke utformet. Men det er ingen tvil om at vi vil ha opp prisen på kunnskap og kompetanse. Norge befinner seg i bunnsjiktet sammen med Sverige når det gjelder gevinsten av å ta høyere utdanning i Europa, konstaterer Unio-leder Anders Folkestad.

At Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) mener effekten av fjorårets oppgjør i seg selv kan opprettholde dagens kjøpekraft med null i lønnstillegg denne våren, imponerer ikke Unio-lederen.

- Dette er en teoretisk framstilling. Det er et lønnsmessig gap på 150.000 kroner for utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor, der kvinner er i flertall. Dette handler om ulik verdsetting og bidrar til et betydelig likelønnsgap mellom kjønnene, sier Folkestad.

Tar ikke ansvar

Han mener regjeringen ikke tar mangelen på arbeidskraft innenfor velferdsyrkene på alvor.

- Isteden har skiftende regjeringer skrytt av at det er bra for norsk konkurranseevne at vi har billig akademisk arbeidskraft, tordner Folkestad.

Samtidig viser SSBs analyse at det store flertallet av dem som velger å ta høyere utdanning, opplever at det er økonomisk lønnsomt i det lange løp. Beregninger viser nemlig at man i gjennomsnitt tjener tre prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning.

Likevel er det ingen tvil om at den økonomiske gevinsten avhenger av hva slags fag eller profesjon du velger. Lange profesjonsutdanninger som medisin, økonomi, jus og sivilingeniør har en livsløpsinntekt som er mellom 40 og 90 prosent høyere enn de som har gått ut i arbeidslivet rett etter fullført allmennfaglig videregående skole.

- Samtidig er det verd å merke seg at førskolelærere og sykepleiere tjener henholdsvis 20 og 13 prosent mindre enn denne gruppen, sier forsker Lars J. Kirkebøen.

Rømmer barnehagen

Forrige uke lanserte Kunnskapsdepartementet en ny rekrutteringskampanje for å lokke flere til førskolelæreryrket. Denne mener Unio-lederen er lite verdt hvis moderasjon skal være svaret for alle grupper i årets oppgjør.

- Det kan ikke være slik at industrien som sliter mest skal sette standarden for alle andre. Vi skal inn i et kunnskapssamfunn med høy velferd og gode tilbud for folk flest. Da er det urimelig at noen grupper skal straffes økonomisk for at de satser på kompetanse vi er helt avhengige av framover, sier Anders Folkestad.

Det er førskolelærer Benedikte Bølling enig i.

- En tredjedel av studentene i mitt kull valgte vekk barnehagesektoren etter endt utdanning. Ikke fordi det var mangel på jobber, men fordi andre karrieremuligheter var mer fristende, sier Bølling.

Mens noen av studievennene hennes i fjor valgte videre utdanning, satset andre på jobb i skolen.

- I tillegg kjenner jeg flere som nå vurderer å slutte i barnehagen. Konsekvensen kan bli at halvparten av mitt kull forsvinner ut av sektoren, forteller Bølling.

samfunn@dagsavisen.no