Merethe fikk 15 øre i lønnsøkning – Petter Stordalen selv tok ut 285 millioner i utbytte

FriFagbevegelse møter Merethe Sutton i lobbyen til Stordalen-hotellet The Hub i Oslo sentrum.

– De burde kanskje ha tilbudt oss en kaffe, sier hun da vi får vite at frokostbuffeten akkurat stengte. Sutton kjenner hotellivet godt, og snakker om både yrket og arbeidsgiveren sin med stolthet.

I snart 13 år har hun jobbet som resepsjonist ved Quality Hotel Edvard Grieg i Bergen, et av mange hotell i Petter Stordalens Nordic Choice-kjede.

Da årets lokale lønnsforhandlinger for hotellansatte ble gjennomført for en snau måned siden, ble resultatet en økning på 15 øre i timen for de hotellansatte i Choice.

Til kontrast har konsernet tjent inn store summer, med gode driftsresultater. Petter Stordalen selv har tatt ut 285 millioner kroner i utbytte. Barna hans tok ut 18 millioner kroner.

Sutton mener det tyder på at årets lokale forhandlinger kunne ha strukket seg lenger.

– Selvfølgelig skal Stordalen ta ut lønn. Men det blir helt søkt når man ikke skal gi mer til de som jobber på gulvet. De som er grunnlaget for selve verdiskapningen. Og vi er blant dem som tjener minst, sier Sutton til FriFagbevegelse.

Kjell Werner: De rike snor seg unna skatt

Feil om gjennomsnittslønn

Hotell- og restaurantbransjen er en av bransjene med lavest lønn og lønnsvekst, med en gjennomsnittlig årslønn på om lag 373.000 kroner, ifølge Det tekniske beregningsutvalget, som har oppsummert lønnsoppgjørene for 2019.

I tillegg til å være Choice-ansatt, er Sutton konserntillitsvalgt i Nordic Choice og medlem i Fellesforbundets representantskap.

– Den gjennomsnittslønnen stemmer ikke, sier Merethe Sutton.

Petter Stordalen. Foto: Mimsy Møller

Hun mener virkeligheten i bransjen gjenspeiler noe helt annet.

– De færreste jobber heltidsstillinger, og de må ha jobbet i 10 år og ha fagbrev for å få den lønnen. Det er bare å se på tariffavtalen, det er mange som sliter, utdyper Sutton.

Hun peker på at kontrakter som ligger mellom 20 og 40 prosent dominerer, og at det går utover pensjonsoppsparingen.

– Er du heldig oppnår du kanskje en stilling på 80 prosent tilsammen, men da i ulike hoteller og AS. Mange forsvinner også etter det har gått et år. Flere mister retten til opptjent pensjon på denne måten.

Sutton har selv fagbrev, og jobbet som fast ansatt i en 100-prosentstilling siden 2007. Ifølge riksavtalens satser fra 1. april utgjør det en årlig inntekt på om lag 343.000 kroner, uten feriepenger.

• Etter 10 års praksis i bransjen, med fagbrev, ligger satsene på 205,77 kroner timen for en 35,5 timers uke, som er vanlig i bransjen.

• En ufaglært med 2 års praksis i bransjen vil derimot ligge på 179,92 kroner timen. Det tilsvarer en årslønn på rundt 300.000 kroner.

• Begynnerlønn uten fagbrev etter et år tilsvarer 295.608 kroner.

• Alle disse utregningene gjelder for fulltidsansatte.

• 15 øre lønnsøkning i timen utgjør en total økning på 215 kroner i året.

Sutton peker på at gjennomsnittslønnen er regnet ut ifra ansatte i hele bransjen, noe som inkluderer mellomledere som tjener mer, og som mottar bonuser.

– De drar gjennomsnittet opp, sier Sutton.

I tillegg har hun sett at kokker lønnes høyere enn tariff, da det er mangel på kjøkkenansatte.

– Likebehandlingsargumentet blir litt for søkt. Hvis de får høyere enn tariff, hvorfor kan ikke vi?

Les hva Choice svarer lenger ned i saken.

DN: Stordalen fikk 161 millioner kroner i ekstraskatt

Handler ikke om Stordalen

– Vi diskuterer et anstendig arbeidsliv, ikke Stordalens privatøkonomi, understreker Sutton.

Selv berømmer hun Stordalen for å ha skapt en arbeidsplass hvor samhold og menneskeverd står i sentrum, og trekker fram at Choice-kjedens samarbeid med Unicef og kjedens mange miljøvennlige tiltak vitner om en arbeidsgiver som tar et stort moralsk ansvar.

– Men en lønnsøkning på 15 øre passer ikke med den filosofien. Og da gjør det ekstra vondt, utdyper Sutton.

Fellesforbundet kritiserte nylig samarbeidet Choice-kjeden har med Unicef, hvor gjester kan reservere seg mot daglig rengjøring.

For hver tier kjeden gir til Unicef, sparer de inn 30 kroner i lønnskostnader. Det mener Fellesforbundet er å bedrive skjult nedbemanning.

Sutton ser at det kan være både fordeler og ulemper med ordningen. Det blir færre vakter for deltidsansatte og tilkallingsvikarer, og belastningen for renholderne kan bli større dersom et rom ikke har vært vasket på flere dager.

– Samtidig sparer man de ansatte for ekstra belastning, og vi ser jo at enkelte gjester gjerne ønsker å være i fred mens de bor hos oss. Og sikkerhet er også et moment.

Hun legger til:

– Alle forstår at et hotell kan ha dårlig råd, og at det derfor ikke blir gitt ut lønnsbonus. Men det er vanskelig å forstå at Petter Stordalen har tatt av den store potten selv – det er den han burde gitt fra. Han burde kjent på et større moralsk ansvar for arbeidslivet, rett og slett.

Les også: Hotellkongane har utbyttefest, mens tilsette får smuler eller ingenting i lønnstillegg

Et uriktig oppgjør

I likhet med fagforeningen, mener Sutton at det lokale lønnsoppgjøret ikke var reelt.

– Jeg mener rammene ikke var brukt opp i de første forhandlingene. De unngikk vel å si at de hadde mer.

Sutton peker på at fordi forhandlingene er nettopp lokale, kan bedriftens lønnsomhet legges til grunn for eventuelle tillegg.

Nylig valgte møbelgiganten Ikea i Norge å gjøre nettopp det, hvor ansatte fikk en julebonus som resultat av rekordomsetning.

Nå mener Merethe Sutton at flere ansatte er redde for å åpenlyst kritisere resultatet på 15 øre.

– Mange vil ikke snakke. Deltidsansatte er redde for å ikke få den ekstra vakten hvis de snakker negativt. Indirekte blir det en fryktkultur, sier Sutton, som innrømmer at hun selv har kjent på den samme frykten.

– De kan ikke si meg opp fordi jeg er skuffet. Men hvis jeg slutter i Choice nå, får jeg nok aldri en jobb her igjen. Jeg får nok ikke tømme søppelet en gang.

Sutton er sikker på at det ender med streik i hovedoppgjøret til våren.

– Jeg tror ikke det blir en lett vår, legger hun til.

Leder: Smuler til hotell-ansatte

Choice: Vi må tåle en misfornøyd motpart

FriFagbevegelse har vært i dialog med Karin Sjögren, som er HR Manager i Norge for Nordic Choice.

Hun avviser at det var mer å gå på i rammene rundt forhandlingene. Videre understreker hun at lønnsforhandlingene følger kriteriene fra riksavtalen, og at lokale forhandlinger må sees i sammenheng med de sentrale.

– De sentrale forhandlingene ga over 6 kroner i lønnstillegg. Vi mener at våre ansatte samlet sett har fått en akseptabel lønnsvekst i år.

De som derimot har hatt lønnsvekst, er kokker.

– Kokker er mangelvare, og vi ser at det påvirker lønnen. At vi lønner utover tariff er jo noe som bør oppleves som positivt av tillitsvalgte.

Oppfordrer til å ta kontakt

Videre skriver Sjögren i en e-post til FriFagbevegelse at alle ansatte som ikke føler seg riktig behandlet etter å ha uttrykt misnøye med årets lønnsoppgjør, eller opplevd forskjellsbehandling som uorganisert, bør ta kontakt slik at de får sett på saken.

– Jeg kjenner heller ikke til at noen tillitsvalgt skulle ha fått advarsel for at de utøver sin rolle som tillitsvalgt – og motpart – i lønnsforhandlingene. Vi har gjennomført lokale lønnsforhandlinger ut ifra de kriterier som er satt opp, og denne gang var det dessverre for stort gap mellom det vi kunne tilby, og det motpartene ønsket seg. Vi må selvfølgelig tåle at motparten er misfornøyd med dette.

Sjögren trekker også fram at fordelingen mellom fulltids- og deltidsstillinger varierer fra år til år, men at fordelingen er stabil.

Flagger for streik

Det er imidlertid problematisk for trepartssamarbeidet at det forskutteres streik lenge før forhandlingene er i gang, understreker Sjögren, som mener Fellesforbundet flagger en streik.

– Da går man ikke inn i forhandlinger med mål om enighet, noe alle parter bør ha som utgangspunkt. Vi ønsker gode og åpne forhandlinger hvor alle parter kommer med en vilje til å komme til et resultat man kan enes om. Og vi håper motparten også endrer innstilling før de sentrale forhandlingene til våren, skriver Sjögren til FriFagbevegelse.

Forbundssekretær Clas Haarek Delp i Fellesforbundet avviser at det har vært flagget en streik.

– Vi har ikke sagt at det blir streik, og vi går inn i enhver forhandling med håp om å finne en løsning. Men det er klart at uttalelsene som kommer fra de tillitsvalgte er et tegn på at noe må gjøres, sier Delp.

Han legger til:

– Vi har forhandlet i mange av de lokale sakene, foreløpig uten store resultat. For vår del må vi få en endring i situasjonen, eller så er det i ytterste konsekvens en sak for arbeidsretten. Men det har vi ikke vedtatt enda.