Innenriks

– Mest alvorlige svikt siden krigen

KrF-leder Knut Arild Hareide sier sikkerhetssvikten 22. juli i fjor var den mest alvorlige siden 2. verdenskrig. Han peker på at svikten er mer alvorlig enn regjeringen tidligere har opplyst.

Under sitt innlegg etter statsminister Jens Stoltenbergs redegjørelse for Stortinget om 22. juli-kommisjonens rapport, listet Hareide opp en rekke punkter der kommisjonen hadde funnet svakheter som ikke stemte med det regjeringen har opplyst tidligere. Det gjaldt blant annet utsendelse av riksalarm.

– Jeg mener at når det er gitt feilinformasjon fra regjeringen, er det viktig at denne feilinformasjonen blir rettet opp, sier lederen for Stortingets 22. juli-komité.

– Nå trengs en regjering som ikke tolker sin utøvende makt i den betydningen at man skal tenke på saken, men forstår at jobben ikke er gjort før oppdraget er forstått og gjennomført. Vi kan ikke kreve mindre, sier Hareide.

I sin replikk forsvarte Stoltenberg sin tidligere justisminister Knut Storberget, som kom med redegjørelsen Hareide viste til 11. november i fjor.

– Hadde ikke noe valg

– Storberget la fram de faktaene vi hadde, men vi tok klart forbehold om at det kunne komme utfyllende informasjon senere. Og i stortingsmeldinga i vår pekte vi for eksempel for dårlig informasjonsflyt i departementene, og at det ikke ble satt stab i Justisdepartementet. Det var ikke Gjørv-kommisjonen som kom med den nyheten, sa statsministeren.

Hareide repliserte med at han fortsatt mener regjeringen feilinformerte om for eksempel helikopterberedskapen og tilgangen på båter ved Utøya, men påpekte at det viktigste er å se framover.

Som de andre opposisjonslederne kommenterte også Hareide beklagelsen som Jens Stoltenberg kom med fra Stortingets talerstol.

– Statsministeren hadde ikke noe annet valg enn å erkjenne at mye har sviktet. En slik uforbeholden beklagelse fra Stortingets talerstol er meget uvanlig, sa Hareide og påpekte at saken går videre til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Sterke ord

Valgforsker Bernt Aardal mener Jens Stoltenberg tok en betydelig grad av selvkritikk i Stortinget.

– Han kom med den innrømmelsen og beklagelsen som Stortinget har vært veldig opptatt av. For utenforstående kan det virke veldig vagt at han beklager og tar selvkritikk. Men det er sterke ord i vårt system at en statsminister ordlegger seg på denne måten, sier Bernt Aardal til NTB.

Men som så ofte før, er det de politiske realitetene som avgjør. Stoltenbergs måte å ta konsekvensen av det han beklager er å gjøre noe med det, påpeker Aardal.

– Gitt at han har et flertall i ryggen er det ikke noe parlamentarisk flertall for en annen løsning. Men nå ser opposisjonen en mulighet for å hamre inn kritikk framover. Det har allerede vært annonsert at dette vil prege valgkampen neste år, sier Aardal.

Solberg vil ha svar

Høyre-leder Erna Solberg sier Stortinget må finne svar på hvorfor norske myndigheter ikke lærte av det vi visste om svakhetene i beredskapen før 22. juli. Solberg mener det er oppsiktsvekkende å lese i 22. juli-kommisjonens rapport om hvor mange av de svakhetene som ble avdekket under terrorøvelsene i Oslo i 2006, som ikke ble rettet opp.

– Det leder til spørsmålet: Hvor stoppet det opp? Evalueringsrapporten var fin. Den summerer alle læringspunktene, men hvor endte læringen? Stoppet det i Politidirektoratet, i Justisdepartementet eller på regjeringens budsjettkonferanse? spør hun.

Høyre-lederen mener man må vite hvorfor ledelsen sviktet og hvorfor kulturen har blitt som den ble for å komme videre. For å kunne bedre beredskapen i framtiden, er vi nødt til å spørre hvorfor vi ikke lærte av det vi visste på forhånd, sier Solberg.

– Ja, det er andre land også som har hatt rapporter som har vist til alvorlig svekkelse i beredskap etter terroranslag. Men angrepet på oss kom etter at vi skulle lært av deres erfaringer. Det kom ikke før, som 11. september kom på USA eller bombingen i London kom på britiske myndigheter, sa Høyre-lederen, og avsluttet:

– Derfor skal vi bruke god tid på å behandle hva som sviktet men også på spørsmålet, hvorfor det sviktet.

– Hva gjorde regjeringen

Hun viste også til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i 2007 anslo overfor regjeringens sikkerhetsråd at det var mer enn 50 prosent sannsynlig med et terroranslag i Norge i løpet av tre til fem år.

– Det ubehagelige spørsmålet det leder til, er hva regjeringen gjorde med den opplysningen. Vi har hørt Stoltenberg beklage, men en beklagelse må være mer enn ord. Han har beklaget at det gikk galt, men jeg tror vi i Stortinget venter på en forklaring på hvordan det kunne gå galt, sa Solberg.

Solberg påpekte at sårbarheten Gjørv-kommisjonen har avdekket, tidligere har vært påpekt av Riksrevisjonen, opposisjonspartier og andre.

Stoltenberg svarte at de allerede i revidert budsjett i 2007 styrket midlene til PST, blant annet til spaning. Han viste til at dette medvirket til avsløringen av Mikael Davuds terrorplanlegging. Han viste også til at beredskapstroppen og samarbeidet med etterretningstjenesten ble styrket i 2007.

– Men vi må huske at det vi ble advart mot i 2007, var ekstreme islamistiske grupperinger, sa han.

Jensen glad for beklagelse

Frps leder Siv Jensen er glad for at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kom med en beklagelse under sin redegjørelse for Stortinget.

– Jeg er glad for at statsministeren beklaget, det var det helt nødvendig å gjøre, sa Siv Jensen før hun understreket at det kun er én mann som har skylden for 22. juli, nemlig gjerningsmannen.

Jensen fortsatte med å si at konklusjonene i rapporten fra 22. juli-kommisjonen er alvorlige.

– Det er alvorlig at myndighetene sviktet i å beskytte innbyggerne da alvoret inntraff, slo hun fast.

Jensen var sterkt kritisk til det hun kalte for en «munnkurv-ukultur» i statsforvaltningen, med stadig nye avsløringer de siste ukene om hemmelighold og habilitetsproblemer.

Hun pekte på at sårbarhetsutvalgets innstilling kom til regjeringen i juli 2000, for tolv år siden.

– Det var en innstilling som pekte på alvorlige mangler og som lanserte en rekke tiltak, mange som ikke ennå er blitt fulgt opp. Jeg har sjelden vært mer enig i lederen for sårbarhetsutvalget, Kåre Willoch, da han uttalte at verdens rikeste land har råd til tiltak, sa Jensen, som stilte spørsmål om hvordan det var mulig å bruke ti år på å gjennomføre sikkerhetsprosjektet for regjeringskvartalet og 14 år på å følge opp den anbefalte IKT-strategien for politiet.

Hun var også sterkt kritisk til at både statsministeren og justisministeren i sin redegjørelse etter hennes mening utsatte alle viktige strukturtiltak på ubestemt tid.

– Det vil jeg advare mot, sa Frp-lederen.

Mer fra Dagsavisen