Innenriks

Meningsløst fokus på barndommen

Vi vil aldri finne svaret på hvorfor Anders Behring Breivik ble en massemorder ved å grave i barndommen hans. Det er et meningsløst sidespor, mener rettspsykiater.

Pål Abrahamsen, en av Norges mest erfarne rettspsykiatere, mener at alt fokuset rundt Breiviks barndom og forholdet til moren, går langt utover mandatet psykiaterne har fått for å veilede retten i om Breivik er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

På oppdrag fra Dagsavisen har Abrahamsen lest både den første og andre psykiatri-rapporten. I begge rapportene problematiseres hendelser i Breiviks barndom og oppvekst og forholdet til hans mor og far.

- Det er mulig Breivik var utsatt for noe fælt som gutt, men det vil aldri forklare hvorfor han gikk til det skritt å planlegge og gjennomføre et massemord, sier Abrahamsen.

- Alt det forferdelige mennesker gjør, kan ikke forklares med hva de er blitt utsatt for i barndommen, sier han.

Abrahamsen har forståelse for at det store «vi» higer etter å forstå hvordan en ung, hvit middelklassemann, oppvokst i fredelige og homogene Norge, er blitt som han er blitt. Vi frykter at det vil stå igjen et gapende hull av ubesvarte spørsmål når rettssaken er over: Terroristens mor vil ikke vil forklare seg for retten, og barnepsykiateren, som anbefalte at den fire år gamle gutten måtte flyttes i fosterhjem, får vitne trolig bak lukkede dører i dag.

Lei hvorfor-spørsmålet

- Det kan være sporer av sannhet i noe, og enkelte ting kan henge sammen. Men vi kjenner ikke fullt ut årsakene, og vi vil aldri få vite dem. Det er heller ikke interessant eller relevant for straffeloven. Det retten skal ta stilling til er hvordan Breivik var på tidspunktet for de påklagede handlinger den 22. juli, sier Abrahamsen.

- Jeg er lei av hvorfor-spørsmålet. Vi må snart slutte å spørre hvorfor. Det er som når et barn spør «hvorfor er himmelen blå?» Noe kan forklares med skyer og atmosfæriske forhold. Men den fullstendige forklaringen er mye mer kompleks.

- Men hva tror du da? Hvorfor ble han en massemorder?

- At Breivik er en soldat som kriger for et stort mål. Og en soldat er avhengig av å gjøre soldat-ting, akkurat som Breivik gjorde og bygde seg opp til å bli den 22. juli. Han er ikke den eneste. Mange, også Hitler, synes det var spennende med uniformer, distinksjoner, medaljer og våpen.

«Tilregnelig»

Psykiater Pål Abrahamsen var en av de første som kritiserte psykiatrirapporten til Synne Sørheim og Torgeir Husby og var med på å kreve nye sakkyndige.

Ifølge VG får ikke Sørheim og Husby støtte for diagnosen paranoid schizofreni fra noen av de 10 vitnene fra psykiatrien som skal i retten de neste dagene. Sju av disse er stevnet av Breiviks forsvarere - tre er aktoratets vitner.

Professor Svenn Torgersen i klinisk psykologi, skal vitne i dag etter lunsj. Han har uttalt at Breivik er altfor åndsnærværende til å være psykotisk.

- Mitt inntrykk er at det er en person som definitivt har personlighetsforstyrrelser, en som ønsker å framstå som en som ikke har det, sa han til Aftenposten i april.

Psykiatriprofessor Einar Kringlen kommer mandag morgen som den første av forsvarernes vitner fra psykiatrien. Han støttet den første rapporten, men etter å ha vært til stede i retten i april, snudde han:

- Breivik viser ingen tegn til psykose i retten og må erklæres tilregnelig, sa han til Dag og Tid.

Abrahamsen mener Sørheim og Husebys diagnose på Breivik som paranoid schizofren ikke har noe i rettspsykiatrien å gjøre.

- Spørsmålet er om han var psykotisk i rettspsykiatrisk forstand og derved ute av stand til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen. Da er han ikke er strafferettslig ansvarlig for sine handlinger, men kan få behandling for psykosen i psykiatrien - og i teorien kunne bli frisk.

- Rapporten til Agnar Aspaas og Terje Tørrissen er grundig og mer i tråd med rettspsykiatrisk tenkning. De tar høyde for at Breivik ikke har funnet opp tankegodset, verdensoppfatningen og rare nyord i sitt eget hode. Mange utenfor deler disse oppfatningene. Aspaas og Tørrissen finner ingen tegn til psykose eller sykdom hos Breivik, men de finner alvorlige karakteravvik, eller det som kalles personlighetsforstyrrelser; som manglende empati, narsissisme og grandiose vrangforestillinger. Karakteravvik er personlige egenskaper, ingen sykdom.

Født eller blitt sånn?

- Breivik vet godt hva han har gjort. Han er stolt av å ha gjennomført det verste terrorangrepet i Europa i etterkrigstiden. Han viser ingen anger, og han har sagt at han ville gjort det samme igjen, sier Abrahamsen.

- Er man født med karakteravvik som manglende empati, psykopati eller narsissisme?

- Mange vil nok si at slike karakteravvik er noe man er disponert for å utvikle, særlig hvis de finnes i samme familie.

- Kan personlighetsforstyrrelser behandles?

- Mange har forsøkt, men slike tilstander kan vanskelig kureres med piller eller terapi. Det skriver også Aspaas og Tørrissen, Det er derfor vi trenger samfunnsvern i form av fengsler for å beskytte oss, sier Pål Abrahamsen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Andre psykiatere om Breiviks 
tilregnelighet

Ifølge VG får ikke sakkyndig-paret Torgeir Husby og Synne Sørheim støtte for diagnosen paranoid 
schizofren fra mange 
i fagmiljøet:

Mitt inntrykk er at det er en person som definitivt har personlighetsforstyrrelser, en som ønsker å framstå som ønsker å framstå som en som ikke har det.

Professor i klinisk psykologi Svenn Torgersen som skal vitne. Sagt til Aftenposten i april.

Anders Behring Breivik viser ingen tegn til psykose i retten og må erklæres tilregnelig.

Psykiatriprofessor Einar 
Kringlen til Dag og Tid.

Min konklusjon er 
at jeg ikke oppfatter hans forestillinger som 
psykotiske, men som 
et uttrykk for høyre-
ekstremisme.

Arnhild Flikke, overlege og 
psykiater som undersøkte 
Breivik 9. september i fjor.

Mer fra Dagsavisen